top of page

Bestridt faktura kan gi namsmannen tvangsgrunnlag iht. tvfbl § 7-2 f. Økonomiadvokat kommenterer.

Den som har et pengekrav mot en annen, kan begjære utlegg for kravet når det foreligger tvangskraftig tvangsgrunnlag. Normalt er dette en dom, men en faktura kan brukes som utlegg dersom kravet sendes direkte til namsmannen. Roy Nordli har selv erfaring som særnamsmann, og kommenterer hva du bør tenke på. Enten du er utsatt for tvangsutlegg, eller du vil kreve tvangsutlegg. Du må velge en av fremgangsmåtene, som gir helt forskjellig risiko og resultat.



Økonomiadvokat kommenterer tvfbl § 7-2 bokstav f
Fakturakrav kan gi namsmannen tvangsgrunnlag selv om krav er bestridt

Dette er en artikkel. Artikkelen gir uttrykk for skribentens holdninger.


Mange firmaer som har en ubetalt faktura, som også kan være bestridt, sender disse direkte til namsmamnnen for utleggspant og tvangssalg, i stedet for den mer kostbare veien og ikke minst dyrere veien som forliksrådet innebærer. Ordningen med såkalt direkte tvangsutlegg ble innført i 1992 som ledd i effektifisering av betalingsinnfordring mv.


Lovendringen har vist seg i praksis å være en mer effektiv inndrivelsesmetode enn mange hadde forutsatt da direkte tvangsutlegg ble vedtatt.

Tvangsfullbyrdelse hører inn under namsmannen, som del av politiet. Tvansfullbyrdelse starter derved ikke i forliksrådet, som er tilfelle med eksempelvis et krav som er omtvistet. Dersom du har et fakturakrav, kan det også sendes til forliksrådet. Kreditor har derved 2 valgmuligheter for å få betalt utestående krav, som er svært forskjellige.


Ubetalt faktura kan sendes direkte til forliksrådet


Forsliksklage må oppfylle vilkårene iht. tvisteloven § 6-3. I praksis går man inn på politiet.no og finner skjema for forliksklage som fylles ut.


Det er her eget kryss som benyttes for misligholdt faktura. Kravet kan også beskrives i tekstfelt. I loven står at kopi av dokumenter kravet direkte bygger på bør vedlegges. Det innebærer at man i stedet for fakturaen også kan vedlegge en purring på fakturaen, eller en betalingsoppfordring. Dersom forsliksrådet innkaller til forsliksforhandlinger, så må skyldner selvsagt forklare nærmere hva grunnlag for kravet er.


Dersom skyldneren ikke møter til forliksrådet, eksempel fordi innkalling er sendt til feil adresse, eller innkallingen er kommet borti posten, så kan forliksrådet avsi fraværsdom iht. tvisteloven § 6-6 (3), Fraværsdom innebærer at skyldner blir dømt til å betale fakturakravet med omkostninger til kreditor.


Dersom man har et utestående krav som man får fraværsdom for, eller man får dom for kravet etter forliksrådets behandling, så har man et tvangsgrunnlag for senere å eksempelvis begjære utlegg i skyldnerens eiendeler.


Fraværsdom, eller eller dom på betaling av en faktura, foreldes først etter 10 år. Dersom man har en faktura, uten å få fraværsdom eller vanlig dom for kravet, foreldes fakturakravet etter 3 år.


Dersom noen har fått en fraværsdom i forliksrådet på betaling av en faktura, så har man rett til å anke fraværsdommen inn for tingretten. Ankefristen er 1 måned.


