Bestridt faktura kan gi namsmannen tvangsgrunnlag iht. tvfbl § 7-2 f. Økonomiadvokat kommenterer.

Den som har et pengekrav mot en annen, kan begjære utlegg for kravet når det foreligger tvangskraftig tvangsgrunnlag. Normalt er dette en dom, men en faktura kan brukes som utlegg dersom kravet sendes direkte til namsmannen. Advokat Roy Nordli har selv erfaring som særnamsmann, og kommenterer hva du bør tenke på. Enten du er utsatt for tvangsutlegg, eller du vil kreve tvangsutlegg. Du må velge en av fremgangsmåtene, som gir helt forskjellig risiko og resultat.



Økonomiadvokat kommenterer tvfbl § 7-2 bokstav f
Fakturakrav kan gi namsmannen tvangsgrunnlag selv om krav er bestridt

Mange firmaer som har en ubetalt faktura, som også kan være bestridt, sender disse direkte til namsmamnnen for utleggspant og tvangssalg, i stedet for den mer kostbare veien og ikke minst dyrere veien som forliksrådet innebærer. Ordningen med såkalt direkte tvangsutlegg ble innført i 1992 som ledd i effektifisering av betalingsinnfordring mv. Artikkelen gir uttrykk for skribentens holdninger.


Lovendringen har vist seg i praksis å være en mer effektiv inndrivelsesmetode enn mange hadde forutsatt da direkte tvangsutlegg ble vedtatt.

Tvangsfullbyrdelse hører inn under namsmannen, som del av politiet. Tvansfullbyrdelse starder derved ikke i forliksrådet, som er tilfelle med eksempelvis et krav som er omtvistet. Dersom du har et faktura krav, kan det også sendes til forliksrådet. Kreditor har derved 2 valgmuligheter for å få betalt utestående krav, som er svært forskjellige.


Ubetalt faktura kan sendes til forliksrådet


Forsliksklage må oppfylle vilkårene iht. tvisteloven § 6-3. I praksis går man inn på politiet.no og finner skjema for forliksklage som fylles ut.


Det er her eget kryss som benyttes for misligholdt faktura. Kravet kan også beskrives i tekstfelt. I loven står at kopi av dokumenter kravet direkte bygger på bør vedlegges. Det innebærer at man i stedet for fakturaen også kan vedlegge en purring på fakturaen, eller en betalingsoppfordring. Dersom forsliksrådet innkaller til forsliksforhandlinger, så må skyldner selvsagt forklare nærmere hva grunnlag for kravet er.


Dersom skyldneren ikke møter til forliksrådet, eksempel fordi innkalling er sendt til feil adresse, eller innkallingen er kommet borti posten, så kan forliksrådet avsi fraværsdom iht. tvisteloven § 6-6 (3), Fraværsdom innebærer at skyldner blir dømt til å betale fakturakravet med omkostninger til kreditor.


Dersom man har et utestående krav som man får fraværsdom for, eller man får dom for kravet etter forliksrådets behandling, så har man et tvangsgrunnlag for senere å eksempelvis begjære utlegg i skyldnerens eiendeler.


Fraværsdom, eller eller dom på betaling av en faktura, foreldes først etter 10 år. Dersom man har en faktura, uten å få fraværsdom eller vanlig dom for kravet, foreldes fakturakravet etter 3 år.


Dersom noen har fått en fraværsdom i forliksrådet på betaling av en faktura, så har man rett til å anke fraværsdommen inn for tingretten. Ankefristen er 1 måned.


