Høyesterett har behandlet spørsmålet om borevisor i konkursbo opptrer helt på egen hånd, uten konsekvenser for bostyrer dersom borevisors arbeid viser seg å være mangelfullt. Roy Nordli ha erfaring som både bostyrer og revisjonssjef, og kommenterer denne viktige prinsippavgjørelsen fra Høyesterett.
Bostyrer oppnevner borevisor i kompliserte konkursboer
Mange bostyrere, som ikke selv har tilstrekkelig økonomisk kompetanse, får ofte oppnevnt en borevisor på Statens regning. Borevisor er alltid en registrert revisor, med 3 eller 5 års utdannelse innen revisjon & regnskap. Problemstillingen er om feil, eller mangelfull borevisjon etc. kan få betydning for bostyrers eget ansvar for en forsvarlig bobehandling, herunder unngå fristoverskridelser mht. foreldelse etc etc. Høyesterett har fastslått nytt prinsipp om identifikasjon mellom bostyrer og borevisor.
Advokat Roy Nordli har siden 2022 er gjesteforeleser innen økonomisk kriminalitet for studenter som skal bli revisor, og trekker frem ulike situasjoner hvor revisor eller regnskapsfører risikerer å bli involvert i økonomisk kriminalitet helt ufrivillig.
Revisors plikter
Statsautorisert revisor skal ha bestått en eksamen som prøver revisors evne til å anvende teoretisk kunnskap i praksis og dokumenterer at vedkommende er egnet til å ha ansvar for oppdrag om lovfestet revisjon. Hovedfokuset er på revidering av årsregnskap i selskaper.
Det stilles krav til skikkethet ved at revisor ikke må utvise en adferd som gir grunn til å anta at vedkommende ikke kan utøve yrket på en forsvarlig måte. Dersom en revisor begår regelbrudd, kan det gi grunnlag for at en revisor anses uskikket.
Revisor skal vurdere om årsregnskapet er i samsvar med gjeldende lovkrav.
Krav til revisors uavhengighet
Revisor skal være uavhengig av den reviderte. Det innebærer at revisor ikke skal utføre lovfestet revisjon hvis det foreligger en tilknytning mellom revisor og den reviderte som utgjør en risiko for egenkontroll, egeninteresse, partiskhet, fortrolighet eller press som er egnet til å svekke tillien til revisor uavhengighet.
Mange tror feilaktig at Finanstilsynet er et klageorgan på revisorer mht. uanvhengighet, noe som ikke er tilfelle.
Revisor kan også bli oppnevnt som borevisor
Det er bostyrer som selv eventuelt må be tingretten om oppnevnelse av en borevisor. Det er ingen liste over borevisorer, og følgelig kan hvem som helst revisor oppnevnes som borevisor. Det er ingen krav til erfaring eller skikkethet, utover at man er registrert revisor. Vi har flere eksempler på at borevisorer påtar seg svært kompliserte konkurssaker, uten praktisk erfaring.
Borevisor skal gjennomgå og kommentere skyldnerens regnskaper og forretingsførsel og å utarbeide en revisjonsinnberetning i den utstrekning bostyreren antar det har betydning for utarbeidelse av innberetning som omfatter straffbare forhold mv. Borevisor skal revidere boets årsregnskap i henhold til god revisjonsskikk og å kontrollere utbetalinger fra boet.
Borevisors arbeid kontrolleres ikke
En borevisor oppnevnes av tingretten. Tingretten er imidlertid en domstol, og ikke et ordinært forvaltningsorgan man kan klage til på eksempelvis en borevisor. Dersom styret i et konkursbo vurdere å klage på en bostyrer, må dette fremsettes for Justisdepartementet, som er overordnet organ til domstolene i Norge.
Finanstilsynet har ikke mandat til å gripe inn i oppnevnelsen av en bostyrer, eller revisors utøvelse av oppdraget som bostyrer pga. borevisor oppnevnes av tingretten.
