Roy Nordli, som har økonomi og skatterett som spesialisering, kommenterer her Skatteklagenemndas vedtak om skatt på firmabil. Et vedtak som gjelder alle som har hjemmekontor i Norge.
Hjemmekontor og firmabil:
Skatteyter var daglig leder og styreleder i eget konsulentselskap som var drevet fra hjemmekontor. Han hadde behov for bil i firmaet siden han
kjørte over 50 000 km. pr. år.
Han hadde også en privatbil til privatbruk. Dette kostet daglig leder dyrt, siden han fikk økt sin personinntekt med kr. 208 600 i 2015, og kr. 209.320 i 2016, og derved nærmere kr 200 000,- i ekstra skatt forde han brukte hjemmekontor.
Skatteeklagenemnda legger i sin kjønnsmessige vurdering til grunn at:
Det skal ikke mye kjøring til for at kravet til mer enn 10 dager, eller samlet privat kjørelengde overstiger 1 000 kilometer i et inntektsår.
Skatteetaten gjennomførte bokettersyn, og la til grunn følgende:
"Selskapet har sendt inn kun bilskjema til Skatteetaten i 2015, og dette gjelder bil med reg.nr. [...]. I følge skjemaet står det at bilen står parkert utenom arbeidstiden på virksomhetens adresse, som også er daglig leders privatadresse. I følge daglig leder i e-post av 08.12.2016 brukes bilene til oppfølging og arbeider rundt selskapets investeringer, spesielt innen eiendom og butikker. De står parkert på virksomhetens forretningsadresse, samt noen ganger på de eiendommer som selskapet eier. Bilene disponeres stort sett av C, D og A. Daglig leder skulle ettersende kjørelister, men dette er ikke blitt gjort. Virksomheten har ikke innberettet fordel fri bil på noen av de ansatte i 2015 og 2016."
Skatteoppkreveren har vurdert forholdet slik:"Skatteoppkreveren i [sted 1] finner det sannsynlig at begge personbilene er benyttet privat av daglig leder A og hans ektefelle D. Ektefellene ble separert den [.. .]2016, men de har fortsatt samme bostedsadresse. Begge bilene har stått parkert på kontoradressen/bostedsadressen. Selskapet har ikke fremlagt kjørebok for bilene. Standardregelen legges til grunn ved fastsettelse av fordelen av den private bruken. Som listepris på begge bilene benyttes bilpriser i følge Skatteetaten sine nettsider. Det foreslås i første omgang ingen innberetning av fordel fri bil ved bruk av varebilen i selskapet. Det anbefales imidlertid at virksomheten i fremtiden fører kjørebok for alle tre bilene, samt sende inn bilskjema for alle firmabilene til Skatteetaten i forbindelse med innsending av ligningsoppgaver."
Skattepliktig fordel er deretter beregnet på bakgrunn av bilenes antatte listepris og gjeldende regelverk til følgende:
Skatteoppkreveren foreslår at daglig leders skattepliktige arbeidsinntekt økes med kr 168 505 for 2015 og kr 169 225 for 2016.
Skattekontoret gjorde følgende vedtak
Skattekontoret la til grunn at skattepliktiges selskap/arbeidsgiver har bokført drifts-, vedlikeholds- og forsikringskostnader for bil av merke [...] med registreringsnummer [...] med totalt kr 53 074 for 2015 og kr 81 225 for 2016. Det ble vist til ettersendte skjema fra selskapet.