Problemstillingen som ofte oppstår er at den som har fått en fraværsdom om betaling av en faktura ikke har vært kjent med forliksrådets behandling, og ikke mottar fraværsdommen fra forliksrådet slik at den kan ankes innen fristen på 1 måned. Det kan skje dersom man ikke har mottatt dommen fra forliksrådet, og er noe som kan skje. Ofte ser man at forliksrådet skriver at dommen er utsendt til en digital postkasse, men uten at dette dokumenteres hvilken elektronisk postkasse den er sendt til. En fraværsdom kan også sendes med posten, men det er ingen kontroll på at posten faktisk kommer frem. Dersom man sender en ubetalt faktura til forliksrådet etter 2 år, kan det også hende at skyldnere i mellomtiden er bosatt på en annen adresse enn den offisielle postadressen registrert i Folkeregisteret, og derfor ikke mottar fraværsdommen før lenge etter ankefristen på 1 måned.


Derved kan det være mange årsaker til at den som har en ubetalt faktura kan få fraværsdom i forliksrådet, og derved risikere utleggstrekk i lønn etc. etc. de neste 10 årene.



Beløpsgrenser for fraværsdom i forliksrådet


Dersom fakturakavet blir behandlet i forliksrådet, og skyldner møter opp, så kan forliksrådet som utgangspunkt bare avsi dom dersom fakturakravet er på under kr. 200.000. Dersom fakturakravet er over kr. 200.000 må både skyldner og kreditor være enige om at forliksrådet kan avsi dom. Dette er regulert i tvisteloven § 6-10 1.ledd.


Dette betyr at dersom du krever betaling for faktura på over kr. 200.000,- og man ikke blir enige i forliksrådet, samtidig som en av partene motsetter seg at forliksrådet skal avgjøre kravet, blir partene henvist til tingretten. Det innebærer at den som krever betaling for fakturaen på over kr. 200.000 da må sende stevning til tingretten. Med den prosessrisiko og arbeid dette medfører. Selv om man har en faktura som kreves betalt, risikerer man selvsagt at fakturaen blir bestridt, og det er ingen garanti for at man vinner frem med faktura kravet i tingretten.


Dersom fakturakravet er over kr. 200.000 kan man alltid fremme saken for forliksrådet dersom skyldner er en privatperson eller firma.


Hva vil da skje dersom skyldneren ikke møter opp, og fakturakravet er over kr. 200.000?


Forsliksrådet vil i slike saker kunne avsi uteblivelsesdom, selv om fakturakravet er over kr. 200.000. Dette er viktig å være klar over for den som blir involvert krav om betaling av faktura, eller den som har en ubetalt faktura.


Skyldner kan få fraværsdom i forliksrådet for alle fakturakrav, uavhengig av beløp. Dersom skyldner møter, kan han ikke få dom på fakturakrav over kr. 200 000 uten samtykke til dette.


Fraværsdom på fakturakrav i forliksrådet kan gjenåpnes


Den som har fått en fraværsdom mot seg, og først oppdager dette etter utløp av ankefristen på 1 måned, har anledning til å begjære fraværsdommen gjenåpnet jf. tvisteloven § 6-14 nr. 5.


Anke må da sendes til tingretten. Begjæring om gjenåpning må settes frem innen seks måneder etter at skyldner ble klar over fraværsdommen, eller burde ha skaffet seg kunnskap om dette. Dette er nærmere regulertt i tvisteloven § 31-6.


Formkravene til begjæring om gjenåpning er regulert i tvisteloven § 31-7. Dersom vilkårene for gjenåpning er til stede, kan tingretten behandle gjenåpningssaken etter de alminnelige regler for sakstypen. Dette er nærmere regulert i tvisteloven § 31-8.


Vilkår for gjenåpning er regulert i tvisteloven §31- og § 31-4. Utover feil ved rettergangen, er gjenåpning på grunn av veil ved avgjørelsen det viktiste for de fleste.


Gjenåpning kan begjæres hvis opplysninger om faktiske forhold var ukjent da saken ble avgjort, og dette tilsier at avgjørelsen høyst sammsynlig ville blitt en annen.

Dersom man har fått en fraværsdom, og etterpå kan fremlegge bevis om faktiske forhold som tilser at dommen ville blitt en en annnen om det var fremlagt, kan man kreve saken gjenåpnet. Dette selv om det er gått 2-3 år etter at dommen falt, forutsatt at man først siste tiden er gjort kjent med forhold som har betydning for saken.