Ovennevnte innebærer følgelig at en borevisor har betydelig innflytelse på bobehandlingen ifm. en konkurs, samtidig som disse ikke er underlagt noen form for kontroll eller klageorgan.
Fra forvaltningspraksis har man eksempler hvor Finanstilsynet har besluttet at revisor anses uskikket som revisor, og beslutter tilbakekall av revisor tittelen, samtidig som vedkommende fortsetter som borevisor til bobehandlingen er avsluttet.
Viktige ansvarsområdet til en borevisor
Borevisor kan oppnevnes uten noe som helst mandat, og kan da bruke tiden på oppgaver som han selv eller bostyrer synes er viktige.
Dersom borevisor oppnevenes med et mandat, er det typisk at borevisor skal gjennomgå regnskapene for de siste 3 årene og vurdere involvenstidspunkt og mulig forfordeling og omstøtelige forhold, inkluderert transaksjoner med nærstående personer eller selskap de siste to årene før konkursen. Dette var et mandat gitt revisor i "entreprenørkonkursen".
Entreprenørkonkursen blir behandlet i tingretten og lagmannsretten
I skiftesamlingen til entreprenørkonkursen ble det oppnevnt borevisor, med mandat å gjennnomgå regnskaper, vurdere involvenstidspunkt og mulig forfordeling og omstøtelige forhold. mv.
Revisor ble oppnevnt som borevisor i konkursboet den 16.februar 2018. Borevisor utarbeidet en rapport til bostyreren den 22.februar 2019, dvs. over 1 år senere. Borevisor har her, etter over 1 år med analyser og gjennomgang av regnskaper, ikke funnet grunnlag for konkrete utbetalinger som skulle omstøtes.
Bostyrer utarbeider en årsmelding den 26.januar 2019, og bostyrer konkluderer med at de ikke er avdekket traffbare, omstøtelige eller karanteneutløsende forhold.
Bostyrer utarbeider deretter en endelig rapport 16.mai 2019, uten at det er trukket frem konkrete utbetalinger som er krevd omstøtt og tilbakebetalt.
Først den 8.juli 2019 sender borevisor en e-mail til bostyrer, og skriver at det har vært en forfordeling av kredtitorer med 10 millioner kroner til en leverandør. Bostyreren fremmet da krav om erstating for tingretten mot leverandøren, som den 9.mars 2020 ble dømt å betale konkursboet 10 millioner kroner.
Entreprenørens leverandør anførte at kravet på 10 millioner kroner var foreldet jf. foreldelsesfristen i dekningsloven § 5-15:
Boets rett til å kreve omstøtelse foreldes ett år fra åpning av konkurs eller forhandling om tvangsakkord. Fristen beregnes fra åpningen av forhandling om tvangsakkord også hvor forhandlingen er gått over til konkurs i samsvar med konkursloven § 57.
Rett til omstøtelse foreldes likevel tidligst seks måneder fra det tidspunkt da boet eller gjeldsnemnda fikk eller burde ha fått kjennskap til de omstendigheter som ligger til grunn for kravet om omstøtelse, begrenset til 10 år fra åpning av konkurs eller forhandling om tvangsakkord.
Tingretten og lagmannsretten la til grunn at siden borevisor ikke hadde informert bostyrer om at utbetalingen på 10 millioner kroner den 30.oktober 2017, kunne omstøtes før den 8.juli 2019, så kunne ikke foreldelsesfristen på 1 år ha innfruffet så lenge bostyrer fremmet søksmål for tingretten den 19.juli 2019, dvs. 11 dager etter at borevisor gjorde bostyrer oppmerksom på utbetalingen på 10 millioner kroner.
Etter den generelle 1 års fristen for foreldelse, var det gått over 1 år siden Entreprenøren meldte oppbud, den 5.januar 2018. Søksmål ble anlagt først den 19.juli 2019, dvs. nær 1 1/2 år etterpå.
Entreprenøren anket dommen til lagmannsretten, som forkastet anken. Entreprenørern anket da videre til Høyesterett, som omgjorde lagmannsrettens domssluting.