Pliktige opplysninger om kilometerstand pr. 01.01. og 31.12. for hvert av årene er ikke opplyst for bilen i de etterførte skjemaene, og heller ikke antall kilometer yrkeskjøring for hvert av årene. Det er ikke ført kjørebok vedrørende yrkeskjøringen for noen av årene. Skattekontoret la videre til grunn at bilen har vært parkert på selskapets forretningsadresse som samsvarer med daglig leders boligadresse, og at daglig leder således har hatt adgang til å benytte bilen også til privatkjøring. Fordel ved privat bruk av arbeidsgivers bil er en naturalytelse som er skattepliktig som inntekt av arbeid etter skatteloven § 5-1 første ledd. Videre beskatningsregler fremgår av skatteloven § 5-13 med tilhørende bestemmelser i Finansdepartementets forskrift av 19. november 1999 nr. 1158 (FSFIN) § 5-13 og Skattedirektoratets forskrift av 22. november 1999 nr. 1160 (FSSD) § 5-13. Skatteloven § 5-13 og FSFIN § 5-13 oppstiller visse vilkår for at standardregelen for privat bruk skal komme til anvendelse: Vilkårene kan oppsummeres som følger:
krav til type bil
arbeidstaker må ha hatt adgang til bruk utover det sporadiske (gjelder til og med 2015)
arbeidstakeren må ha brukt bilen privat (fra 2016: kun privat bruk utover skatteforskriftens definisjon av sporadisk bruk)
Krav til type bil
Standardregelen for beskatning gjelder i utgangspunktet alle biltyper. Det er i FSFIN § 5-13-1 annet ledd bokstav a-c gitt unntak for lastebiler, busser og visse andre typer. Den aktuelle bilen i denne saken omfattes ikke av unntakene. Sporadisk bruk (fra og med inntektsåret 2016) Privat bruk utover 10 dager i løpet av et inntektsår, eller samlet privatkjøring utover 1 000 kilometer pr. inntektsår, anses ikke som sporadisk bruk. Privat bruk Fra Skattedirektoratets Skatte-ABC siteres følgende vedrørende vurdering av påstand om ikke-bruk privat: "Ved uenighet mellom skattyter og skattekontoret om hvorvidt en bil er brukt privat eller ikke, må skattekontoret foreta en fri bevisvurdering av alle foreliggende opplysninger i saken og legge det mest sannsynlige faktum til grunn, se Prop. 38 LS (2015-2016) pkt. 18.6.3. Ved vurderingen av sannsynligheten for at en bil er brukt privat, vil bl.a. følgende momenter være av betydning
hvor bilen er parkert utenom arbeidstiden (hos arbeidstaker eller hos arbeidsgiver)
antall førerkort i familien
type og antall andre biler til disposisjon
privatbilen(e)s stand og kjørt distanse
yrkesbilens stand og kjørt distanse vurdert opp mot den typen virksomhet hvor bilen brukes
familiesammensetning
privatboligens beliggenhet
yrkesbilens egnethet til privatkjøring.
En riktig ført kjørebok som redegjør for den totalt utkjørte distanse i løpet av året, og som viser at all kjøring er yrkeskjøring, må tillegges stor vekt. Det kan ikke legges stor vekt på utsagn fra/avtale med f.eks. arbeidsgiver om at skattyteren ikke har tillatelse til å kjøre bilen privat, med mindre arbeidsgiveren har hatt tilfredsstillende kontroll med at den faktisk ikke er brukt privat.
Det er ikke avgjørende at skattyteren selv ikke har førerkort dersom bilen faktisk er brukt privat, f.eks. at skattyters nærstående har benyttet bilen. Det er heller ikke avgjørende at skattyteren har annen bil til disposisjon privat. Heller ikke kan det tillegges avgjørende vekt at det oppbevares verktøy eller lignende i bilen."
Tilsvarende retningslinjer var inntatt i de tidligere Lignings-ABC'ene for 2015 og 2016.
Skattedirektoratets ovenstående retningslinjer for vurdering av påstand om ikke-bruk privat var gjort kjent for skattepliktige gjennom skattekontorets varselbrev. Skattekontoret viste til at de innsendte bilskjemaene fra arbeidsgiver var mangelfulle når det gjaldt opplysninger om kjørelengde og kilometerstand for bilen. Det var heller ikke ført kjørebøker eller fremlagt annen dokumentasjon med utfyllende opplysninger som kunne sannsynliggjøre skattepliktiges påstand om at bilen kun var benyttet til yrkeskjøring. Skattepliktige viste til at han har hatt en privateiet [...] til disposisjon til privatkjøring. Skattekontoret bemerket at bilen ifølge ovenstående utskrifter av grunnlag skatt er en 2007-modell med adskillig lavere listepris enn den aktuelle firmabilen. Det var forøvrig ikke gitt noen utfyllende opplysninger om denne bilen som kunne sannsynliggjøre en påstand om at den har dekket alt behov for privatkjøring for skattepliktige i 2015 og 2016. Skattekontoret konkluderte etter en konkret vurdering av de opplysningene som forelå, samt de oppfordringene både selskapet og skattepliktige har hatt til å gi mer fullstendige og utfyllende opplysninger, med at det må anses overveiende sannsynlig at bilen også var brukt til privat kjøring. Fordel fri bil ble fastsatt etter standardreglene i skatteloven § 5-13 med tilhørende forskrifter. Selskapets opplysning om at bilens listepris som ny var kr 1 200 000 var utgangspunktet for beregningen. På grunn av alder reduseres grunnlaget til 75 prosent, det vil si til kr 900 000.
