Et regnskapsfirma sendte fakturaer som ble bestridt av deres firmakunde. Regnskapsfirmaet engasjerte da et stort inkassofirma som prosessfullmektig, og fikk utlegg for pengekravet av namsmannen. Kunden klaget, men Namsmannen sendte klagen til tingretten, som opprettholdt utleggsforretningen. Roy Nordli anket utleggsforretningen til lagmannsretten pga. feil lovtolkning. Lagmannsretten var enig, og opphevet tingrettens dom. Saken er prinsipielt viktig for alle som vil protestere mot utleggsforretning fra namsmannen.
Saker om pengekrav kan bringes direkte inn for domstolene. Imidlertid kan også pengekrav bringes direkte inn for namsmannen, uten først å sende kravet til en domstol. Man kan derved få samme resultat, men vesentlig raskere resultat, om man går direkte til namsmannen med et pengekrav. Det går anslagsvis 1 år raskere og gå til namsmannen, enn via en ordinær domstol. Prosessrisikoen er også lavere ved å gå til namsmannen med kravet, og gebyrene er også betydelig lavere. Namsmannen er pengeinnkrever, men hvordan kan du vite at det ikke er begått feil? De færreste setter seg inn i regelverket, samtidig som kostnad til advokat blir for dyrt. Resultatet blir oftest at namsmannen tar utlegg!
Tvangsfullbyrdelsesloven § 5-16 gir hjemmel for klage til namsmannen.
Namsmannens avgjørelser og handlemåte under tvangsfullbyrdelsen kan påklages til tingretten av alle som rammes, i den grad fullbyrdelsen ikke er avsluttet. Klagen settes fram for namsmannen. Klagen kan fremsettes så vel muntlig som skriftlig.
En skriftlig klage skal være undertegnet. En muntlig klage nedtegnes av namsmannen og undertegnes av klageren. Klagen har ikke oppsettende virkning om ikke namsmannen eller retten bestemmer det.
Klage over namsmannens avgjørelse om fravikelse etter§ 13-2 tredje ledd bokstavene a og b har oppsettende virkning. Namsmannen eller retten kan bestemme at klagen likevel ikke skal ha oppsettende virkning dersom den er åpenbart grunnløs. Finner namsmannen klagen berettiget, skal namsmannen omgjøre sin avgjørelse dersom det er adgang til det.
Ellers forelegges klagen sammen med de tilhørende dokumenter og opplysninger uten opphold for tingretten i rettskretsen der saksøkte bor.
Namsmannen behandler begjæring om utlegg dersom kreditor har en skriftlig meddelelse.
Dersom du mener å ha grunnlag for at noen skal betale deg penger, kan du be inkassoselskapet om å sende varsel iht. tvangsfullbyrdelsesloven til skyldner, med 2 ukers frist til å betale. Uten å vedlegge selve kravet. Uavhengig av protester fra skyldner kan inkassoselskapet deretter oversende varselet sammen med skjema for utleggsforretning til namsmannen.
Namsmannan kan da ta utlegg for krav på eks. 1 million kroner i din bolig, dine biler, eiendom, eller bankinnskudd. Selv om du har protestert på kravet til inkassoselskapet.
Inkassoselskaper, eller kreditor, kan lovlig sende bestridt krav til namsmannen.
Vilkåret for utlegg er at det er et tvangsgrunnlag. Dette kravet er definert i tvangsfullbyrdelsesloven § 7-2 bokstav f.:
Skriftlig meddelelse som fordringshaveren selv har sendt skyldneren og som viser kravets grunnlag og omfang
Ofte benevnes også skriftlig meddelelse som et skriftstykke. Uklart av hvilken grunn.
Den som har en skriftlig meddelelse kan følgelig sende kravet til namsmannen. Det var det som som skjedde i denne saken.
Hvordan en skriftlig meddelelse skal være, er ikke regulert i tvangsfullbyrdelsesloven, men fremgår av rettspraksis og forarbeidene til tvangsfullbyrdelsesloven.
Faktum i vår sak var at et regnskapsfirma fikk et stort inkassoselskap til å sende en betalingsoppfordring først, og deretter varsel om tvangsfullbyrdelse for krav om regnskapstjeneter som var bestridt. Det var ikke dokumentert hva som var utført av tjenester med timeliste etc. Siden vår klient ikke var kjent med namsmannens behandling, så ble det tatt utlegg i eiendeler for krav på nærmere 100.000 kroner.
Kan man da klage til namsmannen i ettertid?
Eiendelene var imidlertid ikke blitt begjært tvangssolgt av inkassoselskapet eller kreditor, og derved kunne utleggsforretningen klages på til namsmannen.
Hvis kreditor hadde gjennomført tvangsdekning, så kan man ikke lenger klage til namsmannen. Men når utleggsforretning først er avholdt, så har de fleste forsikringsselskapene unntak for å gi rettshjelp.