Problemstillingen som ofte oppstår er at den som har fått en fraværsdom om betaling av en faktura ikke har vært kjent med forliksrådets behandling, og ikke mottar fraværsdommen fra forliksrådet slik at den kan ankes innen fristen på 1 måned. Det kan skje dersom man ikke har mottatt dommen fra forliksrådet, og er noe som kan skje. Ofte ser man at forliksrådet skriver at dommen er utsendt til en digital postkasse, men uten at dette dokumenteres hvilken elektronisk postkasse den er sendt til. En fraværsdom kan også sendes med posten, men det er ingen kontroll på at posten faktisk kommer frem. Dersom man sender en ubetalt faktura til forliksrådet etter 2 år, kan det også hende at skyldnere i mellomtiden er bosatt på en annen adresse enn den offisielle postadressen registrert i Folkeregisteret, og derfor ikke mottar fraværsdommen før lenge etter ankefristen på 1 måned.


Derved kan det være mange årsaker til at den som har en ubetalt faktura kan få fraværsdom i forliksrådet, og derved risikere utleggstrekk i lønn etc. etc. de neste 10 årene.



Beløpsgrenser for fraværsdom i forliksrådet


Dersom fakturakavet blir behandlet i forliksrådet, og skyldner møter opp, så kan forliksrådet som utgangspunkt bare avsi dom dersom fakturakravet er på under kr. 200.000. Dersom fakturakravet er over kr. 200.000 må både skyldner og kreditor være enige om at forliksrådet kan avsi dom. Dette er regulert i tvisteloven § 6-10 1.ledd.


Dette betyr at dersom du krever betaling for faktura på over kr. 200.000,- og man ikke blir enige i forliksrådet, samtidig som en av partene motsetter seg at forliksrådet skal avgjøre kravet, blir partene henvist til tingretten. Det innebærer at den som krever betaling for fakturaen på over kr. 200.000 da må sende stevning til tingretten. Med den prosessrisiko og arbeid dette medfører. Selv om man har en faktura som kreves betalt, risikerer man selvsagt at fakturaen blir bestridt, og det er ingen garanti for at man vinner frem med faktura kravet i tingretten.


Dersom fakturakravet er over kr. 200.000 kan man alltid fremme saken for forliksrådet dersom skyldner er en privatperson eller firma.


Hva vil da skje dersom skyldneren ikke møter opp, og fakturakravet er over kr. 200.000?


Forsliksrådet vil i slike saker kunne avsi uteblivelsesdom, selv om fakturakravet er over kr. 200.000. Dette er viktig å være klar over for den som blir involvert krav om betaling av faktura, eller den som har en ubetalt faktura.


Skyldner kan få fraværsdom i forliksrådet for alle fakturakrav, uavhengig av beløp. Dersom skyldner møter, kan han ikke få dom på fakturakrav over kr. 200 000 uten samtykke til dette.

Det er mange eksempler hvor noen har fått fraværsdom på flere millioner kroner.

Et eksempel er Høyesterettsdom i IF saken, hvor et aksjeselskap fikk fraværsdom på over 6 millioner kroner. Les avgjørelsen her.


Stortingstsforslag om utredning av forliksrådsordningen


Representantforslag om utredning av forliksrådsordningen fra 2022 legger til grunn at det at det er behov for en revidering av lovverket knyttet til forliksrådsordningen. (representantforslag 6S 2022-2023)


Fra forsklaget hitsettes:


I 2018 ble det innhentet tall i forbindelse med arbeid med Prop. 133 L (2018–2019). Ifølge disse tallene endte kun 4 prosent av sakene med dom, og kun 6 prosent av sakene endte med forlik. De resterende sakene endte med fraværsdom og innstilling.


90% av sakene endte følgelig med fraværsdom eller innstilling.

En fraværsdom kan skyldes at saksøkt ikke engang har mottatt lovlig forkynnelse om innkalling, og da hjelper det ikke at forliksrådets behandling er et lavterskeltilbud!


Hvor mange tusen fraværsdommer som avsies hvert år, og beløp dette utgjør, har jeg ikke sett noe statistikk for. Men med 50 000 saker i forliksrådet årlig hvor 90% av disse, dvs 40 000 saker innstilles fordi tvistesummen er over kr. 200.000,-, eller det avsies fraværsdom, så legges til grunn at det er et betydelig antall fraværsdommer i Norge.


