Roy Nordli i Økonomiadvokat kommenterer her Skatteetaten sitt vedtak om at tips til servitører etc. nå skal anses som virksomhetsinntekt. Det vil medføre økt skatt for servitørene.
Skatteetaten har som eneste land i EU bestemt at tips man gir til servitører etc. i stor grad må behandles rettslig som virksomhetsinntekt som skal beskattes på virksomhetens hånd jf. skatteloven § 5-30.
Skatteetaten har nylig utvidet tolkning av hva som anses som fordel vunnet ved virkomshet - såkalt virksomhetsinntekt.
Bestemmelsen i skatteloven § 5-30 Fordel vunnet ved virksomhet har følgende ordlyd:
(1) Fordel vunnet ved virksomhet omfatter blant annet fordel vunnet ved omsetning av varer eller tjenester, realisasjon av andre formuesobjekter i virksomheten og avkastning av kapital i virksomheten.
(2) Ved realisasjon av formuesobjekt gjelder særregler i kapittel 9.(3) Inntekt vunnet ved virksomhet omfatter også ytelser som nevnt i § 5-10 c som erstatter virksomhetsinntekt.
(3) Inntekt vunnet ved virksomhet omfatter også ytelser som nevnt i § 5-10 c som erstatter virksomhetsinntekt.
(4) Som inntekt vunnet ved virksomhet regnes også midler overført fra premiefond i medhold av lov om foretakspensjon §§ 10-4 og 15-3 tredje ledd siste punktum og midler overført fra innskuddsfond i medhold av innskuddspensjonsloven §§ 9-4 og 13-3 annet ledd. Tilsvarende gjelder for midler overført fra premiefond i en kommunal pensjonsordning i medhold av forsikringsloven § 10-12.
Tips til servitører er nå delvis å anse som virksomhetsinntekt - 80 års skattepraksis er nå endret.
Skattetaten har nylig utredet spørsmål om tips til servitører, og har bestemt at rettslig sett er deler av tips å anse som virksomhetsinntekt, dvs. inntekter som virksomheten beskatter på lik linje med alle andre inntekter.
Tipsing kan forekomme i servicenæringen generelt, men er etter skatteetatens erfaring desidert mest utbredt i restaurantbransjen, herunder i barer og lignende serveringssteder. Andre steder hvor tipsing typisk kan finne sted er drosjenæringen, rombetjening på hotell, pizzabud o.l.
På bakgrunn Skatteetatens endring av loven, har har domstolen besluttet at tips til servitører ikke er anse som noen gave til servitørene (som det har vært i 80 år), og fremgår av sak 20-182651TVI-OTIR/01, Servitør-dommen.
Gjeldende rett fra Skatteetatens utredning:
4.1 Innledning
Tips er skattepliktig for mottakeren som fordel vunnet ved arbeid, jf. skatteloven2 § 5-1 (1) jf. § 5-10.
Takseringsreglene har retningslinjer for skattemyndighetenes skjønnsfastsettelse dersom tips ikke er oppgitt i skattemeldingen, eller er oppgitt med et lavere beløp.
Etter disse bestemmelsene settes tips skjønnsmessig til 3 prosent av rapportert lønn. Reglene gjelder ikke for prosentlønnet serveringspersonale. Reglene er ment som en rettesnor og er ikke bindende for skattemyndighetene. Skatteforvaltningsloven § 12-2 (1) gir hjemmel for skjønnsutøvelse, og i annet ledd bestemmes at skjønnet "skal settes til det som framstår som riktig ut fra opplysningene i saken."
Det har tidligere vært noe ulik praksis om det foreligger rapporteringsplikt for arbeidsgiverne når arbeidstakerne mottar tips. I en uttalelse fra januar 2016 la imidlertid Skattedirektoratet til grunn at det basert på en tolkning av dagens regelverk og praksis bare foreligger plikt for arbeidsgiveren til å foreta forskuddstrekk, beregne arbeidsgiveravgift og lønnsrapportere tips for prosentlønnet serveringspersonale. Arbeidsgiveren skal for slike ansatte legge til én prosent av den delen av omsetningen som vedkommende innkasserer betaling for. For fastlønnede har arbeidsgiveren i henhold til uttalelsen fra 2016 ingen plikt til å rapportere, foreta forskuddstrekk eller beregne arbeidsgiveravgift.
4.2 Skatteplikten
Tips er utvilsomt skattepliktig. Skatteloven § 5-1 (1) bestemmer at ”enhver fordel vunnet ved arbeid” anses som skattepliktig inntekt. Arbeidsbegrepet er ikke nærmere definert i loven, men skatteloven § 5-10 gir en ikke-uttømmende liste med eksempler på hva som er omfattet. I denne listen angis blant annet "drikkepenger" (tips) som eksempel på slik inntekt som er omfattet av arbeidsregelen.
