Gransking av økonomisk kriminalitet innebærer å dokumentere nærmere hva som har skjedd, av hvem, og hvordan. Advokat Roy Nordli har 20 års erfaring med gransking og avdekking av økonomisk kriminalitet.
Dersom det er mistanke om økonomisk kriminalitet i en virksomhet, er det styret som har ansvaret og risikoen ved både gjennomføring av granskinger og unnlaelser ved å gjennomføre granskinger.
I det offentlige er det administrativ ledelse, og til syvende og sist politikerne.
Vi skiller imidlertid mellom offentlige og private granskinger, og det er i dag 6 prinsipper for gjennomføring av ulike granskinger.
1. Prinsipper og saksbehandling ved granskinger i offentlig forvaltning
Beslutning om gransking i offentlig forvaltning er et vedtak eller enkeltvedtak i henhold til forvaltningsloven § 2, og både forvaltningsloven, offentlighetsloven og arkivloven gjelder i slike tilfeller.
Ved gransking, herunder husundersøkelse og bokettersyn, som ikke blir utført på et offentlig kontor eller annet bestemt tjenestested, skal den som leder forretningen, uten oppfordring legitimere seg, meddele formålet med forretningen og oppgi hjemmelen for den. Dette gjelder likevel ikke når den som forretningen angår, kjenner vedkommende og ikke krever det.
Den som forretningen angår, skal ha rett til å ha et vitne til stede. Han skal gjøres oppmerksom på denne rett, med mindre det finnes åpenbart hensiktsløst.
Navnet på de personer som er til stede, undersøkelsens gjenstand, formål og lovhjemmel skal skrives ned eller protokolleres.
Bestemmelsene i første og annet ledd gjelder bare for så vidt de kan gjennomføres uten vesentlig ulempe eller uten at formålet med forretningen settes i fare.
Den som forretningen angår, har rett til å klage over beslutning om å fremme forretningen. Klage, som kan være muntlig, må framsettes straks når vedkommende er til stede, og ellers innen tre dager. Dersom vedkommende forvaltningsorgan finner det påtrengende nødvendig for å gjennomføre sine oppgaver etter loven, kan forretningen gjennomføres før klagesaken er avgjort. For øvrig gjelder bestemmelsene i kapittel VI tilsvarende så langt de passer.
2. Prinsipper og saksbehandling ved gransking av alvorlige ulykker
Ved større ulykker etc. kan det offentlige nedsette egne granskingskommisjoner. Slike kommisjoner regner som forvaltningsorganer, og plikter å følge de generelle reglene i forvaltningsloven, offentlighetsloven og arkivloven.
Fremgangsmåte og saksbehandling er regulert i Justisdepartementets rudskriv G-48/75 om gransking.
Disse retningslinjene har vært vært fulgt av regjeringsoppnevnte granskingskommisjoner oppnevnt etter 1975, og inneholder blant annet følgende prinsipper for saksbehandlingen:
Granskerne er bundet av habilitetsreglene i forvaltningsloven § 6 flg.
Offentlighetslovens regler om dokumentoffentlighet gjelder
Granskerne har ikke lovbestemt taushetsplikt. De har som hovedregel bare taushetsplikt dersom de pålegges å bevare taushet om de forhold de blir kjent med (jfr. straffeloven § 121).
Granskerne kan ikke pålegge noen å gi forklaring.
Vitner og parter kan kreve å ikke forklare seg ut i fra frykt for å utsette seg selv eller en slektning for straff eller tap av borgerlig aktelse.
Dersom det foreligger lovbestemt taushetsplikt, må det avgjøres i det enkelte tilfelle om taushetsplikten gjelder i forhold til granskingskommisjonen.
Forklaringer må skrives ned.
Forklaringer skal deretter bli lest opp til vedtakelse eller forelagt til gjennomlesing.
De personer som blir gransket og som det blir aktuelt å reise kritikk mot, har rett til å forklare seg for kommisjonen, og har fulle partsrettigheter.
Den personen som blir gransket, bør gis adgang til å være til stede under alle forklaringer fra parter, vitner og sakkyndige.
Den som blir gransket har rett til selv å føre bevis.
Den personen som blir gransket, har etter forvaltningsloven § 12 rett til å la seg bistå av advokat eller annen fullmektig på alle trinn av saksbehandlingen.
Det skal utarbeides en skriftlig rapport, med kopi til de som er gransket.
Det er ingen klagerett over kommisjonens rapport og dens konklusjoner.
3. Prinsipper og retningslinjer ved gransking av advokater
Med bakgrunn i at det har blitt reist kritikk i bruken av granskninger, og hvordan granskninger har blitt gjennomført, har Advokatforeningen utarbeidet retningslinjer for private granskninger. Retningslinjene ble vedtatt av hovedstyret 4. mars 2011.
Retningslinjene er utarbeidet av advokater/jurister for advokater/jurister, og for utenforstående oppfattes derfor retningslinjene som en rettsliggjøring av granskingsprosessen. Retningslinjene har ingen krav til planlegging, organisering, styring, prosjektledelse eller teamarbeid. Viktige prinsipper som må etterleves er:
Retten til privatliv.
Kravet til rettferdig rettergang
Uskyldspresumpsjonen
Vern mot selvinkriminering
Partenes rett til kontradiksjon
Ulovfestet forsvarlighetsprinsipp for saksbehandlingen
Advokaten må være uavhengig og upartisik i forhold til så vel oppdragsgiver, saksforholdet og den eller de som antas å være berørt.
