Roy Nordli i Økonomiadvokat ser her nærmere på servitør-dommen, og hvilken skattemessige konsekvenser dette får for tusenvis av ansatte.
Ifølge Økonomiadvokat medfører dommen at servitørene bare får utbetalt 35% av mottatte tips.
Oslo tingrett har i ny dom (7.juni 2021) tilsidesatt 80 års praksis fra restaurantbransjen, hvor tips uavkortet gikk til servitøren, og har avgjort at tips rettslig sette ikke er gitt med gavehensikt til servitøren da mere nå går til eierne og det offentlige.
Bakgrunn: Regjeringen økte skatt for servitører fra 2019
Se vår tidligere blogg om konsekvensen av at regjeringen innførte skatteplikt og rapporteringsplikt
på alle "tips og fordeler" i et arbeidsforhold fra og med 2019.
Arbeidsgiver fikk da en plikt til å innrapportere alle naturalytelser i A-meldingen. En regelendring som medførte at tips som du som restaurantgjest gir til servitøren gikk fra å være skattefritt for servitøren, til å bli skattepliktig.
Les artikkelen "Økt skatt for servitører og nordsjøarbeidere fra 2019".
Konsekvens av regjeringens endring av skatteloven er blant annet at kostnader til arbeidsgiveravgift og administrasjon, regnskapsfører, advokater etc. kan fratrekkes tipset, og resterende utbetales netto etter fratrekk for skatt.
Dersom en servitør etter 2019 mottar kr. 100,- i tips i løpet av arbeidsdagen, skal "fordelen" beskattes som vanlig lønn. Skattesats på lønn inntil kr. 600 000,- var i 2019 og 2020 på 28,7%, dvs. at servitøren etter regelendringen kunne forvente å få utbetalt ca. 69% av tipset.
Men slik gikk det ikke!
Servitør dommen endrer på 80 års praksis
Oslo tingrett avsa den 7.juni 2021 dom i servitør saken, som gir en rettslig avklaring av hvor mye servitøren har rett til å beholde selv av et tips på eks. kr. 100,- etter at staten og arbeidsgiver har tatt sitt!
Bakgrunn for saken var at regjerningen innførte skatt på alle tips fra og med 2019, samtidig som de påla arbeidsgiveren å innrapportere tips som lønn på servitøren. Frem til 2019 inngikk ikke tips i grunnlaget for arbeidsgiveravgift, og det var servitørens egen ansvar å oppgi tips til beskatning.
Etter at Regjeringen påla arbeidsgiver å innrapportere tips på A-meldingen som lønn, medførte dette at tips ble registrert i lønnssystemet. Noe som tar tid for en arbeidsgiver å håndtere, og som arbeidsgiver mente at servitøren var den nærmeste til å dekke kostnader til advokater, regnskapsførere, revisorer, controller etc. som regelendringen medførte. Derav Servitør saken, hvor arbeidsgiver til flere servitører krevde kompensasjon i mottatt tips.
Fra servitør-dommen hitsettes
I forbindelse med regelendringene innhentet NHO Reiseliv i november 2019 en juridisk betenkning fra advokatfirmaet Wiersholm, og utarbeidet en veiledning til sine medlemmer for praktisk håndtering av de nye reglene.
Blant annet på basis av denne veiledningen, innførte både Hotel Bristol og Oslo Plaza Hotel ordninger hvor det, før beregning av forskuddstrekk og utbetaling til de ansatte, ble gjort et prosentmessig fratrekk i tipsen til dekning av feriepenger, pensjonsinnskudd, arbeidsgiveravgift og administrasjonsomkostninger.
Ved Hotel Bristol utgjør dette trekket til sammen 26,5% av den innkomne tipsen, hvorav trekket for arbeidsgiveravgift utgjør ca. 10,5%, og trekket for administrasjonskostnader 5%. Ved Oslo Plaza Hotel utgjorde trekket i henhold til skriftlige pålegg 50% den første tiden etter ikrafttredelsen av de nye reglene, men ble senere redusert til 40%.
På bakgrunn av veiledningen som ble utarbeidet av advokatfirmaet, har enkelte hotell trukket 40-50% i perioder etter 1.januar 2019 i tips som er gitt.
Når du har gitt kr. 100 i tips fra og med 1.januar 2019, har ny praksis medført at inntil kr. 50,- er gått til dekning av administrasjon, skatt for arbeidsgiver på tipset, feriepenger og pensjonsinnskudd.
Servitørdommen endrer over 80 års praksis mht. retten til tips
Servitørene viste til at det var rundt 80 års praksis for at servitører mottar tips i sitt arbeid, og tipsen har frem til 2019 alltid gått uavkortet til de ansatte.
