Roy Nordli, har vært autorisert regnskapsfører i 25 år, og kommenterer her hvordan regnskapsfører ble holdt økonomisk ansvarlig av et forsikringsselskap for penger som en advokat hadde underslått.
Forsikringsselskapet hadde forsikret advokaten, men da deres kunde gjorde feil, krevde de erstatning av regnskapsføreren. Saken viser en ny trend i Norge mht. ansvar for regnskapsførere.
Nærmere om klientmiddel-saken:
Advokatens forsikringsselskap, en NUF registrert filial i Norge av selskap i Luxemburg, krevde nylig 1o millioner kroner i erstatning av regnskapsfører etter at advokaten hadde underslått et slikt beløp fra klientkonto (klientmiddel saken).
Et mindre regnskapsfirma i Bergen, med 12 millioner kroner i årsomsetning, ble saksøkt for kr. 10 millioner kroner av forsikringsselskapet etter at forsikringsselskapet måtte dekke 8 millioner kroner til personer som hadde tapt penger.
Advokatens forsikringsselskap utbetalte først 8 millioner kroner i erstatning
Ettersyn hos advokat avdekket blandt annet at klientmidler fra flere klienter var blandet sammen. Det var også foretatt motregninger mot klientmilder og overføring mellom klientkonti uten dokumentasjon. Videre ble det avdekket at advokaten i perioder med underdekning på klientkonto utførte kontantuttak og overføringer til egen driftskonto.
Advokatens forsikringsselskap mottok og dekket en rekke krav fra advokatens tidligere klineter. Til sammen var det frem til desember 2017 utbetalt i underkant av 8 millioner kroner.
Advokatens forsikringsselskap gikk deretter til søksmål mot regnskapsfører, med krav på 10 millioner kroner
Ved stevning til Bergen tingrett 21. desember 2017 gikk forsikringsselskapet til sak mot
Regnskapsbyrået og Tryg Forsikring AS.
Regnskapsbyrået var regnskapsfører for advokaten og hadde sin ansvarsforsikring i Tryg Forsikring AS. Advokatens forsikringsselskap anførte i stevningen at hvis
bokføringen hadde vært korrekt, ville mislighetene vært avdekket tidligere med den følge
at advokat-og eiendomsmeglervirksomheten ville blitt stoppet. Dette ville igjen begrenset
advokatens forsikringsselskap sitt tap i form av forsikringsutbetalinger.
Advokatens forsikringsselskap nedla påstand om erstatning oppad begrenset til 10 000 000 kroner.
Bokføring av klientmilder er ikke regulert i regnskapsloven
Advokaters behandling og regnskapsføring av klientmidler/betrodde midler er regulert i advokatforskriften kap. 3 og 3 a, ikke i bokføringsloven eller regnskapsloven.
Dersom regnskapsfører bryter advokatforskriftens bokføringsregler, dvs. ikke bokfører advokatens underslag i regnskapet, så må regnskapsfører regne med erstatte klientens tap hos sin advokat sitt forsikringsselskap - enten det er Norskeid eller NUF registrert i Norge.
Norske filialer av forsikringsforetak som har sitt hovedsete i et annet land utenfor Norge (AIG, IF, Tryg, AXA etc. se oversikt over 170 forsikringsselskaper med NUF i Norge her) , er primært underlagt tilsyn av tilsynsmyndigheten i det landet hvor forsikringsforetaket har sitt hovedsete, og Finanstilsynet Norge blander seg derfor ikke inn i den norske forsikringsvirksomheten. Finanstilsynet er videre et tilsynsorgan, og ikke et klageorgan for publikum, og behandler følgelig heller ikke klager mot norske filialer av forsikringsforetak registrert i eksempel Luxemburgh eller annet EU/EØS Land dersom man er uenig i søksmål mot regnskapsførere i Norge siden dette er ukjent fra tidligere rettspraksis.
Regnskapsførerforeningen har for øvrig ikke kommentert denne problemstillingen, og er trolig en ny, men vesentlig utvikling som er ukjent også for regnskapsførere i Norge.
