Høyesterett med kraftig innsevring av retten til å få en ny behandling av en fraværsdom i forliksrådet.
Et selskap hadde oversittet fristen på én måned fra forkynnelse av fraværsdom med å kreve oppfriskning (ny behandling) av en fraværsdom som selskapet hadde fått mot seg. Selskapet ba derfor om oppfriskning av fristoversittelsen – såkalt fristoppfriskning. Det er ingen frist for å kreve fristoppfriskning av en fraværsdom i i forliksrådet i tvisteloven. Spørsmålet som nå er avgjort er om det er en frist, selv om det ikke er noen frist i tvisteloven.
Høyesterett kom til at det gjelder en frist på én måned for å kunne kreve fristoppfriskning. Roy Nordli som selv vært advokat i mange saker som gjelder fraværsdommer og utleggsforretninger, uttaler at Høyesterett nå har fulgt lovgivers ønske i 2019 om å innsnevre muligheten til å få gjennopptatt fraværsdommer i forliksrådet.
Dette er en artikkel. Artikkelen gir uttrykk for skribentens holdninger.
Fraværsdom i forliksrådet
Oslo forliksråd avsa 6. mars 2021 fraværsdom, hvor et aksjeselskap ble dømt til å betale If
Skadeforsikring NUF mf. kr. 6.388.094,67 med tillegg av forsinkelsesrente.
Av informasjonsskriv som fulgte dommen, fremgikk at den ble ansett
forkynt 29. mars 2021, og at fristen for å kreve oppfriskning for forliksrådet er én måned
fra forkynnelsen. På grunn av påsken utløp den fristen 6. mai 2021.
Det fremgikk også at det kunne kreves oppfriskning av fristoversittelsen.
Aksjeselskapet krevde 16. juni 2021 – én måned og 10 dager senere – oppfriskning for
forliksrådet av fraværsdommen og innga samtidig tilsvar
IF Skadeforsikring NUF protesterte på at aksjeselskapet skulle få realitetsbehandlet saken i forliksrådet, hvor saksøkte da ville få anledning til å møte opp, og imøtegå pengekravet på flere millioner kroner.
Forlikrsrådet i Oslo tok ikke begjæringen om oppfriskning til følge. Aksjeselsakpet anket avgjørelsen til Oslo tingrett, som heller ikke gav medhold i at saken kunne kreves gjenoptatt.
Aksjeselskapet anket til Borgarting lagmannsrett, som avsa kjennelse 6. mai 2022 om oppheving av tingrettens kjennelse.
Lagmannsrettens vurdering av frist fristoppfriskning fraværsdom i forliksrådet
Lagmannsretten uttaler følgende om problemstillingen:
Det omtvistede spørsmålet i denne saken er om det gjelder en absolutt frist for å begjære fristoppfriskning. Tingretten har lagt til grunn at det foreligger en absolutt frist på én måned, slik at det i realiteten gjelder en yttergrense på to måneder fra forkynnelsen av fraværsdommen i forliksrådet til å begjære oppfriskning.
Ankende part har anført at dette er en lovanvendelsesfeil. Bestemmelsen i § 6-4 fjerde ledd tredje punktum angir at fristen for å begjære avgjørelsesoppfriskning etter
første punktum er én måned. Ordlyden angir derimot ikke noen frist for begjæring om fristoppfriskning etter fjerde punktum; det fremgår bare at det «kan gis oppfriskning mot oversittelse av fristen». Om en slik frist gjelder, og eventuelle konsekvenser av oversittelse av denne, er heller ikke omtalt i forarbeidene. Fristbestemmelsen i § 16-13 andre ledd er ikke nevnt særskilt.
Lagmannsretten er ikke kjent med avgjørelser av Høyesterett eller andre sentrale rettskilder hvor det er tatt stilling til problemstillingen.
Lagmannsretten kom til at tingretten hadde anvendt tvisteloven § 6-14 fjerde ledd fjerde
punktum uriktig da den kom til at regelen inneholder en frist for å kreve fristoppfriskning, og uttaler at:
Etter en samlet vurdering av rettskildematerialet som foreligger, har lagmannsretten kommet til at det ikke er tilstrekkelig grunnlag for å innfortolke en absolutt frist på én måned, slik tingretten har lagt til grunn. Tingrettens kjennelse bygger på feil lovanvendelse og skal oppheves
Lagmannsretten konkluderte følgelig med at:
det etter lagmannsrettens syn ikke gjelder noen slik frist, skulle tingretten realitetsbehandlet oppfriskningskravet
Lagmannsretten begrunner sitt syn bl.a. som følger:
For lagmannsretten er det helt sentralt at verken ordlyden eller forarbeidene gir uttrykk for at det foreligger en absolutt frist for fristoppfriskning på én måned eller at tvisteloven § 16-13 andre ledd kommer tilsvarende til anvendelse.