Skattepliktig fordel for 2015 utgjør:
kr (286 000 x 30 %) + kr (614 000 x 20 %) = kr 208 600
Skattepliktig fordel for 2016 utgjør:
kr (293 200 x 30 %) + kr (606 800 x 20 %) = kr 209 320
Det ble ilagt ordinær tilleggsskatt med 20 % for begge årene."
Daglig leder anførte følgende i klagen til Skatteklagenemnda
Daglig leder klager på skattekontorets påstand om at den bilen han eier privat ikke skulle dekke hans behov for privat kjøring. Han opplyser at denne bilen er helt strøken og tilfredsstiller alle behov han har med tanke på privat transport. At den ikke koster like mye som firmabilene, kan ikke ha noen med bruksområdet å gjøre
Skatteklagenemndas vurdering
Privat bruk av firmabil
Det er anført at bilen ikke er benyttet privat. Daglig leder opplyser at han har egen privatbil som han benytter til privat kjøring.
B AS har kun levert inn bilskjema for bil med reg.nr. [...] ([...]) sammen med selvangivelsen for 2015. Der er det opplyst at bilen har kjørt 62 120 km med yrkeskjøring. Skattekontoret har innhentet opplysninger fra Motorvognregisteret i forbindelse med klagebehandlingen. Denne bilen sto registrert på bilfirma [...] f.o.m. 11.12.2014 - t.o.m. 01.07.2015. Skattekontoret antar at B har leaset denne bilen siden de har levert inn bilskjema på den. I skatteoppkreverens rapport er det skrevet feil reg.nr. på den bilen skatteoppkreveren har vurdert at skattepliktige har brukt privat.
Det skulle stått reg.nr. [...] i rapporten, men betegnelsen på bilen er korrekt. Det er med andre ord ingen tvil om at et er bil med reg.nr. [...] som skatteoppkrever beskriver som brukt privat av daglig leder. Det er også det som er lagt til grunn i skattekontorets vedtak.
I følge innhentede opplysninger fra Motorvognregisteret eier B AS bil med reg.nr. [. ..]([...]). Denne bilen har stått registrert på selskapet f.o.m 24.03.2014 - t.o.m. 10.03.2017. Som vedlegg til selvangivelsen for 2016 sendte selskapet kun inn bilskjema for denne bilen og [...], uten å opplyse om kilometerstand og kjørte kilometer i yrkeskjøring.
Som vedlegg til tilsvar på skattekontorets varsel, sendte selskapet inn bilskjema for både bil [...] og de to leasede bilene som nevnt i rapporten med reg.nr [...] og [...]. Av disse skjemaene fremgår ikke kilometerstand 01.01 og 31.12, og heller ikke antall kjørte km i yrkeskjøring for noen av bilene.
Det er et vilkår i skatteloven § 5-13 at bilen faktisk har blitt benyttet privat. Det er skattekontoret som skal sannsynliggjøre at vilkårene er oppfylt. Når det ikke foreligger noen konkrete og direkte bevis på privat bruk, må det foretas en helhetsvurdering av andre momenter. Det vises til gjennomgang av regelverket under skattekontorets vedtak over. Som det fremgår her er det ikke avgjørende at skattepliktige har annen bil til disposisjon privat.