Norske filaler av forsikringsforetak er rettslig regulert i andre EU-land, og Høyesterett kom i sak HR-2020-2175-A frem til at Luganokonvensjonen ikke ga grunnlag for at et søksmål mot et dansk forsikringsselskaps konkursbo for å få fastslått at det var grunnlag for krav under yrkesskadeforsikring, kunne anlegges ved Bergen tingrett.
Etter Høyesteretts syn kom konkursunntaket i konvensjonens artikkel 1 nr. 2 bokstav b til anvendelse på søksmålet. Tidligere høyesterettsavgjørelser om konkursunntaket måtte forstås dithen at et slikt søksmål ikke hadde «tilstrekkelig tilknytning til Norge», jf. tvisteloven § 4-3. Søksmålet måtte derfor avvises fra Bergen tingrett.
NUF registrerte forsikringsselskaper driver følgelig virksomhet i Norge, men hvor virksomheten er underlagt den lovgivning i det land hvor selskapet er registrert. Det vil alltid fremgå av www.brreg.no hvor morselskapet er registrert. Dette er ikke nødvendigvis eierselskapet, da det kan være i USA eller andre land.
Det NUF registrerte forsikringsselskapet i denne saken ble påført et tap på ca. 10 millioner kroner, etter at de måtte dekke et tilsvarende beløp som deres klient (advokat) hadde underslått. Forsikringsselskapet valgte da å holde regnskapsfører erstatningsansvarlig for hele forsikringsutbetalingen, og saksøkte regnskapsførerselskapet fra Bergen for samme beløp.
Advokatforskriften regulerer bokføring for regnskapsfører
Autoriserte Regnskapsførere bør etter saken fra Bergen tingrett tenke seg grundig om før man påtar seg å føre klientmidler iht. advokatforskriften, og derved plikter å følge advokatforskriften kap. 3 og 3 a, hvor det stilles følgende krav:
§ 3-1.Oppbevaring og forvaltning av betrodde midler (klientmidler)
En advokat plikter å holde betrodde midler (klientmidler) atskilt fra egne midler og andre midler som ikke tilhører klienter. Som klientmidler regnes alle penger som betros advokaten, herunder mottatt forskudd på utlegg og salær. Som klientmidler regnes også verdipapirer av enhver art herunder aksjer, obligasjoner, pantobligasjoner, bankbøker, gjeldsbrev og andre verdigjenstander som advokaten mottar til oppbevaring eller forvaltning.
Klientmidler kan bare utbetales eller utleveres til vedkommende klient eller for vedkommendes regning.
Regnskapsførere som påtar seg å bokføre klientmidler for advokater må følgelig ha rutiner og prosedyrer for å ivareta følgende:
Kartlegge hva som anses å være klientmidler i advokatens virksomhet
Kartlegge og ha løpende oversikt over mottatt forskudd på utlegg
Kartlegge og ha løpende oversikt over mottatt forskudd på salær
Behandle avgiftsmessig forskudd på utlegg og salær
Balanseføre forskudd og utlegg iht. regnskapsloven og bokføringsloven
Balanseføre forskudd og utlegg mot kundereskontro til advokaten
Kartlegge og ha oversikt over verdipapirer av enhver art, herunder aksjer, obligasjoner, pantobligasjoner, bankbøker gjeldsbrev og andre verdigenstander som advokaten mottar til oppbevaring eller forvaltning.
Dokumentere med kvittering alle utbetaling til vedkommende klient
Dokumentere med kvittering og fullmakt utbetalinger til andre for klientens regning
Regnskapsfører må i tillegg til å ivareta kravene i avokatforskriften også ivareta krav som fremgår av bl.a. Personvernloven/GDPR og hvitvaskingsloven, i tillegg til regnskapsloven, bokføringsloven med forskrifter.
Regnskapsførers plikter er også omfattet av hvitvaskingsloven § 4 (2), hvor man etter hvitvaskingsloven § 7 plikter å ha en virksomhetsinnrettet risikovurdering:
Rapporteringspliktige skal identifisere og vurdere risikoen for hvitvasking og terrorfinansiering knyttet til sin virksomhet.