Ubetalt faktura kan alternativt sendes til namsmannen


Hvis den som skylder penger ikke gjør opp for seg, kan namsmannen tvangsinndrive kravet eller gjennomføre tvangssalg. Dersom man har et fakturakrav, og får fraværsdom eller dom i forliksrådet for kravet, kan kreditor kreve tvangsutlegg via namsmannen.


Imidlertid vil prosessen med forsliksklage, dom og senere begjæring om tvangsutlegg kunne ta 1 -2 år, og er kostbare prosesser, med betydelige omkostninger til det offentlige.


Alternativet er å benytte seg av direkte utleggsforrening av et fakturakrav, som ble innført i 2002. Også kalt direkteutlegg.


Fra NOU 2002 hitsettes begrunnes endringen med at:

Slike krav som først er presentert skriftlig for debitor og der debitor senere har mottatt varsel om tvangsinndrivelse, skal kunne fremmes direkte for namsmyndighetene ved begjæring om utlegg.
Slike krav skal etter forslaget være særlig tvangsgrunnlag


Hovedpunktene i direkteutlegg av ubetalt faktura er da:


  1. Krav som først er presentert skriftlig for debitor og der debitor senere har mottatt varsel om tvangsinnfordring, kan fremmes direkte for namsmyndighetene ved begjæring om utlegg. Slike krav er etter forslaget særlig tvangsgrunnlag.

  2. Når utleggsbegjæringen er mottatt, skal namsmannen presentere denne for debitor med oppfordring til å komme med eventuelle innsigelser mot kravet. Dersom innsigelser ikke fremmes, skal utleggssaken fortsette for namsmyndighetene. Utleggssaken følger de vanlige regler om særlige tvangsgrunnlag.

  3. Fremmes heller ikke senere innsigelser, vil utleggsforretning bli avholdt og utlegg tatt.

  4. De saker der skyldneren fremmer innsigelser overfor namsmannen, foreslås overført direkte til forliksrådet hvis innsigelsene fremmes innen den fastsatte frist og kreditor har bedt om slik overføring.



Lovhjemmel til direkteutlegg fremgår av tvangsfullbyrdelsesloven § 7-2 bokstav f.


Det fremgår av tvangsfullbyrdelsesloven § 7-2 f, at ubetalt faktura er tvangsgrunnlag for utlegg:

Skriftlig meddelelse som fordringshaveren selv har sendt skyldneren og som viser kravets grunnlag og omfang.

En skriftlig meddelelse kan typisk være en faktura, eller purring på en faktura. Det er et vilkår at denne er sendt skyldneren, og at det fremgår hva som er kravets grunnlag og omfang.


En slik skriftlig meddelelse kan man følgelig sende til namsmannen, i stedet for forliksrådet.


Forskjellen er at dersom man sender fakturakravet til forliksrådet, får man ikke utlegg for kravet i samme saken.


Det kan man oppnå ved å sende fakturakravet til namsmannen. Fremgangsmåten er at man fyller ut et tilsvarende skjema som til forliksrådet, men med den forskjell at heading er endret til:


BEGJÆRING OM UTLEGG/FORLIKSKLAGE

Tvangsfullbyrdelsesloven § 7-2 f og Tvisteloven § 6-3(4)


I skjema krysser man bare ut at saken gjelder misligholdt faktura. Det er ikke nødvendig å skrive noen nærmere beskrivelse av kravet utover pålagte vedlegg. Det følger av tvisteloven § 6-3 (3) jf. tvangsfullbyrdelsesloven § 7-5 2.led at kopi av dokumentet kravet bygger på, bør vedlegges. Det er ikke et krav. Eksempelvis kan også her en betalingsoppfordring eller purring vedlegges i stedet for fakturakravet.