Dersom fraværsdommer kreves gjennåpnet innebærer det at de fleste må engasjere advokat, og risikerer å bli påført kostnader til det offentlige og advokater for å få gjennåpnet en fraværsdom. Når man ser at kun 4% av sakene som årlig behanles av forliksrådet, dvs. bare 2.000 saker, så må dette talles sees i sammenheng med antall fraværsdommer for å vurdere om lovverket ivaretar rettssikkerheten og hensynet til et lavterskel tvisteløsningsarena!


Ut i fra statistikken er de fleste dommer i forliksrådet trolig fraværsdommer.
Samtidig beskriver stortingsrepresentantene forliksrådet som en av grunnsteinene i det norske rettsvesenet!

Det er i hvertfall riktig å hevde at forsliksrådet er en grunnstein i betydning av at nærmere 40 000 saker til forliksrådene i Norge, ender med fraværsdom. Med andre ord blir nær 40 000 personer dømt til å betale penger uten å ha møtt, og hvor dommene kan være feil.



Fraværsdom på fakturakrav i forliksrådet kan gjenåpnes


Den som har fått en fraværsdom mot seg, og først oppdager dette etter utløp av ankefristen på 1 måned, har anledning til å begjære fraværsdommen gjenåpnet jf. tvisteloven § 6-14 nr. 5.


Anke må da sendes til tingretten. Begjæring om gjenåpning må settes frem innen seks måneder etter at skyldner ble klar over fraværsdommen, eller burde ha skaffet seg kunnskap om dette. Dette er nærmere regulertt i tvisteloven § 31-6.


Formkravene til begjæring om gjenåpning er regulert i tvisteloven § 31-7. Dersom vilkårene for gjenåpning er til stede, kan tingretten behandle gjenåpningssaken etter de alminnelige regler for sakstypen. Dette er nærmere regulert i tvisteloven § 31-8.


Vilkår for gjenåpning er regulert i tvisteloven §31- og § 31-4. Utover feil ved rettergangen, er gjenåpning på grunn av veil ved avgjørelsen det viktiste for de fleste.


Gjenåpning kan begjæres hvis opplysninger om faktiske forhold var ukjent da saken ble avgjort, og dette tilsier at avgjørelsen høyst sammsynlig ville blitt en annen.

Dersom man har fått en fraværsdom, og etterpå kan fremlegge bevis om faktiske forhold som tilser at dommen ville blitt en en annnen om det var fremlagt, kan man kreve saken gjenåpnet. Dette selv om det er gått 2-3 år etter at dommen falt, forutsatt at man først siste tiden er gjort kjent med forhold som har betydning for saken.



Ubetalt faktura kan alternativt sendes til namsmannen


Hvis den som skylder penger ikke gjør opp for seg, kan namsmannen tvangsinndrive kravet eller gjennomføre tvangssalg. Dersom man har et fakturakrav, og får fraværsdom eller dom i forliksrådet for kravet, kan kreditor kreve tvangsutlegg via namsmannen.


Imidlertid vil prosessen med forsliksklage, dom og senere begjæring om tvangsutlegg kunne ta 1 -2 år, og er kostbare prosesser, med betydelige omkostninger til det offentlige.


Alternativet er å benytte seg av direkte utleggsforrening av et fakturakrav, som ble innført i 2002. Også kalt direkteutlegg.


Fra NOU 2002 hitsettes begrunnes endringen med at:

Slike krav som først er presentert skriftlig for debitor og der debitor senere har mottatt varsel om tvangsinndrivelse, skal kunne fremmes direkte for namsmyndighetene ved begjæring om utlegg.
Slike krav skal etter forslaget være særlig tvangsgrunnlag


Hovedpunktene i direkteutlegg av ubetalt faktura er da:


  1. Krav som først er presentert skriftlig for debitor og der debitor senere har mottatt varsel om tvangsinnfordring, kan fremmes direkte for namsmyndighetene ved begjæring om utlegg. Slike krav er etter forslaget særlig tvangsgrunnlag.