Retten la ikke vekt på 80 års praksis, og skriver i dommen at
Tips (tidligere også omtalt som «drikkepenger») har en lang historikk i restaurantbransjen, og utgjør en spesiell form for tillegg til lønnen i bransjen, i form av frivillige gaver fra gjester.
Videre at
På bakgrunn av at praksis/sedvane om å beholde mottatt tips udelt over lang tid ikke ble ansett å være beskyttet en del av arbeidsavtalen i Theatercafe-dommen, utviklingen med generell nedgang i tips siden Theatercafe-dommen ble avsagt, og den endringen i arbeidsgivers ansvar knyttet til tips-håndtering som ble innført ved lovendringen fra 1.januar 2019, mener retten at heller ikke sedvanen for å motta tips hos servitørene med lang ansettelsestid ved Hotel Bristol er tilstrekkelig til at forventingen om tips kan anses beskyttet som en del av arbeidsavtalen.
Forventningene kan dermed heller ikke anses beskyttet som avtalevilkår for de øvrige saksøkerne, som har både har en kortere og mindreomfattende tipstradisjon enn servitørene ved Hotel Bristol.
Domstolen legger til grunn at restaurantgjesten ikke gir tips med gavehensikt
Fra dommen hitsettes
Saksøkerne har anført at gjestens giverhensikt er til hinder for trekk, ettersom giverhensikten kun omfatter gave til de ansatte, og ikke til virksomheten.
Retten mener dette synspunktet ikke er helt treffende.
For det første mener retten fremgår av fremlagte undersøkelser om tips i saken at gjesten i mange tilfeller ikke har noen klar giverhensikt, men tipser for å overholde sosiale normer og forventninger.
Dernest mener retten at synspunktet om giverhensikt også er vanskelig å legge vekt på, ettersom de fleste som tipser neppe er bevisst de avgiftskostnadene som tips etter de nye reglene innebærer. Selv om det legges til grunn at den gjennomsnittlige tipsende gjest ikke ønsker å gi noen gave til virksomheten gjennom tipsen, så er det heller ikke noen holdepunkter for at giverhensikten omfatter et ønske om å påføre virksomheten ekstra kostnader.
Rettens konklusjon er etter dette at de trekk for arbeidsgiveravgift som er innført av Hotel Bristol og Oslo Plaza Hotel ligger innenfor arbeidsgivers styringsrett.
Retten åpner imidlertid også opp for differensiering mellom servitørene, og skriver i dommen at
Retten kan heller ikke se at det er urimelig at ordningen innebærer at de ansatte som mottar mest tips da også dekker mer av administrasjonskostnadene enn kolleger som mottar mindre tips.
I den enkelte restaurant kan arbeidsgiver følgelig beslutte ulik tips fordeling, hensyntatt hvor mye tips de enkelte mottar! Mao. mer tips desto mer kan arbeidsgiver beholde. Vi er ikke kjent med om dommen er rettskraftig.
Servitør dommen har imidlertid sterk støtte hos Skattedirektoratet, og vil ha rettslig betydning om den ankes.
Skattedirektoratets høringsuttalelse om regelendringen og pengestrømmen
Skattedirektoratet sendte den 1.februar 2019 ut høring til nye og klarere regler vedrørende tips. Enkelte av høringssvarene kan du lese her:
Skattedirektoratet anførte bl.a. følgende i sitt høringsnotat om regelendringene for tips:
Tips er sterkt knyttet til arbeidsutførelsen og arbeidsstedet, og arbeidsgiveren har styringsrett over tips, jf. Theatercafé-dommen12. Arbeidsgiveren har derfor både faktiske og rettslige muligheter til å skaffe seg kontroll og oversikt over pengestrømmen.
Det er pengestrømmen som er bakgrunn for Servitør dommen. Saken gjelder ikke skatt, men fordelingen av inntektsstrømmen.
Derav innfører også Skattedirektoratet begrepet "tipsdeling", dvs. hvilket beløp av tipset som skal beholdes som lønn av servitøren, og hvilken del av beløpet som skal inngå som virksomhetsinntekt for arbeidsgiveren.
Arbeidsgiveravgiften påvirkes direkte av deg som restaurantgjest
Fra Skattedirektoratets høringsnotat hitsettes
Når arbeidsgiverne etter forslaget må beregne arbeidsgiveravgift også på tips betyr det at avgiften skal beregnes av et høyere beløp enn før, og i tillegg er dette påslaget bestemt av tredjeparter. Det kan synes problematisk at arbeidsgiveren derved må betale avgift også på beløp han tilsynelatende ikke har kontroll over. Skattedirektoratet mener imidlertid at også tips er en del av den samlede avlønningen som arbeidstakeren mottar.