Entreprenørkonkursen behandles av Høyesterett
Saken er prinsipiell, da det verken av lovforarbeider eller rettspraksis, fremgår noe om borevisor må identifiseres med konkursboet.
Dersom bostyrer skal identifiseres med borevisor, innebærer det at borevisors feil og unnlatelser etc. vil "smitte" over på bostyrer, som om det var denne selv som hadde utført arbeidet. Dersom borevisor er involvert i økonomisk kriminalitet, smitter dette følgelig over på bostyrer.
Konkursboet og leverandøren var enig i at dersom konkursboet fikk eller burde ha fått kunnskap om den ekstraordinære betalingen på 10 millioner kroner før 19.januar 2019, dvs. 6 måneder før stevningen den 19.juli 2019, var dette utenfor fristen for omstøtelse i dekningsloven på 6 måneder fra boet fikk kjennskap til utbetalingen på 10 millioner kroner.
Lagmannsretten kom til at bostyrer ikke hadde eller burde hatt kunnskap som kunne føre til omstøtelse av 10 millioner kroner før den 19.januar 2019.
Bostyrer anførte at han ikke fikk kunnskap om utbetalingen før borevisor sendte e-mail om dette den 8.mai 2019, og følgelig var stevning den 19.juli 2019 innenfor 6 måneders fristen.
Spørsmålet er om borevisoren må identifiserast med boet, slik at også det han visste eller burde ha visst, er relevant for når tilleggsfristen tar til å gå.
Høyesterett drøfter om borevisor er omfattet av uttrykket "boet"
Dekningslova inneheld ingen særskild regel som definerer kva for personar som er organ for buet. I NOU 1972: 20 side 305 går det fram at «boet» i dekningslova § 5-15 under konkurs er «skifteretten, bestyreren eller bostyret».
Borevisor er ikke nevnt i forarbeidene til dekningsloven § 5-15, men borevisor kan ikke selv beslutte å omstøte utbetalinger. Det er det bare bostyrer som kan gjøre.
Høyesterett konkluderer med at borevisor ikke er omfattet av uttryket "boet" slik det er brukt i dekningslova § 5-15.
Høyesterett drøfter om borevisor skal identifiseres med boet
Spørsmålet i saken er om man ved vurdering av god tro spørsmålet om omstøteldige omstendigheter hos bostyrer, og så må hensynta borevisors kunnskap om faktiske omstendigheter som ligger til grunn for omstøtelseskravet på 10 millioner kroner.
Ordlyden taler ifølge Høyesterett ikke for identifikasjon mellom borevisor og "boet", som er bostyrer, tingretten og eventuelt kreditorutvalg.
Høyesterett konkluderer imidlertid med at selv om mulig identifikasjon verken er omtalt i ordlyten, forarbeidene eller høyesterettspraksis, kan identifikasjon etter allmenne prinnsipper ikke være utelukket.
Vurderinga av identifikasjon mellom godtrusubjektet og den partstilknytte er brei og samansett. Etter Høyesteretts syn må det mellom anna tas hensyn til hvilken godtroregel det er snakk om, bhovet for den type relasjon det er mellom godtrusubjektet og den partstilknytte, ansvarsområdet til den partstilknytte, om det foreligger plikt til å videreformidle kunnskap, om det er tale om oppgaver godtrusubjektet selv ville ha utført utan den partstilknytte, varigheiten av tilknytingen, graden av selvstendighet og graden av interessefellesskap.
Høyesterett uttaler at
I vurderinga av identifikasjon i saka her, må utgangspunktet takast i arbeidsdelinga mellom bustyraren og burevisoren
Høyesterett uttaler at:
Oppgåva til revisoren etter konkurslova § 90 andre ledd nr. 1 er å gjennomgå og kommentere skuldnarens rekneskap og forretningsførsel og å utarbeide ei revisjonsfråsegn «i den utstrekning bostyreren antar det har betydning for» rapporten frå buet til tingretten etter konkurslova § 120.