Hvilke beløpsgrenser gjelder for at namsmannen kan ta utlegg?
Dersom tvistesummen er over kr. 200.000 kan forsliksrådet ikke avsi dom ifm. pengekrav med mindre saksøker og saksøkte er enig i dette.
Gjelder det en tilsvarende beløpsgrense for namsmannen?
Nei, namsmannen kan gjennom en utleggsforretning beslutte at saksøkte skal betale et pengekrav på eks. 1 millioner kroner, og deretter tvangsselge eiendelene det er tatt utlegg i dersom det er krevd.
Mange er ikke klar over dette, og medfører følgelig at dersom man klager til forliksrådet på krav på 1 million kroner, så kan man ikke dømmes. Men om du klager til namsmannen for et krav på 1 million kroner, så risikerer du at namsmannen beslutter at kravet er et særskilt tvangsgrunnlag som da kan tvangsinndrives.
Det følgelig vesentlig større risiko for å bli dømt til å betale et stort pengekrav dersom kravet er sendt direkte til namsmannen fra et inkassoselskap, og ikke til forliksrådet.
I tillegg kommer at mens rettshjelpforsikringen dekker advokatbistand ifm. behandling i forliksrådet, dekker rettshjelpsforsikringen normalt ikke advokatbistand dersom kravet mot deg er sent til namsmannen. Dette da det oftest er unntak for " utleggsforretning" i forsikringsvilkårene.
Klage på utleggsforretning sendes til namsmannen.
Når namsmannen har tatt utlegg, skriver de følgende i oversendelsesbrevet til den som har fått et utlegg mot seg:
Namsmannens avgjørelser og handlemåte kan påklages til tingretten. Klagen fremsettes for namsmannen. Dersom det er besluttet utleggspant, kan klage fremsettes så lenge tvangsdekning ikke er begjært. Gjelder klagen valg av utleggsgjenstand, må klagen fremsettes innen en måned etter at De ble underrettet om utlegget. Klage over utleggstrekkets størrelse kan fremsettes så lenge trekk.perioden løper.
Helst bør man klage før namsmannen har tatt utlegg. Dette fordi de fleste forsikringsselskaper ikke dekker rettshjelp dersom namsmannen rekker å ta utlegg før du klager på utlegget.
Det kan følgelig koste deg dyrt om du venter med å klage til utlegg er tatt om du behøver advokathjelp.
Namsmannen kan selv omgjøre utleggsforretningen
Dersom du klager til namsmannen, kan namsmannen omgjøre sin beslutning om utlegsforretning dersom det er rettslig grunnlag for dette.
Rettslig grunnlag for å kreve omgjøring av utleggsforretning er regulert i tvangsfullbyrdelsesloven.
Dersom namsmannen ikke tar klagen til følge, blir klagen oversent til tingretten. Det var tilfelle i vår sak, som gjaldt et større firma.
Tingretten kan omgjøre namsmannens beslutning dersom det er rettslig grunnlag for dette. Hvis ikke blir namsmannens utleggsforretning opprettholdt.
De fleste klager på namsmannen stanser i tingretten. Men man kan anke en kjennelse fra tingretten videre til lagmannsretten.
Det er prosessrisiko med å anke, og det er bare 50/50 for at man vinner en sak! Av den grunn anker de færreste saker over feil utleggsforretning til lagmannsretten.
Tingretten behandlet klagen på namsmannens utleggsforretning, og skriver i kjennelsen at:
Det følger av tvangsfullbyrdelsesloven § 5-16 at namsmannens avgjørelser og handlemåte under tvangsfullbyrdelsen kan påklages til tingretten av alle som rammes, i den grad fullbyrdelsen ikke er avsluttet.
Ved utlegg kan klage settes fram så lenge tvangsdekning ikke er krevd, jf. tvangsfullbyrdelsesloven § 7-26 første setning.
Tvangsgrunnlag for utlegget er tvangsfullbyrdelsesloven § 7-2 bokstav f som gjelder «Skriftlig meddelelse som fordringshaveren selv har sendt skyldneren og som viser kravets grunnlag og omfang».
Formålet med bestemmelsen er ifølge NOU 1992:35, Ot.prp. nr.43 (2003–2004) og Rt2009-1560 å gi en enklere behandling av pengekrav hvor det ikke er noen egentlig tvist om beløpet.
Etter de vanlige reglene for saksbehandlingen hos namsmyndighetene kan krav fremmes direkte for namsmannen, som så fremlegger kravet for skyldneren med frist for innsigelser.