  2. Når utleggsbegjæringen er mottatt, skal namsmannen presentere denne for debitor med oppfordring til å komme med eventuelle innsigelser mot kravet. Dersom innsigelser ikke fremmes, skal utleggssaken fortsette for namsmyndighetene. Utleggssaken følger de vanlige regler om særlige tvangsgrunnlag.

  3. Fremmes heller ikke senere innsigelser, vil utleggsforretning bli avholdt og utlegg tatt.

  4. De saker der skyldneren fremmer innsigelser overfor namsmannen, foreslås overført direkte til forliksrådet hvis innsigelsene fremmes innen den fastsatte frist og kreditor har bedt om slik overføring.



Lovhjemmel til direkteutlegg fremgår av tvangsfullbyrdelsesloven § 7-2 bokstav f.


Det fremgår av tvangsfullbyrdelsesloven § 7-2 f, at ubetalt faktura er tvangsgrunnlag for utlegg:

Skriftlig meddelelse som fordringshaveren selv har sendt skyldneren og som viser kravets grunnlag og omfang.

En skriftlig meddelelse kan typisk være en faktura, eller purring på en faktura. Det er et vilkår at denne er sendt skyldneren, og at det fremgår hva som er kravets grunnlag og omfang.


En slik skriftlig meddelelse kan man følgelig sende til namsmannen, i stedet for forliksrådet.


Forskjellen er at dersom man sender fakturakravet til forliksrådet, får man ikke utlegg for kravet i samme saken.


Det kan man oppnå ved å sende fakturakravet til namsmannen. Fremgangsmåten er at man fyller ut et tilsvarende skjema som til forliksrådet, men med den forskjell at heading er endret til:


BEGJÆRING OM UTLEGG/FORLIKSKLAGE

Tvangsfullbyrdelsesloven § 7-2 f og Tvisteloven § 6-3(4)


I skjema krysser man bare ut at saken gjelder misligholdt faktura. Det er ikke nødvendig å skrive noen nærmere beskrivelse av kravet utover pålagte vedlegg. Det følger av tvisteloven § 6-3 (3) jf. tvangsfullbyrdelsesloven § 7-5 2.led at kopi av dokumentet kravet bygger på, bør vedlegges. Det er ikke et krav. Eksempelvis kan også her en betalingsoppfordring eller purring vedlegges i stedet for fakturakravet.



Namsmannens behandling av utleggsforretningen


Finner namsmannen at begjæringen om utlegg kan tas til følge, skal begjæringen meddeles saksøkte med oppfordring om innen to uker å uttale seg om forhold av betydning for om utlegg skal tas, og om valg av gjenstand for utlegget jf. tvangsfullbyrdelsesloven § 7-7.


Ved begjæring om utlegg etter § 7-2 bokstav f skal saksøkte dessuten oppfordres til å opplyse om sitt standpunkt til saksøkerens krav.


Når saksøkte har uttalt seg eller fristen for å uttale seg har løpt ut, avgjør namsmannen om utleggsforretning skal holdes.


Skyldner oppfordres til å opplyse om sitt standpunkt. Dersom skyldner bestrider fakturakravet, så skulle lovens ordlyd tilsi at namsmannen ikke avholder utleggsforretning, men i stedet sender saken til forliksrådet.


Det er imidlertid ikke sikkert at det er slik det praktiseres av alle namsmenn i Norge. I flere saker hvor advokat Roy Nordli har bistått i saker overfor namsmannen, skriver namsmannen i sin vurdering at:

Det er kun innsigelser til namsmannen som har betydning for om utleggsforretningen skal fremmes eller ikke.
Dersom skyldneren ikke gjentar de tidligere fremsatte innvendingene under tvangsfullbyrdelsen, anses kravet som uimotsagt.