Skattekontoret vil presisere at forskriften til bestemmelsen, FSFIN § 5-13-2, ble endret fra og med inntektsåret 2016. For inntektsåret 2015 lød bestemmelsen slik:
"Adgang til sporadisk bruk skal ikke utløse fordelsbeskatning etter disse bestemmelser. Adgang til
bruk med en viss regularitet eller varighet anses ikke som sporadisk.
Har arbeidstakeren adgang til mer omfattende bruk av arbeidsgivers bil, utløses fordelsbeskatning etter disse bestemmelser selv om den faktiske bruken er sporadisk."
Fra 2016 skal sporadisk privat bruk ikke utløse fordelsbeskatning etter § 5-13. Privat bruk mer enn 10 dager i et inntektsår, eller samlet privat kjørelengde som overstiger 1 000 kilometer per inntektsår, anses ikke som sporadisk bruk.
Fra og med 2016 kan skattlegging etter § 5-13 ikke finne sted hvis skattepliktige overhodet ikke bruker bilen privat eller bruken ligger utenfor definisjonen av sporadisk bruk, basert på antall dager eller kilometer som nevnt ovenfor. For 2015 var det tilstrekkelig at skattepliktige hadde mer enn sporadisk adgang til privat bruk for at fordelsbeskatning ble utløst.
Bilen med reg.nr. [...] som selskapet eier er av type [...] og har en listepris som ny på kr 1 200 000. Denne bilen anses svært godt egnet for privat kjøring. Daglig leder har i 2015 og 2016 hatt firmabilen stående parkert på sin hjemmeadresse, som også er selskapets forretningsadresse.
Daglig leder eier i følge innhentede opplysninger fra Motorvognregisteret en [...] med reg.nr. [...]. Det fremgår av Motorvognregisteret at denne bilen er begjært avskiltet da den ikke er fremvist til pliktig EU-kontroll i januar 2017. Det er denne bilen skattepliktige anfører i klagen at er helt strøken og tilfredsstiller alle behov han har med tanke på privat transport.
I og med at det foreligger et interessefellesskap mellom selskapet og aksjonæren og det hverken foreligger en skriftlig bilordning som gir aksjonæren rett til å benytte bilen privat eller et skriftlig forbud fra selskapet mot at aksjonæren kan benytte bilen privat, vil det avgjørende spørsmålet være hvorvidt bilen faktisk er benyttet privat. Dersom det kan sannsynliggjøres at bilen faktisk er brukt av daglig leder privat, må det i vurdering kunne legges til grunn at det foreligger en underliggende (muntlig) avtale mellom selskapet og daglig leder om adgang til å kunne benytte bilen privat.
Skattekontoret vil bemerke at det er skattepliktige som har ansvar for sakens opplysning og som plikter å gi skattekontoret nødvendige opplysninger, jf. skatteforvaltningsloven § 8-1 (tidligere ligningslov § 4-1). Det er arbeidstaker og arbeidsgiver som er nærmest til å sikre seg bevis for kjøringens karakter. Manglende bevisførsel vil derfor kunne føre til at det faktum som arbeidstaker og arbeidsgiver påberoper seg ikke legges til grunn av skattekontoret. Selskapet har ikke lagt ved noen form for dokumentasjon over yrkeskjøringen, selv om både kontrollen og skattekontorets varsel om endring innebærer en oppfordring til å fremskaffe dokumentasjon. Daglig leder skrev i e-post til kontrolløren av 08.12.2016 at han skulle ettersende kjørelister, men disse er ikke sendt inn.
Skattekontoret viser til dom fra Sunnmøre Tingrett av 13.04.2016 (TSUMO-2016-184354). Saken gjaldt blant annet påstand fra daglig leder i et aksjeselskap om at han ikke hadde brukt firmabilen privat. Bilen sto parkert på hans bosted hvor selskapet leide lokaler. Retten fastholdt skatteklagenemndas vedtak om at daglig leder mest sannsynlig har hatt tilgang til mer omfattende bruk av arbeidsgivers bil enn en sporadisk bruksadgang. Retten uttalte følgende om krav til dokumentasjon: "Det vises til at yrkeskjøring relativt enkelt ville latt seg dokumentere ved føring av kjørebok eller bedre oversikt over utførte oppdrag/firmareiser."