For tvangsdekning etter bokstav f er lovens ordning at fordringshaveren, i samsvar med god inkassoskikk, skal sende et skriv til skyldneren med redegjørelse for grunnlaget for kravet og hva det totalt beløper seg til, før saken sendes namsmyndighetene. Dette skal sikre at kravet er presentert på en skikkelig måte overfor debitor og gir et klart beløpsmessig utgangspunkt for tvangsinndrivelsen
Kravets størrelse fremgår både i begjæringen og av det vedlagte skriftstykket. Retten finner etter dette det klart at de formelle vilkår knyttet til dokumentasjonen var i orden.
Retten er enig i at det vil være i strid med god inkassoskikk, jf. inkassoloven § 8, å begjære tvangsfullbyrdelse med grunnlag i § 7-2 bokstav f dersom skyldneren allerede har fremsatt innvendinger mot kravet.
Tingretten opphevet ikke utleggsforretningen
Retten mener at klageren selv må bære konsekvensene av at han ikke har sikret tilstrekkelig notoritet rundt de påståtte innvendingene mot kravet. Dersom en annen løsning legges til grunn, vil det medføre at klager alltid vil kunne vinne frem med udokumenterte påstander om at kravet er bestridt tidligere, noe som vil gjøre det svært vanskelig å inndrive legitime krav, samt innrette seg etter gjennomførte utleggsforretninger.
Tingretten tok følgelig ikke klagen til følge. Det til tross for at kravet i denne saken var bestridt tilbake til 2018 overfor kreditor og deres prosessfullmektig, her inkassoselskapet.
Mht. god inkassoskikk uttaler dommeren at:
Anførselen om at klageren ikke har mottatt varselet og at det i strid med god inkassoskikk å gjøre kravet gjeldende, kan derfor ikke føre frem.
En skal derfor merke seg følgende ifm. god inkassoskikk:
Tingretten legger følgelig til grunn at det ikke er i strid med god inkassoskikk dersom en kreditor sender bestridt krav til inkassofirma, og hvor inkassofirmaet deretter krever utlegg for kravet hos namsmannen. Det er det kanskje ikke alle som er klar over!
God inkassoskikk er en norm, som blir håndhevet av Finanstilsynetet. Imidlertid vil aldri Finanstilsynet uttale seg om god inkassoskikk er brutt da de ikke er noe klageorgan for verken firma eller privatpersoner.
På dette tidspunkt kontaktet skyldneren Økonomiadvokat, og ba om bistand.
Advokat Roy Nordli påtok seg å bistå firmaet, og anket utleggsforretningen inn for lagmannsretten.
Lagmannsretten opphevet tingrettens kjennelse
Lagmannsretten er enig med tingretten i at skyldner ikke har sannsynliggjort at han fremmet innsigelser overfor namsmannen før utleggsforretningen ble avholdt.
Lagmannsretten uttalte seg ikke om god inkassoskikk, og følgelig ble inkassofirmaet ikke klandret for å ha brutt god inkassoskikk.
Tvangsfullbyrdelsesloven er komplisert å forstå, og det er ofte vanskelig å bevise hva kreditor og inkassoselskapet har gjort feil. I vår sak fikk vi imidlertid medhold på vår viktigste anførsel:
Lagmannsretten var uendig med tingrettens lovforståelse av tvangsfullbyrdelsesreglene, og opphevet kjennelsen.
Saken var ikke tilstrekkelig opplyst for lagmannsretten til at det kunne avsies ny realitetsavgjørelse.
Vår klient ble tilkjent sakens omkostninger for lagmannsretten.
Kjennelsen var enstemmig blandt de tre lagdommerne.
Økonomiadvokat kommenterer lagmannsrettens kjennelse hvor utleggsforretningen var tema
Det skal relativt mye til for å få opphevet en tingrettsdom som gjelder namsmannens utleggsforretning, men er ikke umulig.
Det må være feil med tingrettens saksbehandlingen, lovforståelse eller bevisvurdering for å få en kjennelse om utleggsforretning opphevet.
Det viktigste er imidlertid at man skaffer seg oversikt over faktum i saken, og deretter analyserer dette opp mot regelverket i tvangsfullbyrdelsesloven. Hvilke anførsler kan føre frem, og hvilke er mindre sannsynlig at kan føre frem? Hver sak er ulik, og det har også stor betydning hvordan namsmannen har behandlet begjæring om utlegg.
Dersom saken i forkant har vært behandlet i forliksrådet, så kompliserer det saken ytterligerere.
De fleste forsikringsselskaper har dessuten unntak for å betale for advokatbistand under rettshjelpsforsikringen dersom saken først har vært i forliksrådet, og deretter blitt sendt til namsmannen før du ber om bistand. Det kan være for sent!
Dette i motsetning til om en sak for forliksrådet bringes inn for tingretten.
Det er "noe annet" enn om forliksrådets dom bringes inn for namsmannen. Da er det unntak i forsikringsvilkårene! Alle som har forsikring som skal hjelpe om de blir utsatt for feil krav fra noen, bør undersøke vilkårene med eget forsikringsselskap i tilfelle de i fremtiden kan få et pengekrav mot seg.