Dette innebærer at namsmannens forståelse av tvangsfullbyrdelsesloven er at skyldner må fremsette innsigelser overfor namsmannnen direkte for at innsigelsene skal bli hensyntatt. Dersom debitor protesterer på et fakturakrav overfor kreditor eller inkassobyrået, så blir ikke slike innsigelser alltid hensyntatt av namsmanen med mindre de fremsettes direkte overfor namsmannen.


Dersom innsigelsene ikke fremsettes overfor namsmannen, anses fakturakravet som uimotsagt.


Namsmannen viser her til avgjørelser fra lagmannsretten.


Namsmannen kan gi utlegg for faktura som er bestridt


Selv om noen har bestridt et fakturakrav, risikerer man følgelig at namsmannen tar utleggsforretning til følge, selv om fakturaen er bestridt, ut i fra ovennevnte.


Den som står oppført som skyldner i fakturaen må fremme innsigelser direkte overfor namsmannen for å bli hensyntatt, uttaler namsmannen.


Gjør man ikke det, for eksempel fordi man ikke er varslet om utleggsforretningen, eller man ikke har sett varselet, så risikerer man følgelig at fakturakravet blir tvangsgrunnlag på samme måte som en dom avsagt av forliksrådet.


Det betyr at namsmannen kan behandle et fakturakrav som skyldner har bestridt overfor kreditor, eller inkassobyrået, og godkjenne fakturakravet som tvangsgrunnlag jf. tvangsfullbyrdelsesloven § 7-2 bokstaf f.


Det betyr at også namsmannen kan beslutte utlegg, selv om den som fakturaen er stilet til, har fravær. Fravær kan også skje fordi namsmannen forskyver en utleggsforretning til annet tidspunkt, som ikke er kjent for skyldner.


Dersom skyldner fremsetter innsigelser overfor namsmannen på fakturakravet, skal namsmannen henvise saken til forliksrådet. Krav om utlegg blir da avvist til behandling


På samme måte som ved fraværsdom i forliksrådet, har den som mener en utleggsforretning er uriktig, mulighet for å klage på utleggsforretningen.


Klagen skal også her sendes til tingretten, tilsvarende anke over fraværsdom i forlikssårdet. Det er imidlertid ulike behandlingsregler når det ankes over en dom i forliksrådet, og en besluttning om uttlegg av namsmannen.


Dette har stor betyding for prosessen, og prosessrisikoen for de involverte.



Utlegg iht tvfbl § 7-2 f kan påklages


Klage over utleggsforretning iht. tvangsfullbyrdelsesloven § 7-2 bokstav f, fremmes overfor namsmannen som har besluttet utleggsforretningen. Det underliggende rettsforhold er imidlertid mellom den som har sendt fakturaen, og den som har mottatt fakturaen.


Hjemmel for klage er tvangsfullbyrdelsesloven § 5-16. Dersom namsmannen ikke tar klagen til følge, vil den selv oversende saken videre til tingretten.


Dersom du klager til forliksrådet, og de innstiller behandlingen, må kreditor for kravet sende en anke til tingretten. Dersom du derimot klager til namsmannen, og namsmannen ikke tar klagen til følge, blir saken automatisk oversendt til tingretten for behandling som klage på namsmannen.

En klage til tingretten, over forliksrådets avgjørelse eller innstilling, har utelukkende den underliggende faktura som grunnlag for saken.


En klage til namsmannen, på dennes utleggsforretning, er først og fremst en klage på saksbehandlingen, og avgjør ikke det underliggende rettsforhold - her fakturaen.

Det er derved stor forskjell på klagebehandlingen av en faktura som er behandlet av forliksrådet og namsmannen, med helt forskjellige rettslige resultat og prosesser.