Tips mottas i arbeidstiden og på arbeidsgiverens sted (eller ev kjøretøy), og arbeidsgiveren kan etter vår oppfatning ikke bare bestemme hvordan tips skal fordeles i bedriften, men også om deler av innkommet tips inngå som del av virksomhetsinntekten.
Etter Skattedirektoratets syn kan det derfor ikke legges avgjørende vekt på at det er tredjeparter som ved sin tipsing har påvirket grunnlaget for arbeidsgiveravgift.
Arbeidsgiverne må etter forslagene til nye regler holde oversikt over pengestrømmen, hvilket i og for seg er en økt byrde sammenlignet med dagens regler der det ikke er noe slikt krav.
Skattedirektoratet legger i sin høringsuttalelse til grunn at tips skal fordeles mellom arbeidsgiver og servitøren, men uten å ta stilling til fordelingen.
Skattedirektoratet redegjorde også for konsekvensene for servitøren av regelendringen som Regjeringen innførte fra 1.januar 2019.
Skattedirektoratet forutsatte høyere pensjonsrettigheter for servitørene
Skattedirektoratet skrev i sitt høringsnotat følgende:
Større grad av skattlegging vil innebære at arbeidstakerne sitter igjen med mindre netto enn det de typisk gjør i dag. Samtidig kan det ikke være et argument mot en ny løsning at tidligere unndratte midler nå blir fanget opp til beskatning.
Ved at større beløp enn tidligere fanges opp til beskatning vil arbeidstakerne opparbeide pensjonsrettigheter og enkelte andre trygderettigheter på et høyere beløp enn tidligere og det kan ha betydning for andre rettigheter.
Skattedirektoratets forutsetninger er ikke innfridd!
En servitør som i 2018 mottok kr. 100.000,- i tips og kr. 400.000,- i fastlønn, ville i 2018 hatt en marginal skattesats på 28,7%. Dvs. ville servitøren sittet igjen netto med kr. 71,3% av mottatt tips, noe som utgjør kr. 71.300,- av tips etter skatt i vårt eksempel nedunder.
Servitøren ville da også fått beregnet pensjonspoeng av 100.000,- som tilsvarte mottatt tips.
Etter at Regjeringen innførte en fordeling av tips mellom arbeidsgiver og servitøren, og etterfølgende rettslige behandling i Servitør dommen, er situasjonen endret for servitøren!
Det forutsettes en fastlønn på kr. 400.000,-, og brutto tips på kr. 100.000,-. Av mottatt tips vil ventelig arbeidsgiver trekke fra ca. 50% til følgende kostnader:
Administrasjonsomkostninger
Inntekt til arbeidsgiver/fordeling tips
Feriepenger av netto lønn
Pensjonsinnskudd av netto lønn
Arbeidsgiveravgift av netto lønn
Merverdiavgift av tips til arbeidsgiver
Servitøren beholder nå som eksempel 50%, og betaler 28,7% skatt av sin andel av mottatt tips på kr. 50.000. Tipsene utgjør ca. kr. 35.650 etter skatt. I motsetning til kr. 71.300,- før regelendringene.
Servitør dommen innebærer følgelig at en servitør frem til 2018 kunne forvente å få utbetalt et 100% høyere beløp etter skatt på tips fra sine gjester, enn hva nå er tilfelle.
Av tips fra mottatt av kundene vil servitøren sin netto utbetaling etter skatt fra 2019 ikke utgjøre mer enn ca 35%. Resterende av tipsene på 65% går til arbeidsgiver og det offentlige.
Pensjonsgrunnlaget for servitøren er i tillegg halvert, slik at fremtidig pensjonsgrunnlag svekkes betydelig. Noe som gjør at servitørene må jobbe mye overtid for å opprettholde tidligere pensjonsgrunnlag!
Er regelendringene en "fordel" for servitørene slik Regjeringen mener?
Er det lenger nødvendig å gi tips på norske restauranter?
«Drikkepenger», «tips» eller «driks» - kjært barn har mange navn - stammer fra 1600-tallet i England, da gjester ga en liten slant til tjenestefolk og servitører, som en ekstra belønning for arbeidet.
I andre land vi reiser til, forventes at man gir tips da lønnen til servitørene ikke er tilstrekkelig til å livnære seg på. I Norge er situasjonen motsatt, og Virke viser til at servitører har fast lønn, og tips inngår ikke i denne. Det er derfor i utg. punktet ikke forventet at man frem til 2018 gav tips i Norge, men ble selvsagt hyggelig mottatt av servitøren og eieren!
