Høyesterett avsa 26.sept en historisk viktig dom når det gjelder innsendelse av uriktig merverdiavgiftsoppgave, og har straffesanksjonert dersom all omsetning ikke er medtatt.
HR dommen betyr ny rettstilstand i Norge:
Frem til 26. september 2019 har det ikke vært straffbart dersom selskaper gir uriktige, eller mangelfulle opplysninger i merverdiavgiftsoppgaver som leveres via Altinn.
Fra 26.september 2019 har vi fått en ny, og banebrytende rettsutvikling i Norge. HR-dommen vil medføre at en regnskapsfører som sender inn mangelfull merverdiavgiftsoppgave til Brønnøysundregistrene vil risikere ubetinget fengsel.
Norge har med dette fått den strengeste straffereaksjonen i EU dersom man sender inn feil mereller mangelfull merverdiavgiftsoppgave.
Straff og tilleggsavgift ved uriktig opplysning i merverdiavgiftsoppgaven, mval. § 72:
Den som forsettlig gir uriktig eller ufullstendig opplysning i omsetningsoppgave1 eller i annen oppgave eller forklaring til avgiftsmyndighetene,2 og derved unndrar avgift eller oppnår uberettiget tilbakebetaling av avgift, straffes som for bedrageri etter straffeloven3 §§ 270 og 271. Straffesak for overtredelse av bestemmelsen her hører under tingrett i første instans.
Etter merverdiavgiftsloven § 72 var det krav om forsett. Høyesterett har nå endret skyldansvaret til uaktsomhet.
Høyesterett har den 26. september 2019 besluttet at uriktige opplysninger i samordnet registermelding er staffbart iht. straffeloven 1902 § 166 første og andre ledd.
Høyesterett kom til at dette rammes av straffebudet mot falsk forklaring i straffeloven 1902 § 166, alternativet å gi uriktige opplysninger til offentlig myndighet når opplysningen er
«bestemt til å avgi bevis».
Straffeloven 1902 § 166 har følgende ordlyd:
«Med Bøder eller med Fængsel indtil 2 Aar straffes den, som afgiver falsk Forklaring for Retten eller for Notarius eller i Fremstillinger, han som Part eller Retsfuldmægtig i en Sag fremlægger for Retten, eller som mundtlig eller skriftlig afgiver falsk Forklaring til nogen offentlig Myndighed i Tilfælde, hvor han er pligtig til at forklare sig til denne, eller hvor Forklaringen er bestemt til at afgive Bevis.
Paa samme Maade straffes den, der bevirker eller medvirker til, at en ham vitterlig usand Forklaring i noget af de ovennævnte Tilfælde afgives af en anden.»
Ved tolkningen av bestemmelsen uttalte Høyesterett at det er tilstrekkelig for å rammes av § 166 at opplysningene er ment å inngå som en naturlig del av beslutningsgrunnlaget for den offentlige myndighetens utøvelse av sine oppgaver.
Lovanvendelsesspørsmålet i saken vedrørende innsendelse av årsregnskaper til Brønnøysundregistrene knytter seg til straffalternativet å gi falsk forklaring til offentlig myndighet «hvor Forklaringen er bestemt til at afgive Bevis».
Hva som menes med å avgi falsk forklaring presiseres av Høyesterett som:
Falsk forklaring betyr at man gir en bevisst usann forklaring, jf. HR-2019-599-A avsnitt 45 med videre henvisninger.
Det å gi bevisst uriktige opplysninger i skjemaer og søknader til offentlige myndigheter omfattes av dette, jf. den nevnte dommen fra 2019 avsnitt 46 og Rt-1983-1357 på side 1361, som gjaldt uriktig opplysning i egenerklæring om konsesjonsfrihet. I foreliggende sak er vilkåret oppfylt, i det de innsendte dokumentene inneholdt bevisst uriktige opplysninger om hvem som reelt utgjorde ledelsen i selskapene.
Vilkåret "bestemt til at afgive bevis" tolker Høyesterett utvidende, og bryter derved en etablert lovforståelse og forvaltningspraksis:
Lagmannsretten la ved anvendelsen av vilkåret "bestemt til at agfive bevis" avgjørende vekt på om opplysningene ble innført i registrene etter forutgående materiell kontroll fra registerføreren, og om registreringen ville blitt nektet hvis sannheten var kommet for en dag.