Hjemmel for å klage er tvangsfullbyrdelsesloven § 5-16:


Namsmannens avgjørelser og handlemåte under tvangsfullbyrdelsen kan påklages til tingretten av alle som rammes, i den grad fullbyrdelsen ikke er avsluttet. Klagen settes fram for namsmannen. Muntlig eller skriftlig.

Finner namsmannen klagen berettiget, skal namsmannen omgjøre sin avgjørelse dersom det er adgang til det. Ellers forelegges klagen sammen med de tilhørende dokumenter og opplysninger uten opphold for tingretten.



Hva man kan klage på ved utlegg iht tvfbl § 7-2 f


Det fremgår av tvangsfullbyrdelsesloven at man kan klage på:

Namsmannens avgjørelser og handlemåte

Dersom man mener avgjørelsen er feil, for eksempel at fakturakravet er bestridt, kan dette gi grunnlag for å klage på namsmannens avgjørelse. Dersom man mener namsmannen ikke har varslet om utleggsforretningen iht. kravene, går det på namsmannens handlemåte.


Frist for å begjære oppfriskning av en fraværsdom


Høyesterett har i dom fra desember 2022 begrenset retten til å begjære oppfriskning av en fraværsdom i forliksrådet til 1 måned regnet fra forkynnelse av fraværsdommen.


Høyesterett har derved i praksis fratatt mange av de ca 40 000 som årlig får en fraværsdom deres reelle mulighet til å protestere til forliksrådet og kreve saken oppfrisket med å kreve ny behandling. Fraværsdommer i forliksrådet kan være på flere millioner kroner, og betyr at det årøog trolig avsies fraværsdommer i Norge på tilsammen over 1 milliard kroner.


Dette er konsekvensen av at lovgiver endret tvisteloven i 2017. Formålet den gang var å unngå at en part må ta ut søksmål for tingretten for å få overprøvd en fraværsdom.


Det formålet er lite verdt når lovgiver ikke fastsatte en frist, som nå er fastsatt av Høyesterett til 2 måneder regnet fra forkynnelse av fraværsdommen. Dersom man overstiger fristen med 1 dag, så kan man ikke få saken gjennopptatt i forliksrådet.


De fleste som har fått fraværsdom har ikke vært kjent med dommen før lenge etterpå, og nå må man følgelig skrive en begjæring om oppfriskning av fristoverskridelsen innen 1 måned etter at fraværsdommen var rettskraftig. I praksis så må den som blir dømt få informasjon om fraværsdommen 2-3 uker etter fraværsdommen


Justisdepartementet begrunnet endringene om å innføre adgang til oppfriskning av fraværsdommer som følger:

Departementet mener at forslagene om elektronisk forkynning og innføringen av adgang til oppfriskning av fraværsdommer i forliksrådet vil gi økt rettssikkerhet

Justisdepartementet har ikke kommentert Høyesterettsdommen over, hvor det nå er svært kort frist for å begjære oppfriskning.

Som følge av Høyesterettsavgjørelsen over vil nok folk flest mene at lovendringen har gitt vesentlig lavere rettssikkerhet.


Rettshjelpsdekning vedrørende utleggsforretning iht tvfbl § 7-2 f.


Næringsdrivende har som oftest rettshjelpsdekming gjennom sine forsikringer, og kan derved få bistand fra advokat uten at man behøver å dekke alt selv.


I de fleste forsikringer som omfatter rettshjelp, så dekker disse utgifter til juridisk bistand dersom din bedrift blir part i en tvist.


Dette fremgår av forsikringsvilkårene til de aller fleste forsikringsselskapene. Vilkåret er at man er part i en tvist.


Hva menes med part i en tvist?


Dersom du mottar en faktura, som bestrides, fordi den er feilaktig eller stilet til feil firma, så er det riktig nok en uenighet, men ikke en tvist pr. definisjon i alle forsikringsselskapene.