Selv om det ikke foreligger plikt til å føre kjørebok, anser skattekontoret at selskapet burde sørget for bedre dokumentasjon over yrkeskjøringen når bilen står parkert på daglig leders bosted og han faktisk har hatt adgang til privat bruk. Skattepliktige måtte kunne anse det som nærliggende at skatteetaten kunne stille spørsmål knyttet til bruken av firmabilen(e). Det ville således være i skattepliktiges egen interesse å sikre god nok dokumentasjon for bruken av bilen(e), herunder dokumentasjon for yrkesbruken.
Skattekontoret presiserer at B AS og daglig leder kun har anført at bilen ikke er brukt privat. Manglende innsending av bilskjema for alle tre bilene i forbindelse med innsending av skattemeldingen og mangler i de skjema som ble innsendt, gjør det vanskelig å kontrollere om all kjøring er yrkeskjøring. Dette er, som nevnt i skattekontorets vedtak, pliktige skjema som skal sendes inn med skattemeldingen. Kilometerstand 01.01 og 31.12 i inntektsåret skal oppgis. Det samme gjelder antall kilometer yrkeskjøring pr år. De ettersendte bilskjema som er vedlagt til tilsvaret til varsel er også mangelfulle da kilometerstand ikke er oppgitt og heller ikke antall med kilometer til yrkeskjøring. Skattepliktige har heller ikke bidratt ved å komme med utfyllende redegjørelse for yrkeskjøringen eller satt opp et sannsynlig estimat over dette.
Bilen som selskapet eier anses svært godt egnet for privat kjøring. Når den da har stått parkert utenfor daglig leders bosted utenom arbeidstid og verken selskapet eller daglig leder har redegjort for yrkeskjøringen, finner skattekontoret det som mest sannsynlig at den kan være brukt privat ut over sporadisk bruk i 2016. Det skal ikke mye kjøring til for at kravet til mer enn 10 dager, eller samlet privat kjørelengde overstiger 1 000 kilometer i et inntektsår. For 2015 er det ingen tvil om at daglig leder har hatt adgang til mer omfattende bruk, slik at det utløses fordelsbeskatning i henhold til dagjeldende regelverk.
Det presiseres at det ikke har vært tema i vedtaket hvorvidt daglig leders privatbil er mindre kostbar enn firmabilen.
Til orientering kan imidlertid opplyses at fraseparert ektefelle, som fortsatt står registrert bosatt på samme adresse som ektefellen, ikke står oppført i skatteopplysningene med egen bil.
Videre kan det opplyses at daglig leder ikke har mottatt lønn fra selskapet i 2015 og 2016, til tross for at han opplyser i tilsvar av 24.10.2017 å ha vært aktiv i driften av selskapet disse årene.
Skattekontoret kan ikke se at klagen inneholder noen nye anførsler. Påstanden om at bilen ikke er benyttet til privat bruk er behandlet i skattekontorets vedtak. Det forhold at daglig leder eier en bil privat som han mener dekker hans behov for privatkjøring, utelukker ikke at firmabilen kan være brukt til private formål.
Skattekontoret oppretholdt derved sitt tidligere vedak i saken.
Skatteklagenemnda økte fordel av fri bil med kr 417.920
Daglig leder ble fordelsbeskattet med kr. 208 600 i 2015, og kr. 209.320 i 2016.
Tilleggsskatt på 20% ble fjernet.
Skatteklagenemnda lag til grunn at
-bilen har stått parkert utenfor eiers privatadresse
-bilen åpenbart er egnet til privat bruk og også ut fra saksopplysningene er en bedre bil enn eiers private bil
-det er ikke ført kjørebok og skattepliktige har heller ikke sendt over kjørelister på tross av mail fra skattepliktige hvor han lover å ettersende slike kjørelister.
-bilskjema er mangelfullt utfylt
Videre skriver nemnda at
Det er riktignok slik at skattepliktige ikke har plikt til å føre kjørebok.