Derimot mente lagmannsretten at Enhetsregisteret ikke kontrollerer hvem som er styremedlemmer i et aksjeselskap, og at de uriktige opplysningene da ikke ville gi grunnlag for registreringsnektelse.
Tilsvarende ble det lagt til grunn at Regnskapsregisteret ikke foretar kontroll utover at årsregnskapet er underskrevet og komplett.
Etter lagmannsrettens syn ble meldingene til disse registrene av denne grunn ikke rammet av § 166.
Høyesterett kommenterer lagmannsrettens lovanvendelse:
Slik jeg forstår lagmannsrettens resonnement, bygger det på at de falske opplysningene må ha hatt betydning for registreringen og at dette bare er tilfellet der registerføreren foretar kontroll av innsendte opplysninger og, dersom opplysningene er uriktige, kan nekte registrering.
Og fortsetter:
Brønnøysundregistrenes oppgave er å sørge for sikker, brukervennlig og effektiv registrering og tilgjengeliggjøring av informasjon. Forutsetningen for at registrene kan oppfylle sin myndighetsoppgave er at registrene gir korrekt informasjon, og grunnlaget for dette er de opplysninger som gis av brukerne.
Når innføringen i registeret skjer etter forutgående kontroll, treffes det en avgjørelse om innføring i registeret. Men § 166 kan ikke gis et så snevert anvendelsesområde.
Registrering som skjer på grunnlag av en automatisert og maskinell prosess, sluttfører registreringsprosessen og utføres av registeret i kraft av lovgrunnlaget, og opplysningene som sendes til registeret er følgelig ment å inngå som en naturlig del av beslutningsgrunnlaget for utøvelsen av denne myndighetsoppgaven.
Etter mitt syn kan det da ikke være tvil om at opplysninger som gis i samordnete meldinger til Foretaksregisteret og Enhetsregisteret, og
årsregnskaper som sendes til Regnskapsregisteret, må anses å være opplysninger som er
«bestemt til å avgi bevis».
Konsekvensen av Høyesteretts dom:
Den person som sender inn feil merverdiavgiftsoppgave til Altinn, risikerer nå ubetinget fengselsstraff. Det er den som sender inn opplysningene som risikerer straff.
Om straffeutmålingen uttaler Høyesterett:
Det foreligger ikke avgjørelser fra Høyesterett som gir veiledning for straffutmålingen.
Etter min mening leder de synspunktene jeg har gitt uttrykk for, til at det i alminnelighet bør reageres med en kort ubetinget fengselsstraff allerede ved en enkelt falsk registermelding til Brønnøysundregistrene.
I saken som Høyesterett konkret behandlet, gjaldt 25 foretaksmeldinger som ble ansett som falsk, og en strafferamme på 7- 8 måneder anfører Høyesterett i den konkrete saken at er et passende nivå.
Den som for fremtiden sender inn feil merverdiavgiftsoppgaver til Altinn, som nå alle er pålagt å benytte, risikerer følgelig fengselsstraff på fra 14 dager og oppover dersom registermeldingen er uriktig.
Anbefaling Økonomiadvokat:
Den som påtar seg å sende inn merverdiavgiftsoppgaver etc. bør gjennomføre en kontroll av at oppgaven er korrekt, og at all omsetning er medtatt.
Det er et nødvendig tiltak for å unngå at man i ettertid blir dømt til fengsel fordi man har innsendt en mangelfull merverdiavgiftsoppgave som etter Høyesteretts syn nå vil anses som dokumetfalsk.
Brønnøysundregistrene har aldri foretatt noen signaturkontroll etc. opp mot firmaattest
Som også lagt til grunn av Høyesterett, så har Brønnøysundregistrene aldri hatt ansvar for noen noen realitetskontroll av det som registerføres. Vi tok selv opp problemstillingen ifm. at Brønnøysundregistrene hadde tinglyst en factoringavtale som var signert av feil person. Brønnøysundregistrene v/underdirektøren svarte da at
Vi viser til din e-post av 30.september angående signering av factoringavtale.
Løsøreregisteret foretar ingen signaturkontroll opp mot firmaattesten når det gjelder factor/panthaver. Vi kontrollerer bare at det er noen som har skrevet under på vegne av factor og forutsetter at den/de kan representere factor.