Med tvist menes at et krav er framsatt og helt eller delvis bestridt. Dersom man mottar en faktura, som bestridesl, vil ikke det nødvendigvis utløse rett til rettshjelp. Det kreves ofte noe mer enn at en faktura kreves betalt.


Dersom du mottar en faktura som du bestrider, bør du dokumentere skriftlig at kravet er bestridt, og be om at fakturaen krediteres. Dersom du ikke mottar en kreditnota på fakturaen, så har ikke utsteder slettet kravet. Det består.


Den som har et fakturakrav som er bestridt av deg, kan da bringe saken inn for forliksrådet. Før dette skjer, skal fakturautsteder sende et varsel om at saken kan bli brakt inn for rettslig behandling. Dette er et krav i tvisteloven § 5-2, men det er ingen formkrav til et slikt varsel.


Dersom varsel iht. tvisteloven § 5-2 mottas, og du bestrider kravet, så foreligger det en tvist som normalt vil gi rett til rettshjelp dersom man har rettshjelpsforsikring. Næringsdrivende har ofte rettshjelp inkludert i forsikringen, og privatpersoner har som oftest rett til rettshjelp gjennom sin innboforsikring mv.


Men som det fremgår over, risikerer man at kreditor, den som har utstedt fakturaen, sender fakturaen til inkasso.


Dersom en faktura sendes til inkasso, så er det ikke sikkert at rettshjelpforsikringen kommer til anvendelse. Det kan forklares med at inkassoselskapet ikke er part i saken. Inkassoselskapet er engasjert av kreditor, og ofte vil inkassoselskapet opptre som prosessfullmektig for kreditor.


Dersom man skal klage på selve inkassosaken, så er det noe annet enn å klage på selve fakturakravet. Mange forsikringsselskaper har dessuten gjort unntak for utgifter som er oppstått før tviste er oppstått, og selv om et fakturakrav er oversendt til inkasso, er det ingen automatikk i at forsikringsseskapet anser at tvist er fastslått. Tvisten må være med kreditor, og ikke inkassoselskapet.


Selv om man har rett til rettshjelp overfor inkassoselskapete, så kan den retten forsvinne rundt neste sving. Som det fremgår over, så kan et inkassoselskap sende bestridt krav til namsmannen jf. tvangsfullbyrdelsesloven § 7-2 bokstaf f.


Når så er skjedd, så gjelder saken krav om utleggsforretning. Flere av de største forsikringsselskapene har gjort unntak for


tvist som gjelder tvangsfullbyrdelse av krav etter lov om tvangsfullbyrdelse

Krav om utleggsforretning, på bakgrunn av fakturakrav, er regulert i lov om tvangsfullbyrdelse.


Ovennevnte innebærer at dersom inkassoselskapet oversender fakturakravet til utleggsforretning hos namsmannen, så vil du risikere å få avslag på rettshjelp.

For å unngå avslag på rettshjelp, så må man følgelig unngå at inkassoselskapet eller kreditor oversender begjæring om utlegg til namsmannen.


Dette er vanskelig å unngå, og man risikerer følgelig å måtte gå til søksmål mot kreditor for å få dem til å trekke kravet hos inkassoselskapet. Da er det oppstått en tvist, og det er ikke unntak for rettslige tvister i forsikringsvilkårene.

Dersom du har mottatt et uriktig krav, så kan du derved gå glipp av rettshjelpsdekning for inntil kr. 100.000 eller mer om du ikke går til motsøksmål dersom fakturakravet oversendes av kreditor til namsmannen for utlegg iht. tvangsfullbyrdelsesloven § 7-2 f.

Det kan derved bli dyrt å sitte på gjerdet, og tro at inkassoselskapet har stanset inkassosaken, selv om fakturakravet er bestridt. Tar man feil, så kan man risikere at inkassoselskapet etter inntil 3 års ventetid sender kravet til namsmannen for direkteutlegg. Og da kommer unntaktsbestemmelsene til anvendelse slik at rettshjelpsforsikringen ikke gjelder. Dersom namsmannen tar utleggsforretningen til følge, og skyldner ønsker å klage til namsmannen, så kommer normalt ikke rettshjelpsforsikringen til anvendelse.