Ved risikovurderingen etter første ledd skal den rapporteringspliktige blant annet ta i betraktninga)egen virksomhet, herunder særlig virksomhetens art og omfangb)virksomhetens produkter, tjenester og kundeforholdc)type kunder og kundegrupperd)geografiske forhold
Rapporteringspliktige skal særskilt vurdere risikoen for hvitvasking og terrorfinansiering før nye produkter og tjenester tilbys og før ny teknologi tas i bruk.
Rapporteringspliktiges risikovurderinger skal tilpasses virksomhetens art og omfang.
Risikovurderingene skal dokumenteres, holdes oppdatert og stilles til rådighet for tilsynsmyndigheten.
Klientkonto hos advokater innebærer følgelig at regnskapsfører må foreta risikovurderinger og dokumentere disse, som er forpliktelser som kommer i tillegg til krav iht. regnskapsloven og bokføringsloven.
Hvitvaskingsloven regulerer også i § 10 en plikt til å gjennomføre kundetiltak for større transaksjoner:
(1) Rapporteringspliktige skal gjennomføre kundetiltak ved
a)etablering av kundeforholdb)transaksjoner for kunder som rapporteringspliktig ikke har et etablert kundeforhold til, som gjelder minst
100 000 kroner
8 000 kroner, når transaksjonen utgjør en pengeoverføring som nærmere definert av departementet i forskrift
16 000 kroner, for rapporteringspliktige som nevnt i § 4 annet ledd bokstav gc)mistanke om hvitvasking eller terrorfinansiering
Alle type transaksjoner som omfattes av hvitvaskingsloven § 10 må nødvendigvis bokføres i regnskapet, og dersom advokaten har engasjert en regnskapsfører, er det regnskapsfører som er ansvarlig for bokføring av transaskjonene.
Forutsetning for korrekt håndheving av hvitvaskingsloven av advokatens regnskaper er følgelig at bokføring av alle klientmidler er korrekt, og ajourført.
Konsekvens av mangelfull bokføring av advokatens klientmidler for advokaten
En advokat som ikke følger advokatforskriften mht. bokføring av klientmidler, risikerer å bli fratatt sin advokatbevilling.
Advokater er imidlertid ansvarsforsikret, og dersom forsikringsselskapet må utbetale erstatning til den som er blitt skadelidende mht. feil bruk av klientmidler, kan ikke skadeforsikringsselskapet kreve regress av advokaten ref. generelle forsikringsvilkår for advokater. I denne saken fant det NUF registrerte forsikringsselskapet det hensiksmessig å kreve at regnskapsfører skulle erstatte forsikringsselskapets tap.
Hva risikerer regnskapsfører når advokaten har levert mangelfulle bilag mht klientontoen?
Regnskapsfører som har påtatt seg å bokføre klientmidler for advokaten, risikerer å komme i personlig ansvar ved at forsikringsselskapet går til regress søksmål mot regnskapsfører, og ikke mot advokaten som ikke har fulgt advokatforskriften mht. bruk av klientmidler.
Nærmere om Klientmiddel saken:
Dette var tilfelle i den såkalte Klientmiddel, saken hvor det utenlandske forsikringsselskapet som hadde forsikret en advokat mot brudd på bl.a. advokatforskriften om klientmidler, gikk til regress søksmål mot regnskapsfører for brudd på regnskapsføres plikter som jo nettopp omfatter plikt til å bokføre korrekt klientregnskap for advokaten.
Som grunnlag for erstatningskrav på 10 millioner kroner mot regnskapsføreren anførte det utenlandsregistrerte forsikringsselskapet i Norge bl.a. følgende jf. tingretten:
hvis bokføringen hadde vært korrekt, ville mislighetene vært avdekket tidligere med den følge at advokat- og eiendomsmeglervirksomheten ville blitt stoppet. Dette ville igjen begrenset "FORSIKRINGSELSKAPETS" tap i form av forsikringsutbetalinger.