Denne rapporten frå bustyraren skal mellom anna gje opplysningar om moglege omstøytelege disposisjonar, sjå § 120 fyrste ledd nr 4.
Høyesterett viser til at etter konkursloven § 101 har konkursskyldner plikt til å gi opplysninger til tingretten, bostyrer, bostyret og borevisor om økonomiske forhold og forretningsforhold før og under konkursen, og at derved revisoren har en sentral rolle i klarlegging av de faktiske forholdene.
Høyesterett uttaler at:
Når konkursdebitor har plikt til å gi informasjon til borevisor, og borevisoren ellers - etter arbeidsfordelingen mellom bostyrer og borevisor - er legitimert og kompetent til å motta opplysninger på vegne av boet fra andre, er det en omstendighet som taler for identifikasjon.
Høyesterett vektlegger borevisors medhjelperrolle
Høyesterett drøfter kort betydning av at borevisor også vil være ansvarlig overfor boet, dvs. kreditorene, ved feil og forsømmelser ifm. bobehandlingen, men vektlegger ikke dette som grunnlag for identifikasjon mellom borevisor og bostyrers kunnskap om omstøtelige forhold.
Høyesterett lander på medhelperrollen som identifikasjonsfaktor:
Den heilt sentrale medhjelparrolla som burevisoren har under buhandsaminga – særleg med omsyn til å identifisere omstøytelege disposisjonar – må etter mitt syn vera avgjerande
Høyesterett konkluderer med at:
Eg er ut frå dette komen til at burevisoren kan identifiserast med konkursbuet i vurderinga av friststart for forelding etter dekningslova § 5-15 fyrste ledd tredje punktum
Høyesterett konkluderer med at bostyrer skal identifiseres med borevisor i konkurs.
Høyesterettsdommen får stor betydning for alle konkursboer hvor bostyrer har oppnevnt en borevisor. Dersom borevisor eksempelvis er funnet usikket av finanstilsynet, eller medvirker til at konkursdebitor får underslå midler av selskapet uten å bli anmeldt, skal følgelig bostyrer ideintifiseres med borevisor sitt arbeid, herunder unnlatelse av å gjøre den jobben man forventer av en bostyrer.
Dette er en reell problemstilling, og vi kjenner til flere saker hvor borevisor er funnet usikket av Finanstilsynet, og derved hatt en avgjørende rolle på bobehandlingen. Herunder at kriminelle aktører knyttet til konkurser har kunnet fortsette med sin virksomhet utenå bli tatt for noe.
Som nenvt ovenfor er det ikke noen krav til en borevisor, uteover at borevisor må være registrert revisor.
Det er ingen krav til skikkethet, som gjelder tilsvarende for oppnevning av bostyrere. Hvilket betyr at frem til Høyesterettsdommen, så har feil og forsømmelser hos en borevisor tidligere aldri fått noen betydning for bostyrer.
Det kan innebære at en bostyrer legger til grunn opplysinger og vurderinger fra en borevisor som er direkte feilaktig, og som viser et mangelfullt skjønn.
Som eksempel fra praksis kan nevnes eksempler der:
borevisor har ikke funnet ut eller omtalt når konkursdebitor ble insolvent, insolvenstidspunktet
borevisor har fått tilgang til konkursdebitors servere, men har unnlatt å se nærmere på innoldet hvor bl.a. omsetning og salg fremgår
borevisor har unnlatt å gjennomgå banktransaksjoner hvor det fremgår at det er betydelige utbetalinger til utenlandske mottakere, som er selskaper kontrollert av konkursdebitor
borevisor har unnlatt å vurdere skatteetatens vurderinger av ulovlig bokføring i regnskapene
borevisor har unnlatt å kommentere underslag til tross for at dette fremgår av regnskapene
borevisor har unnlatt å konferere regnskapsfører eller selskapets revisor med mistanker om underslag forut for konkursen
borevisor unnlater å kommentere forfalsket bevis som er utarbeidet av boet selv
borevisor unnlater å følge hvitvaskingsloven, eller anmelde forhold til Økokrim.