Asluttende kommentar fra Økonomiadvokat


Dersom man mottar krav om betaling av faktura, så må man selvsagt ta stilling til om fakturaen er bestridt eller ikke.


Dersom en faktura bestrides, så vil kreditor normalt sende faktura kravet til forliksrådet, dersom kravet opprettholdes.

Men selv om en faktura bestrides, så bør man være oppmerksom på at kreditor kan sende et bestridt krav til namsmannen for direkte utlegg iht. tvangsfullbyrdelsesloven § 7-2 bokstav f.
Skal man unngå utlegg i slike saker, så må man enten møte opp hos namsmannen, eventuelt bestride dette skriftlig før namsmannen behandler begjæringen.

Dersom en næringsdrivende har en ubetalt faktura, kan man følgelig velge mellom å sende fakturakravet til forliksrådet, evt. til namsmannen.


Som det fremgår av ovennevnte så er det helt forskjellige regler som gjelder mht. prosess, kostnader og klage adgang.


Videre er det en rekke unntak for rettshjelp hos de fleste forsikringsselskaper dersom saken gjelder klage til namsmannen på saker etter tvangsfullbyrdelsesloven.


Ovennevnte er viktig å være klar over for alle som har mottatt inkassovarsel på en bestridt faktura, og alle som har mottatt innsigelser fra debitor på en faktura.


Nordli har selv erfaring som særnamsmann, og har hatt saker for både tingretten og lagmannsretten knyttet til fakturakrav.


Avslutningsvis må bemerkes at selv om man bestrider et krav overfor inkassoselskapet, så har mange næringsdrivende erfart at det er inkassoselskapet som har sendt utleggsbegjæring til namsmannen. Selv om fakturakravet er bestridt. I slike tilfeller dekker ofte heller ikke rettshjelpsforsikringen bistand fra advokat.


Det betyr at det ikke er nok å bestride et krav overfor inkassoselskapet.. Det kan forhindre videre inkasso, men det kan ikke forhindre at inkassoselskapet begjærer utlegg på vegne av sin oppdragsgiver. Dette skal varsles, men dersom varselet ikke mottas, risikerer man at det tas utlegg uten man er klar over det. Da går klagen etter tvangsfullbyrdelsesloven, og de fleste forsikringsselskaper har unntak for rettshjelp dersom det er saken.


Advokat Roy Nordli sitt synspunkt er at alle som mottar inkassokrav på fakturaer som er bestridt kan vurdere risikoen for at namsmannen tar begjæring om utlegg til følge, og få avklart sin rettshjelpsdekning dersom saken ikke bringes inn for forliksrådet, men fortsetter hos namsmannen.


Du kan lese mer om rettshjelp her. Eventuelt kan du kontakte ditt forsikringsselskap.


Dersom man har mottatt en faktura som bestrides, kan det være en god investering å sette seg inn i hvilke unntak som gjelder for rettshjelpsforsikringen!

Økonomisk kriminalitet

Roy Nordli har økonomisk kriminalitet som spesialisering, og underviser i økonomisk kriminalitet ved Universitetet i Sørøst-Norge. Nordli har profesjonsutdannelse i jus, og er utdannet Diplomøkonom.

Juridisk rådgiver - management for hire

Dersom din virksomhet trenger juridisk bistand med å identifisere eller håndtere økonomisk kriminalitet, kan Økonomiadvokat tilby juridisk rådgiver som management for hire.


Juridiske artikler og kurs

Du finner mange gratis artikler om økonomisk kriminalitet, skatterett og Høyesterettsdommer på vår nyhetsside. Du kan også melde deg på vår kurs her.

Commentaires


bottom of page