Skatteplikten omfatter tips som den ansatte mottar via arbeidsgiveren, så vel som tips mottatt fra kunder. Det har ingen betydning for skatteplikten hvordan tips utbetales eller gjøres opp. Det har heller ingen betydning for skatteplikten om arbeidstakeren er på prosentlønnsordning eller på annen lønnsordning.
Hva gjelder omfanget av skatteplikten følger det av grunnleggende prinsipper i skatteretten at hele bruttoinntekten er skattepliktig. Dette innebærer at det samlede beløpet som arbeidstakeren faktisk har mottatt i tips er skattepliktig i sin helhet.
På bakgrunn av ovennevnte mente Skatteetaten at skatteloven § 5-1 om virksomhetsinntekt må endres.
5.3.2 Skatteplikt
Som nevnt under 4.2 over er tips skattepliktig som ”fordel vunnet ved arbeid”, jf. skatteloven § 5-1 (1), jf. også den ikke-uttømmende listen i § 5-10 med eksempler på hva som er omfattet, herunder "drikkepenger".
Det er derfor ikke nødvendig å gjøre noe med skattelovens hjemmel for beskatning. Skattedirektoratet anbefaler likevel at man korrigerer ordlyden i § 5-10 slik at den benytter begrepet "tips" og ikke "drikkepenger", som må anses som et utdatert begrep.
6.1 Konsekvenser for arbeidsgiverne
Etter gjeldende regelverk betales ikke arbeidsgiveravgift på tips, unntatt for prosentlønnet serveringspersonale. Når arbeidsgiverne etter forslaget må beregne arbeidsgiveravgift også på tips betyr det at avgiften skal beregnes av et høyere beløp enn før, og i tillegg er dette påslaget bestemt av tredjeparter.
Det kan synes problematisk at arbeidsgiveren derved må betale avgift også på beløp han tilsynelatende ikke har kontroll over. Skattedirektoratet mener imidlertid at også tips er en del av den samlede avlønningen som arbeidstakeren mottar.
Tips mottas i arbeidstiden og på arbeidsgiverens sted (eller ev kjøretøy), og arbeidsgiveren kan etter vår oppfatning ikke bare bestemme hvordan tips skal fordeles i bedriften, men også om deler av innkommet tips inngå som del av virksomhetsinntekten. Etter Skattedirektoratets syn kan det derfor ikke legges avgjørende vekt på at det er tredjeparter som ved sin tipsing har påvirket grunnlaget for arbeidsgiveravgift.
På bakgrunn av Skatteetatens nye vurdering av tips som virksomhetsinntekt, har domstolen nylig vurdert hvorvidt tips hadde gavehensikt eller ikke, og konkluderte med at tips til servitører ikke er gave, og begrunner dette med at:
Saksøkerne har anført at gjestens giverhensikt er til hinder for trekk, ettersom giverhensikten kun omfatter gave til de ansatte, og ikke til virksomheten.
Retten mener dette synspunktet ikke er helt treffende. For det første mener retten fremgår av fremlagte undersøkelser om tips i saken at gjesten i mange tilfeller ikke har noen klar giverhensikt, men tipser for å overholde sosiale normer og forventninger.
Dernest mener retten at synspunktet om giverhensikt også er vanskelig å legge vekt på, ettersom de fleste som tipser neppe er bevisst de avgiftskostnadene som tips etter de nye reglene innebærer.
Selv om det legges til grunn at den gjennomsnittlige tipsende gjest ikke ønsker å gi noen gave til virksomheten gjennom tipsen, så er det heller ikke noen holdepunkter for at giverhensikten omfatter et ønske om å påføre virksomheten ekstra kostnader.
Oppsummering advokat Roy Nordli:
Det er derved fastslått at tips til servitører for det første ikke er en gave, og dernest at det må anses som virksomhetsinntekt. Det betyr nødvendigvis at det også skal beregnes merverdiavgift av tips til servitører.
Norsk skattelovgivning er derved i motstrid med skattelovgivningn i EU, hvor ingen del av tips anses som virksomhetsinntekt slik tilfelle nå er blitt i Norge. Domstolen kom frem til at ca. 50% av tipset måtte anses som virksomhetsinntekt, men dette tallet vil kunne variere.
Du kan laste ned hele utredningen fra Skatteetaten her.
Roy Nordli er utdannet jurist og diplomøkonom, og har skatterett som spesialfag fra Universitetet i Bergen. Nordli underviser også i økonomisk kriminalitet ved Universitetet i Sørøst-Norge, og har jobbet som kemner i flere år. Nordli har lang erfaring fra å avdekke økonomisk kriminalitet, som også går utover Skatteetaten og det offentlige.