Dersom lovgiver har ment at fristen på én måned for å begjære oppfriskning etter § 16-13 andre ledd også gjelder ved begjæring om oppfriskning etter § 6-14 fjerde ledd fjerde punktum, burde dette ha kommet til uttrykk i lovteksten eller iallfall i forarbeidene.
På et rettsområde som dette, hvor det er et stort antall selvprosederende parter og hvor avgjørelsene treffes av lekfolk i forliksrådet, er det viktig at en slik absolutt frist fremgår rimelig klart og at aktørene kan forholde seg til lovteksten, eventuelt supplert med forarbeidene. Hvis ikke kan en slik frist kunne skape uforutsigbarhet og bli en prosessfelle.
Gjeninnføringen av oppfriskningsadgangen, var ment å styrke rettsikkerheten for klagemotparter som får avsagt uriktige fraværsdommer mot seg uten å ha hatt
tilstrekkelig mulighet til å ta til motmæle. Det ble derfor gitt en lavterskeladgang til ny behandling av saken i forliksrådet i stedet for den mer krevende adgangen til å ta ut stevning for tingretten.
Det ble fra lovgivers side gitt uttrykk for at oppfriskningsbegjæringer mot fraværsdommer i
forliksrådet skulle rettes til forliksrådet, som et enklere og billigere alternativ for partene og en ressursmessig avlastning av tingrettene.
I denne sammenheng neves også at fraværsdommer, uten mulighet for realitetsbehandling av kravet i saken allerede på forliksrådsstadiet, kan ha betydelige økonomiske konsekvenser for partene, noe både denne saken og sak 22-023294ASK-BORG/04 illustrerer.
Lagmannsretten mener det kan skape uforutsigbarhet og bli en prosessfelle når selvprosederende som får en fraværsdom mot seg forholder seg til lovteksten, hvor det ikke er satt noen frist for begjæring om fristoppfriskning, dersom det i forliksrådet praktiseres en frist på en måned.
Lagmannsretten trekker frem prosessfelle og rettssikkerhet, og dette gjelder følgelig nærmere 40 000 saker hvor det årlig avsies fraværsdom i forliksrådet.
Hva står i veiledningsteksten om frist fristoppfriskning av forliksrådets fraværsdommer?
I veiledningsteksten til forliksrådets fraværsdommer fremgår det at det kan begjæres oppfriskning ved oversittelse av fristen for å begjære avgjørelsesoppfriskning, uten at det fremgår at det er noen bestemt frist for dette.
I veiledningsteksten fra forliksrådet heter det blant annet:
Du har rett til å overprøve dommen. Det gjør du enten ved å begjære oppfriskning av fraværsdommen i forliksrådet etter tvi. § 6-14 (4) eller ved å reise søksmål for tingretten etter reglene i tvisteloven kapittel 9 og 10. Disse reglene innebærer i hovedsak: Dersom du ønsker å begjære oppfriskning av fraværsdommen i forliksrådet: Du må begjære oppfriskning innen l – en – måned fra dommen er forkynt for deg. Dersom du har oversittet fristen, kan det begjæres oppfriskning for fristoversittelsen.
Det står ingen frist i veiledningen fra forliksrådet, og følgelig er det en prosessfelle når forliksrådet ikke informerer om 1 måneds fristen.
Alle kan gjøre feil, men det er ingen feil når forsliksrådene unnlater å varsle om absolutte frister i sine veiledninger - det synes mer som bevisst feilinformasjon til selvprosederende.
Hvorfor gir alle landets forliksråd feil informasjon? Har det sammenheng med at de ikke ønsker å realitetsbehandle nærmere 50 000 årlige fraværsdommer?
I 2017 ble det avsagt 49.607 fraværsdommer i norske forliksråd.
If Skadeforsikring NUF anket kjennelsen til Høyesterett, da de ikke fikk medhold i lagmannsretten. Selskapet som tapte saken sammen med IF i lagmannsretten, anket ikke. Det var derfor bare IF Skadeforsikring NUF som anket lagmannsrettens avgjørelse til Høyesterett.
IF Skadeforsikring NUFs anførsler for Høyesterett
Den ankende part – If Skadeforsikring NUF – gjør gjeldende at lagmannsrettens kjennelse
er uriktig. Aksjeselskapets krav om oppfriskning er for sent fremsatt til å kunne
realitetsbehandles.
I korte trekk anføres at det følger av tvisteloven § 6-14 fjerde ledd fjerde punktum, lest i
sammenheng med § 6-1 andre ledd og § 6-13 andre ledd, at det her gjelder en frist på én
måned for å kreve fristoppfriskning. Den fristen utløp 6. juni 2021, og kravet om
oppfriskning er dermed fremsatt for sent.
Aksjeselskapet som ble dømt - anførsler for Høyesterett:
Det ikke gjelder noen frist for å kreve fristoppfriskning.
I korte trekk er det fremhevet at tvisteloven § 6-14 fjerde ledd fjerde punktum ikke
inneholder noen slik frist. Det følger av andre punktum at § 16-13 ikke får anvendelse.
§ 6-1 andre ledd får ikke betydning.