Dersom man i dag gir en hundrelapp i tips, vil servitøren trolig ikke sitte igjen med mer enn kr. 35% av tipset selv, etter skatten er betalt.
Siden ca. 65% av tipset går til staten og eierne av restauranten, og resterende del på ca. 35% rettslig sett heller ikke kan betraktes som en gave til servitøren, vil dommen trolig medføre at mange gjester i fremtiden vil vise sin takknemmelighet for god service på annen måte enn ekstra tips!
Restaurantgjestene kan i stedet for å gi penger for å overholde sosiale normer og forventninger, velge å gi kvinnelige servitører en blomsterbukett dersom man ønsker å vise at man setter pris på servicen!
Konsekvensen av nye normer og forventninger har stor betydning for adferden til gjestene!
Men hva med VIPPS av tips til kelneren?
Vi har blitt kontaktet av flere personer som sier de har sluttet å gi kontanter til servitørene, og i steder sender penger på VIPPS til kelnerens mobil nr. for overføring til kelnerens private bankkonto.
Bruk av VIPPS til dette formål, vil innebære at restauranteieren bryter bokføringsloven, og både daglig leder og styret i eierselskapet risikerer straffeforfølgelse for brudd på skatte- og avgiftslovgivningen.
Kelneren som mottar VIPPS mottar penger som tilhører arbeidsgiveren, og er å anse som underslag Underslag overfor arbeidsgiver er straffbart jf. straffeloven § 324
Strafferammen for servitøren ved å motta dine tips som VIPPS er da bot eller fengsel inntil 2 år.
Restaurantgjesten som VIPPSER penger til keleneren medvirker til en straffbar handling, og risikerer samme straff som kelneren jf. straffeloven § 324 jf. § 15.
Brudd på straffeloven § 324 kan i tillegg være grunnlag for oppsigelse og avskjedigelse av kelneren jf. arbeidsmiljøloven § 15-7 som ikke gir vern mot en arbeistaker som begår underslag mot sin arbeidsgiver. I verste fall risikerer kelneren å bli avskjediget jf. arbeidsmiljøloven § 15-14.
Advokat Roy Nordli sin oppsummering om VIPPS av tips til kelneren
Oppfordring til straffbare handlinger, er i seg selv straffbart. Da er følgelig ikke behov for å kommentere denne praksisen noe videre.
Imidlertid er det noe underlig at bankene på den ene siden "selger" VIPPS til sine restaurantkunder, og nærmest oppfordrer deres kunder til å benytte VIPPS, og det uten å advare mot at bruk av VIPPS til eks. kelnere kan være straffebalagt.
Også bankene har et ansvar! Tar de sitt ansvar for at VIPPS ikke benyttes til en ulovlig betaling?
I USA kan man gjerne gi kr 135.000 i tips til kelner for 2 pølser og et par drinker uten å bli kritisert for dette!
En mann i New Hampshire gav kelneren kr 135.000 i tips da han kjøpte to pølser og en drink, og ble positivt omtalt i USA: https://www.nbcboston.com/news/local/top-tip-nh-restaurant-customer-pays-16000-tip-on-37-tab/2412114/
Rike restaurantgjester er ikke like velkommen i Norge skal vi tro Justisdepartementet, som legger til grunn at 2% i tips er nok!
Eva Joly tipset 2.000 kroner på en regning på litt over 10.000 kroner etter et besøk på Frognerseteren, og utløste kritikk av både FRP og Justisdepartementet.
Departementsråd i Justisdepartementet skrev følgende i brev til Eva Joly etter tips å kr. 2.000:
«Vi legger vekt på å utvise nøkternhet, og i dette tilfellet ville tips på et par prosent av totalbeløpet vært riktig.
Les saken her.
Justepartementet var følgelig kritisk til tips over 2%. Det betyr at dersom du kjøper mat for kr 2.000 på en restaurant, forventer Justisdepartementet at man ikke skal gi mer enn kr. 40,- i tips.
Med dagens skattelegging vil servitøren og hele kjøkkenpersonalet sitte igjen med ca. kr. 12 på deling, etter å ha servert mat og drikke for kr. 2.000,- på en norsk restaurant!
Til sammenligning er "standard" tips i New York på 18%, og i USA mellom 15-20%: https://usaguiden.no/slik-tipser-du-i-usa/
Artikkelen er uttrykk for skribentens holdninger.
Roy Nordli er også utdannet Diplomøkonom, og har skatterett som spesialfag. Nordli har over 20 års erfaring som advokat, og har i tillegg jobbet med innkreving av skatt som kemner i det offetnlige. Nordli har i tillegg vært autorisert regnskapsfører i 25 år.