borevisor godkjenner boregnskaper hvor aktiva er utelatt
Ovennevnte er ikke utfyllende, men gode eksempler. Dersom en bostyrer oppnevnter en borevisor, så er et åpenbart at en borevisor kan "styre" en bobehandling i en bestemt retning, eks. at konkursdebitor ikke forfølges, men hvor enkelte leverandører plukkes ut for videre forfølgning. Som i entreprenørsaken, så var det ingen andre utbetalinger enn en utbetaling til en leverandør som ble gjenstand for borevior.
Entreprenøren hadde her utbetalt 1 million kroner til en leverandør den 30.oktober 2017. Konkurs ble åpnet etter oppud, den 5.januar 2018. Først den 8.juli 2019 anfører borevisor at utbetalingen skal omstøtes.
Borevisor ble oppnevnt den 16.februar 2018, og det tok følgelig 1 1/2 år før borevisor anførte at en utbetaling skulle omstøtes; utbetaling til en svært viktig leverandør, og kan fremstå som påfallende!
Hvem var mottaker, og hvorfor tok det 1 1/2 år før borevisor fremmet beskyldninger om at utbetalingen var "ekstraordinær". Det var tross alt gjeld, og leverandøren ble her påført et betydelig tap ifm. konkursen.
Høyesterettsdommen får stor betydning for alle konkursboer hvor det oppnevnt en borevisor.
Borevisors kunnskap skal identifiseres med også bostyres kunnskap konkluderte Høyesterett.
Dersom bostyrers arbeid er kritikkverdig, at det gjøres feil vurderinger mht. omstøtelse, frister mv. så "smitter" dette over på bostyrer. Høyesterett har derved fastslått et viktig prinsipp om at bostyrer skal identifiseres med borevisor i konkurs.
Dersom Finanstilsynet beslutter at en revisor, som også har vært bostyrer, er uskikket som revisor, må det innebære at det er grunnlag for å hevde at alle rapporter og vurderinger som borevisor har utarbeidet som borevisor, må sees bort i fra som en nullitet.
Dette syn har også støtte i rettspraksis fra lagmannsretten. Her var sakens kjerne at ifm. krav om erstatning fra et konkursbo, ble en tidligere revisor oppnevnt som sakkyndig og vitne i saken.
Revisoren var oppnevnt som vitne for saksøker, og hadde i den forbindelse utarbeidet en egen rapport som skulle underbygge at det var grunnlag for erstatningskravet mot saksøkte.
Revisoren anførte i rapporten bl. a. at egenkapitalen i et selskap var feil.
Lagmannsretten viser til at revisoren har lang erfaring som revisor, men at de hadde fått opplysninger fra et annet vitne at han var funnet uskikket av Finanstilsynet, og at bevillingen som revisor var inndrdatt. Lagmannsretten la derfor ikke noen vekt på rapporten til revisoren, og uttalte dessuten at rapporten fremstod som faglig lite seriøst og tendensiøst.
På bakgrunn av rettspkraksis, kan man følgelig fastslå at rapporter og vurderingen som er utført av en revisor som er blitt fratatt sin bevilling av Finanstilsynet, skal anses som en "nullitet", dvs. sees bort i fra som bevis i en sivil rettssak.
Dersom en bostyrer, som i entreprenørsaken, har lagt til grunn vurderinger og kunnskap som borevisoren besitter, vil dette "smitt" over på bostyrer, og måtte medføre at man må se alle vurderinger mht. økoomiske forhold, omstøtelser etc. som er utført av borevisor som bostyrers egne vurderinger.
Dersom en bostyrer har benyttet en borevisor, som er funnet uskikket av Finanstilsynet, vil det måtte innebære at alt arbeid som er utført av borevisor må sees bort i fra.