Får man rettshjelpsdekning, dekker forsikringsselskapet fra kr. 100.000,- og oppover i bistand til advokat.
Det kan koste deg dyrt dersom ditt forsikringsselskap har unntak for tvangsfullbyrdelse i dine forsikringsvilkår, og du først ber om advokatbistand etter at namsmannen har mottatt begjæring om utleggsforretning.
Stortingsforslag om utredning av forliksrådsordningen
Representantforslag om utredning av forliksrådsordningen fra 2022 legger til grunn at det at det er behov for en revidering av lovverket knyttet til forliksrådsordningen. (representantforslag 6S 2022-2023)
Fra forslaget hitsettes:
I 2018 ble det innhentet tall i forbindelse med arbeid med Prop. 133 L (2018–2019). Fraværsdommene utgjør 63% av forliksrådets avgjørelser.
I 2018 mottokforliksrådene 81 125saker. Gjennomsnittlig saksbehandlingstid var 67 dager.
Fraværsavgjørelser utgjorde 63 prosent av avgjørelsene i 2018 (50 939 saker). Forliksrådene avsa dom i fire prosent av sakene (3 378) etter møte, og det ble inngått forlik i seks prosent (3 206) av sakene
63% av sakene i Forliksrådet endte følgelig med fraværsdom eller innstilling. Antall fraværsdommer var følgelig 50 939 saker.
En fraværsdom kan skyldes at saksøkt ikke engang har mottatt lovlig forkynnelse om innkalling, og da hjelper det ikke at forliksrådets behandling er et lavterskeltilbud!
Høyesterett har nylig gitt et forsikringsselskap medhold i at en fraværsdom på kr. 6 388 094 i forliksrådet ikke kunne kreves oppfrisket da det var gått 2 måneder og 10 dager siden fraværsdommen ble forkynt.
Dette innebærer at tusenvis av personer og firmaer risikerer å bli dømt til å betale pengekrav som er uriktig. Hva som er riktig får man aldri vite. Det handler ikke om hva som er rett, men det å få rett.
Opphevelsen av tingrettens kjennelse har prinsipiell betydning for tolkning av regelverket
Hvorvidt lagmannsretten gir medhold i en sak om tvangsfullbyrdelse, er avhengig av faktum i hver enkelt sak. Ingen saker er helt identiske, og faktum og juss må derfor vurderes.
Advokat Roy Nordli vant frem med sine synspunkter om at tingretten har lagt til grunn feil lovforståelse av tvangsfullbyrdelsesloven, og på det grunnlag ble kjennelsen opphevet. Det betyr at tingretten har gjort feil. Som igjen har betydning for namsmannens opprinnelige behandling av utleggsbegjæringen.
Advokat Roy Nordli uttaler om lagmannsrettens kjennelse at:
Det har ikke vært en identisk sak for lagmannsretten tidligere, og når tingretten har gjort feil her, kan det få stor betydning for alle saker hvor namsmannen har tatt utlegg på tilsvarende grunnlag.
Økonomiadvokat sin klient vil nå få si sak behandlet på nytt av tingretten, men hvor tingretten må endre sin rettsanvendelse.
Ny behandling i tingretten kan medføre at vår klient får opphevet utleggsforretningen, og derved slipper å betale over kr. 100.000 i pengekrav til inkassoselskapet som har saken til inkasso.
Uavhengig av hva tingretten kommer frem til, så må de vurdere klagen opp mot samme lovverk, men de må legge til grunn en annen lovtolkning enn første gang saken ble behandlet av tingretten.
Økonomiadvokats klient avventer nå resultatet av ny behandling i tingretten, men er uansett fornøyd med å ha påvist at tvangsfullbyrdelsesloven synes å være komplisert også for andre enn han selv.
Dersom tingretten ved ny behandling opphever namsmannens utleggsforretningen vil dette kunne få stor betydning for alle som klager på utleggsforretninger til namsmannen og tingretten.
Har du fått en utleggsforretning mot deg, kan du klage selv, eller engasjere advokat.
Dersom du ønsker bistand fra Økonomiadvokat, kan du kontakte oss via våre hjemmesider https://www.okonomiadvokat.no/advokat , eller benytte vårt kontaktskjema.
Vi gir alle ny kunder 20 minutt gratis vurdering av deres sak.
Husk at du også kan ha rett til avokatbistand gjennom din rettshjelpsforsikring, om du da har engasjert advokat før saken har havnet hos namsmannen!
Artikkelen gir uttrykk for skribentens holdninger.
Du kan lese mer om rettshjelp her: https://www.okonomiadvokat.no/rettshjelp
Du kan lese mer her om våre kurs: https://www.okonomiadvokat.no/kurs