Ansvarsgrunnlaget for erstatningskravet som ble anført av det utenlandsregistrerte forsikringsselskapet var følgelig at bokføringen ikke var korrekt, og kan trolig skyldes en rekke forhold i praksis; alt i fra mangelfull dokumentasjon og overføringer mellom klientkontoer som ikke er foretatt iht. instruks fra advokatens klient etc, som som jo også har krav om at advokaten bevarer taushet om klientforholdet. Også overfor en regnskapsfører.
Erstatningskravet avhenger av advokatens skade og ikke regnskapsførers omsetning
Erstatningskravet mot regnskapsfører tilsvarte ca 90% av årsomsetningen, og det er følgelig høy risiko for at regnskapsførerselskapet går konkurs dersom man blir holdt ansvarlig for advokatens feil, samtidig som man ikke har tegnet egen ansvarsforsikring som dekker kravet fra det utenlandsregistrerte forsikringsselskapet i Norge.
Hvorvidt regnskapsfører har tegnet en tabbeforsikring som kommer til anvendelse i en slik sak kjenner vi ikke til, men forsikringsselskapet til regnskapsfører kan trolig iht. vilkårene holde regnskapsfører personlig ansvarlig iht. ulovfestet culpa selv om det ikke fremgår av forsikringsvilkårene.
Avsluttende bemerkninger fra advokat og diplomønom Roy Nordli
Dersom en regnskapsfører skal påta seg å bokføre klientmidler for en eller flere advokater bør man sette seg grundig inn i kravene i advokatforskriften, hvitvaskingsloven, GDPR og regnskapslovgivningen - før man påtar seg et slikt oppdrag. Videre bør man sette seg grundig inn i egne forsikringsvilkår mht. hva som dekkes dersom man blir saksøkt av advokatens forsikringsselskap for ikke å ha bokført klientmidler korrekt - som jo er vanskelig å gjøre korrekt dersom grunnlaget er feil!
Dersom man har satt seg grundig inn i regelverk og forsikringsvilkår, gjenstår en risikovurdering av egen virksomhet. Herunder kartlegge risiko og sannsynlighet for at det i fremtiden kan oppstå feil med klientmidler - bevisst eller ubevisst av advokaten som regnskapsfører kan holdes ansvarlig for.
Når ovennevnte er utført, må man gjøre som forsikringsselskapene ville ha gjort; prise regnskapsføring av klientmidler ut i fra arbeidsmengde og RISIKO.
Budskapet til regnskapsførere etter klientmiddel saken er følgelig at:
Siden bokføring av klientmidler tilhørende advokat kan medføre erstatningskrav på flere millioner kroner for regnskapsfører, relatert til relativt få transaksjoner som skal bokføres, kan kanskje "rett pris" ut i fra risikovurderingene bli kr. 10 000 pr. transaksjon!
Dersom regnskapsfører ikke får betalt for risikoen, så bør man vurdere å ikke påta seg en slik risiko!
Man bør i stedet overlate risikoen til advokaten selv og dennes forsikringsselskap!
Klientmiddel dommen vil trolig medføre at prisen på bokføring av klientregnskap vil skyte i været!
Artikkelen gir uttrykk for forfatterens holdninger.
Roy Nordli har vært autorisert regnskapsfører i 25 år, og kjenner derfor godt til hvordan regnskaper skal bokføres, og hvordan klientkontoer skal føres. Nordli er også sertifisert Quality Auditor, og ser at når det svikter i forsikringsselskapets oppfølging av sin kunde mht. dennes kvalitet, og kunden begår kriminelle handlinger, så vil ikke forsikringsselskapene lenger uten videre påta seg det økonomiske ansvaret for det objekt de har forsikret. Dersom det er en regnskapsfører for advokaten, er nå holdningen at regnskapsfører bør holdes økoonomisk ansvarlig for straffbare handlinger begått av en advokat. Det samme vil følgelig gjelde for feil hos både banker, revisorer og andre med klientkonto.