Det kan gjelde typisk grunnlag for erstatning mot leverandører, erstatning mot konkursdebitor, erstatning mot konkursdebitors nærstående, eller uttalelser om straffbare forhold mot konkursdebitor.
Det innebærer også at bostyrers innberetninger, som er basert på borevisors rapporter, vil måtte sees bort i fra. Dette vil igjen kunne medføre at eks. grunnlaget for konkurskarantene eller straffeforfølgelse mot konkursdebitor vil kunne være basert på uriktig grunnlag, og hvor da domstolene skal se bort fra slike rapporter fra en revisor.
Dersom det allerede foreligger rettskraftig dom mot konkursdebitor, eller vedtak om konkurskarantene, kan forhold knyttet til borevisors arbeid og utførelse medføre grunnlag for gjenopptaking dersom det kan påvises mangler ved borevisors arbeid. Dersom borevisoren i tillegg fratas sin revisorbevilling, så skal ifølge rettspraksis slike forhold vektlegges. Rapporter og materiale som er utarbeidet av en revisor som er fratatt sin bevilling, skal sees bort i fra ifølge rettspraksis.
Wirecard svindelen - EY i Tyskland sier opp mer enn 400 ansatte
Selskapet sier blant annet opp 5 prosent av partnerne i et forsøk på å bedre lønnsomheten i kjølvannet av Wirecard-skandalen: https://www.finansavisen.no/finans/2023/01/26/7980302/ey-i-tyskland-sier-opp-mer-enn-400-ansatte
EY var regnskapsfører for Wirecard, og oppdaget ikke at halvparten av selskapets rapporterte inntjening, samt milliarder av bokførte kontantverdier rett og slett ikke eksisterte.
Triksing med tall, trusler og forbindelser til hemmelige tjenester – historien om Tysklands største finansskandale er nesten ikke til å tro.
Se NRKs reportasje om milliardsvindelen Wirecard her: https://tv.nrk.no/program/KOID21008722
Wirecard sine regnskaper var også revidert av revisor gjennom 20 år, som heller ikke avdekket at regnskapene var uriktige.
Konsenkvensen av at revisor ikke utfører sine oppgaver som man skal, kan ruinere andre mennesker. I Wirecard saken tapte tusenvis av aksjonærer 20 billioner kroner; skrives kr. 20.000.000.000.000
Det er følgelig sikkert at svikt hos revisor kan få katastrofal betydning for aksjonærer, og det offentlige, og mange husker Finanskrisen fra 2008 som nettopp var foresaket av at revisor ikke hadde avdekket feil regnskaper!
Dersom du ønsker bistand fra Økonomiadvokat, kan du kontakte oss via våre hjemmesider https://www.okonomiadvokat.no, eller benytte vårt kontaktskjema.
Roy Nordli har selv erfaring som bostyrer i konkurser, og har bistått klienter som har vært utsatt for omstøtelseskrav og erstatningskrav fra bostyrer som utleder sine vurderinger fra borevisor, som i ettertid har blitt funnet uskikket av Finanstilsynet. Roy Nordli foreleser også i økonomisk kriminalitet for revisor studenter i Norge.
Husk at du også kan ha rett til avokatbistand gjennom din rettshjelpsforsikring, om du da har engasjert advokat før saken har havnet hos namsmannen!
Artikkelen gir uttrykk for skribentens holdninger.
Du kan lese mer om rettshjelp her: https://www.okonomiadvokat.no/rettshjelp
Du kan lese mer her om våre kurs: https://www.okonomiadvokat.no/kurs
Juridiske artikler og kurs
Du finner mange gratis artikler om økonomisk kriminalitet, skatterett og Høyesterettsdommer på vår nyhetsside. Du kan også melde deg på vår kurs her.
Økonomisk kriminalitet
Roy Nordli har økonomisk kriminalitet som spesialisering, og underviser i økonomisk kriminalitet ved Universitetet i Sørøst-Norge. Nordli har profesjonsutdannelse i jus, og er utdannet Diplomøkonom.