Prinsippet om bevissikring
De som granskes har rett til å la seg bistå av advokat eller annen fullmektig.
Den som granskes har rett til innsyn og uttalelse
Granskingsutvalget har taushetsplikt med hensyn til hva som fremkommer under granskingen.
4. Prinsipper og retningslinjer når gransker oppnevnes av domstolen
En aksjonær kan fremsette forslag om gransking av selskapets/styrets forvaltning eller regnskapene i henhold til aksjeloven § 5-25.
Et slikt forslag kan fremsettes på en generalforsamling. Dersom det er en ekstraordinær generalforsamling, må forslag om gransking fremgå av innkallingen. Forslaget må få tilslutning av 10 % av aksjekapitalen som er representert på generalforsamlingen. Dersom selskapet selv ikke iverksetter granskingen, kan enhver aksjonær innen en måned etter generalforsamlingen fremsette krav om at retten beslutter gransking.
Dersom retten beslutter gransking, vil retten oppnevne en advokat og/eller en revisor som vil utføre granskingen. Utgifter til granskingen skal dekkes av selskapet, og derved indirekte av aksjonærene.
I Gulating lagmannsretts sak LG-2017-1778 ble godtgjørelsen til advokaten som var oppnevnt som gransker, fastsatt til kr. 2 447 613,-. Selv om også revisorer kan oppnevnes som granskere, er det ingen rettspraksis for dette.
5. Prinsipper og retningslinjer ved gransking av Kvalitetsrevisorer
Granskere som er sertifisert Kvalitetsrevisor/Quality Auditor, plikter å følge følge 6 viktige prinsipper i ISO 19011:2011 Retningslinjer for revisjon mv. Overholdelse av disse prinsippene er en forutsetning for å komme frem til tilstrekkelige konklusjoner.
Prinsippene for revisjon er:
Integritet: Grunnlaget for profesjonell adferd, og omfatter krav til ærlighet, juridiske krav, kompetanse, upartiskhet og dømmekraft.
Rettferdig presentasjon: Forpliktelsen til å rapportere sannferdig og nøyaktig.
Nødvendig faglig omtanke: Anvendelse av grundighete og dømmekraft ved revisjon.
Konfidensialitet: Diskresjon ved bruk av informasjon og ikke bruke informasjon på en måte som er skadelig for den reviderte part. Riktig håndtering av sensitiv og konfidensiell informasjon.
Uavhengighet: Grunnlaget for upartiskhet ved revisjonen og saklighet på revisjonskonklusjonene. Revisor må være uavhengig av aktiviteten som revideres for å opprettholde et objektivt syn.
Fremgangsmåte basert på beviser: Revisjonsbevis bør kunne verifiseres.
Saksbehandlingsregler og prosess for revisjon:
Saksbehandlingsreglene for gjennomføring fremgår i detalj av kapittel 5 og 6 i ISO-19011:2011, og består av følgende hovedpunkter:
Etablering av målene for revisjonsprogrammet.
Etablere og implementere revisjonsprogrammet.
Overvåking av revisjonsprogrammet
Gjennomførelse og forbedring av revisjonsprogrammet
Utførelse av selve revisjonen
Oppfølging av revisjonen
Retningslinjene i ISO 19011:2011 gjelder for all revisjon, og er en systematisk, uavhengig og dokumentert prosess for å fremskaffe revisjonsbevis og bedømme det objektivt for å bestemme i hvilken grad revisjonskriteriene er oppfylt.
Revisjonskriterier iht. ISO 19011:2011 er samling av politikk, prosedyrer eller krav som brukes som en referanse som revisjonsbevis.
Dersom det er mistanke om økonomisk kriminalitet, korrupsjon etc. og ledelsen har vedtatt en anti-korrupsjons politikk, innført prosedyrer eller andre krav som de mistenker er brutt, vil en eksternrevisjon derved kunne likestilles med en granskingsprosess, og må følge retningslinjene i ISO19011:2011.
Dersom virksomheten i ettertid beslutter å innføre ytterligere tiltak for å beskytte seg mot økonomisk kriminalitet, kan man igansette en sertifisering i henhold til ISO 37001 Anti-korrupsjon, eventuelt utarbeide prosedyrer, instrukser og retningslinjer som implementeres i e
ksisterende kvalitetstyringssystem.
PAKK-hjulet og prinsopper for gjennomførig av Gransking
Prinsippene for Gransking samsvarer med prinsippene for kontinuerlig forbedring iht. ISO Standardene, og består av 4 faser:
Planleggingsfasen av gransking med utpeking av ansvarlige, tilrettelegging med systemer for anonym og ikke anonym tilbakemelding
Avdekkingsfasen, hvor man mottar tilbakemeldinger fra interne og eksterne parter på mulige avvik som rapporteres iht. fastsatte rutiner.
Kontrollfasen/Granskingsfasen: Gjennomføring av eksternrevisjon/gransking og utarbeide rapport om viktige funn etc.
Kontinuerlig Forbedring: På bakgrunn av rapporten iverksettes forbedringstiltak slik at virksomhetens Compliance og etterlevelse av regelverk etc. forbedres. Resultatene tas med i videre planleggingsfase.
6. Prinsipper og retningslinjer ved gransking av andre
Andre granskere er ikke underlagt noe særskilt lovverk eller regelverk, og prinsipper og retningslinjer som avtales må fremgå av den enkelte oppdragsavtale.
I Baneheia saken ber Riksadvokaten om gransking av gjennopptakelseskommisjonen som gransket Baneheiasaken. Les mer her.