Han er likevel den som er nærmest til å sannsynliggjøre at bilen ikke er brukt privat. Det er vanskelig å se at skattepliktige har gjort noe som helst for å sannsynliggjøre/dokumentere at bilen ikke er brukt privat ut over at dette er hans påstand. Jeg tviler ikke på at selskapet også har bruk for og faktisk har anvendt bilen til yrkeskjøring. Dette har imidlertid i seg selv begrenset betydning for vurderingen av om det er sannsynlig at bilen også har vært brukt til privat kjøring.
Avgjørende for at tilleggsskatten ble fjernet var videre at nemda la til grunn nemdas medlem Olsen, som uttalte at
Under en viss tvil har jeg likevel kommet til at de strengere vilkårene for ileggelse av tilleggsskatt (klar sannsynlighetsovervekt for privat bruk ut over det sporadiske) ikke er oppfylt for noen av de to inntektsårene.
Jeg har da lagt vekt på at det ikke foreligger konkrete bevis/konkrete momenter som dokumenterer at bilen har vært brukt til privat kjøring eksempelvis dokumenterte observasjoner av privat bruk eller drivstoffyllinger på steder/tidspunkter som klart indikerer privat bruk.
Oppsummering av Økonomiadvokat
Dersom du benytter deg av firmabil og bruker den mer enn 10 dager i året, eller kjører over 100 mil i året, så skal fordelen beskattes med 30% av bilens listepris som ny inntil kr. 325 400, og 20% av overskytende listepris jf. Skatteetaten.
Du plikter ikke å føre kjørebok, men gjør du det ikke, så vil Skatteetaten bruke det mot deg.
Dersom du ikke fører kjørebok, men har benyttet firmabilen privat ut over 10 dager i året, eller kjørt mer enn 100 mil, så slipper du imidlertid å betale inntil 60% tilleggsskatt ifølge avgjørelsen i Skatteklagenemnda.
Dersom du har en firmabil i et selskap hvor du selv er aksjonær, daglig leder i, eller styremedlem, og har en nyere bil med høy listepris, frarådes følgelig å ha firmabil i selskapet pga. risiko for at du blir fordelsbeskattet for 1/2 million kroner for at du eks. har brukt bilen 20 dager i året til private formål.
Hvis du allikevel velger å kjøpe en bil på firmaet, bør du føre kjørebok for all kjøring for å unngå privat fordelsbeskatning. Det er en god investering å kjøpe en elektronisk kjørebok!
Dersom du ikke fører kjørebok for absolutt all bruk av bilen, så slipper du unna tilleggsskatt forutsatt at dokumenterte observasjoner av privat bruk eller drivstoffyllinger på steder/tidspunkter som klart indikerer privat bruk.
Tenk derfor på at
Dersom du har utgiftsført kjøp av drivstoff, og disse viser at du har hatt mer enn 10 påfyllinger ila året hvor du ikke brukte bilen privat, eller det er utgiftsført mer enn 10 bompengepasseringer som ikke er relatert til jobb, så må du påregne inntil 60% tilleggsskatt!
Dersom du skal være helt sikker på å unngå tilleggsskatt må du derfor la være å bokføre alle kvitteringer og fakturaer som gjelder firmaets bil i dine regnskaper! Men da risikerer du imidlertid fengselstraff i stedet.
Kanskje på tide å vurdere å selge firmaets bil?
Men ikke gå i fella med å kjøpe ut bilen privat, og deretter leie bilen tilbake fra deg privat. Det kan også medføre tilleggsskatt. Les om Aksjonær lånte privatbil til eget AS - resulterte i skattesmell!
Ta kontakt med ass. professor Håkon Svendsen om du ønsker en nærmere vurdering av din firmabil, og hva risikoen er ved å beholde den! Du kan også kontakte rådgiver Roy Nordli via kontaktskjema, eventuelt be om en video-konferanse på Eksterngransking.
Før du kjøper ny firmabil til ditt hjemmekontor bør du kanskje vurdere å flytte virksomheten!
Roy Nordli i Økonomiadvokat har skatterett som spesialisering fra Universitetet i Bergen, og har vært autorisert regnskapsfører fra Finanstilsynet i over 25 år. Nordli underviser også i økonomisk kriminalitet ved Universitetet i Sørøst-Norge.
Les