Namsmannens behandling av utleggsforretningen


Finner namsmannen at begjæringen om utlegg kan tas til følge, skal begjæringen meddeles saksøkte med oppfordring om innen to uker å uttale seg om forhold av betydning for om utlegg skal tas, og om valg av gjenstand for utlegget jf. tvangsfullbyrdelsesloven § 7-7.


Ved begjæring om utlegg etter § 7-2 bokstav f skal saksøkte dessuten oppfordres til å opplyse om sitt standpunkt til saksøkerens krav.


Når saksøkte har uttalt seg eller fristen for å uttale seg har løpt ut, avgjør namsmannen om utleggsforretning skal holdes.


Skyldner oppfordres til å opplyse om sitt standpunkt. Dersom skyldner bestrider fakturakravet, så skulle lovens ordlyd tilsi at namsmannen ikke avholder utleggsforretning, men i stedet sender saken til forliksrådet.


Det er imidlertid ikke sikkert at det er slik det praktiseres av alle namsmenn i Norge. I flere saker hvor advokat Roy Nordli har bistått i saker overfor namsmannen, skriver namsmannen i sin vurdering at:

Det er kun innsigelser til namsmannen som har betydning for om utleggsforretningen skal fremmes eller ikke.
Dersom skyldneren ikke gjentar de tidligere fremsatte innvendingene under tvangsfullbyrdelsen, anses kravet som uimotsagt.

Dette innebærer at namsmannens forståelse av tvangsfullbyrdelsesloven er at skyldner må fremsette innsigelser overfor namsmannnen direkte for at innsigelsene skal bli hensyntatt. Dersom debitor protesterer på et fakturakrav overfor kreditor eller inkassobyrået, så blir ikke slike innsigelser alltid hensyntatt av namsmanen med mindre de fremsettes direkte overfor namsmannen.


Dersom innsigelsene ikke fremsettes overfor namsmannen, anses fakturakravet som uimotsagt.


Namsmannen viser her til avgjørelser fra lagmannsretten.


Namsmannen kan gi utlegg for faktura som er bestridt


Selv om noen har bestridt et fakturakrav, risikerer man følgelig at namsmannen tar utleggsforretning til følge, selv om fakturaen er bestridt, ut i fra ovennevnte.


Den som står oppført som skyldner i fakturaen må fremme innsigelser direkte overfor namsmannen for å bli hensyntatt, uttaler namsmannen. Gjør man ikke det, for eksempel fordi man ikke er varslet om utleggsforretningen, eller man ikke har sett varselet, så risikerer man følgelig at fakturakravet blir tvangsgrunnlag på samme måte som en dom avsagt av forliksrådet.


Det betyr at namsmannen kan behandle et fakturakrav som skyldner har bestridt overfor kreditor, eller inkassobyrået, og godkjenne fakturakravet som tvangsgrunnlag jf. tvangsfullbyrdelsesloven § 7-2 bokstaf f.


Det betyr at også namsmannen kan beslutte utlegg, selv om den som fakturaen er stilet til, har fravær. Fravær kan også skje fordi namsmannen forskyver en utleggsforretning til annet tidspunkt, som ikke er kjent for skyldner.


Dersom skyldner fremsetter innsigelser overfor namsmannen på fakturakravet, skal namsmannen henvise saken til forliksrådet. Krav om utlegg blir da avvist til behandling


På samme måte som ved fraværsdom i forliksrådet, har den som mener en utleggsforretning er uriktig, mulighet for å klage på utleggsforretningen.


Klagen skal også her sendes til tingretten, tilsvarende anke over fraværsdom i forlikssårdet. Det er imidlertid ulike behandlingsregler når det ankes over en dom i forliksrådet, og en besluttning om uttlegg av namsmannen.


Dette har stor betyding for prosessen, og prosessrisikoen for de involverte.



Utlegg iht tvfbl § 7-2 f kan påklages


Klage over utleggsforretning iht. tvangsfullbyrdelsesloven § 7-2 bokstav f, fremmes overfor namsmannen som har besluttet utleggsforretningen. Det underliggende rettsforhold er imidlertid mellom den som har sendt fakturaen, og den som har mottatt fakturaen.


Hjemmel for klage er tvangsfullbyrdelsesloven § 5-16. Dersom namsmannen ikke tar klagen til følge, vil den selv oversende saken videre til tingretten.


Dersom du klager til forliksrådet, og de innstiller behandlingen, må kreditor for kravet sende en anke til tingretten. Dersom du derimot klager til namsmannen, og namsmannen ikke tar klagen til følge, blir saken automatisk oversendt til tingretten for behandling som klage på namsmannen.

En klage til tingretten, over forliksrådets avgjørelse eller innstilling, har utelukkende den underliggende faktura som grunnlag for saken.


En klage til namsmannen, på dennes utleggsforretning, er først og fremst en klage på saksbehandlingen, og avgjør ikke det underliggende rettsforhold - her fakturaen.

Det er derved stor forskjell på klagebehandlingen av en faktura som er behandlet av forliksrådet og namsmannen, med helt forskjellige rettslige resultat og prosesser.

Hjemmel for å klage er tvangsfullbyrdelsesloven § 5-16:


Namsmannens avgjørelser og handlemåte under tvangsfullbyrdelsen kan påklages til tingretten av alle som rammes, i den grad fullbyrdelsen ikke er avsluttet. Klagen settes fram for namsmannen. Muntlig eller skriftlig.

Finner namsmannen klagen berettiget, skal namsmannen omgjøre sin avgjørelse dersom det er adgang til det. Ellers forelegges klagen sammen med de tilhørende dokumenter og opplysninger uten opphold for tingretten.



Hva man kan klage på ved utlegg iht tvfbl § 7-2 f


Det fremgår av tvangsfullbyrdelsesloven at man kan klage på:

Namsmannens avgjørelser og handlemåte

Dersom man mener avgjørelsen er feil, for eksempel at fakturakravet er bestridt, kan dette gi grunnlag for å klage på namsmannens avgjørelse. Dersom man mener namsmannen ikke har varslet om utleggsforretningen iht. kravene, går det på namsmannens handlemåte.



Rettshjelpsdekning vedrørende utleggsforretning iht tvfbl § 7-2 f.


Næringsdrivende har som oftest rettshjelpsdekming gjennom sine forsikringer, og kan derved få bistand fra advokat uten at man behøver å dekke alt selv.


I de fleste forsikringer som omfatter rettshjelp, så dekker disse utgifter til juridisk bistand dersom din bedrift blir part i en tvist.


Dette fremgår av forsikringsvilkårene til de aller fleste forsikringsselskapene. Vilkåret er at man er part i en tvist.


Hva menes med part i en tvist?


Dersom du mottar en faktura, som bestrides, fordi den er feilaktig eller stilet til feil firma, så er det riktig nok en uenighet, men ikke en tvist pr. definisjon i alle forsikringsselskapene.


Med tvist menes at et krav er framsatt og helt eller delvis bestridt. Dersom man mottar en faktura, som bestridesl, vil ikke det nødvendigvis utløse rett til rettshjelp. Det kreves ofte noe mer enn at en faktura kreves betalt.


Dersom du mottar en faktura som du bestrider, bør du dokumentere skriftlig at kravet er bestridt, og be om at fakturaen krediteres. Dersom du ikke mottar en kreditnota på fakturaen, så har ikke utsteder slettet kravet. Det består.


Den som har et fakturakrav som er bestridt av deg, kan da bringe saken inn for forliksrådet. Før dette skjer, skal fakturautsteder sende et varsel om at saken kan bli brakt inn for rettslig behandling. Dette er et krav i tvisteloven § 5-2, men det er ingen formkrav til et slikt varsel.


Dersom varsel iht. tvisteloven § 5-2 mottas, og du bestrider kravet, så foreligger det en tvist som normalt vil gi rett til rettshjelp dersom man har ret