Oppfriskningsregelen ble innført for å styrke rettssikkerheten og må ikke tolkes slik at den blir en felle for partene.
Å gi anledning til oppfriskning sikrer at resultatet til slutt blir riktig, fordi dette tilrettelegger for kontradiksjon. Dersom det går lang tid før krav om oppfriskning fremsettes, vil dette uansett tale mot at oppfriskning gis.
Oppsummering viktige datoer i saken
06.03.2021: Oslo forliksråd avsa fraværsdom
29.03.2021: Fraværsdommen ble forkynt for aksjeselskapet
Det er ên måneds frist fra forkynnelse til å kreve oppfriskning for forliksrådet. På grunn av påsken utløp fristen først den 06.05.2021, dvs. noen dager lenger enn 29.03.2021 som var dato for forkynnelse.
06.05.2021: Ankefrist på en måned utløper for å kreve oppfriskning av fraværsdomen.
16.06.2021: Aksjeselskapet krevde oppfriskning for forsliksrådet av fraværsdommen.
Aksjeselskapet som i fraværsdommen i forliksrådet ble dømt til å betale IF Skadeforsikring NUF og deres forsikringstaker kr. 6.388.094,67, anket derved ên måned og 10 dager senere.
Det er en allmenn oppfatning i Norge om at forliksrådet bare kan avsi dom i saker dersom tvistebeløpet er lavere enn kr. 200.000. Det er feil.
Det riktige er at det er ingen økonomiske grenser for hvor høye beløp man kan få dom på i forliksrådet dersom den sakskte ikke møter.
Som denne saken viser ble den som ikke møtte dømt til å betale over 6 millioner kroner. Beløpet kunne ha vært 60 millioner kroner.
Høyesterett redegjør for sakens rettslige problemstilling
If Skadeforsikring NUF har anket over lagmannsrettens tolkning av tvisteloven § 6-14 fjerde ledd. Dette kan Høyesterett prøve, jf. § 30-6 bokstav c.
En part som får en fraværsdom mot seg i forliksrådet, og som ønsker å angripe dommen,
har to muligheter:
Den ene er å sende stevning til tingretten, jf. tvisteloven § 6-14 første ledd.
Fristen er én måned fra forkynnelsen av dommen. Av § 6-14 første ledd tredje punktum fremgår at det «kan gis oppfriskning for oversittelse av fristen».
Den andre muligheten er å kreve oppfriskning for forliksrådet, jf. § 6-14 fjerde ledd.
Det var denne muligheten aksjeselskapet benyttet.
Oppfriskning innebærer at parten gis anledning til å foreta den prosesshandlingen som parten har forsømt – typisk å inngi tilsvar eller å møte til rettsmøte – med den virkning at saken fortsetter i samme stilling som før forsømmelsen, se § 16-6 første ledd.
Paragraf 6-14 fjerde ledd i tvisteloven har denne ordlyden:
«Har forliksrådet avsagt fraværsdom, kan klagemotparten kreve oppfriskning. Reglene
i §§ 16-12 til 16-14 gjelder ikke.
Fristen for å kreve oppfriskning er én måned.
Det kan gis oppfriskning mot oversittelse av fristen.
Forliksrådets beslutning om oppfriskning kan bare ankes dersom den nekter oppfriskning. Oppfriskning etter første punktum kan kun kreves én gang i samme sak. I stedet for oppfriskning, kan klagemotparten ta ut stevning til tingretten etter første ledd. Det kan for øvrig ikke begjæres oppfriskning i forliksrådet.»
Bestemmelsen kom inn i loven med virkning fra 2019. Første til tredje punktum fastslår at
parten har krav på oppfriskning av en fraværsdom avsagt av forliksrådet – avgjørelsesoppfriskning – dersom kravet fremsettes innen én måned etter forkynnelsen av dommen.
Fristen er med andre ord den samme for å kreve avgjørelsesoppfriskning og for å sende
stevning. I begge tilfellene har parten krav på å få behandlet saken på nytt. Den eneste
forskjellen er hvilken instans som skal behandle den, forliksrådet i førstnevnte og
tingretten i sistnevnte tilfelle.
Aksjeselskapet oversatt fristen for å kreve avgjørelsesoppfriskning. For å få behandlet saken
på nytt i forliksrådet, er selskapet derfor avhengig av å få fristoppfriskning, som reguleres
av fjerde punktum i det jeg siterte fra § 6-14 fjerde ledd. Der heter det at «[d]et kan gis»
slik oppfriskning. Formuleringen er, som jeg nevnte, lik i § 6-14 første ledd tredje
punktum, som gir samme rett til fristoppfriskning dersom søksmålsfristen oversittes
Det er på det rene at § 6-14 fjerde ledd fjerde punktum – på samme måte som § 6-14 første ledd tredje punktum – selv ikke inneholder noen frist for å kreve fristoppfriskning.
Spørsmålet er om en slik frist likevel gjelder.
Sakens kjerne som Høyesterett har behandlet
Sakens kjerne er følgelig om det eksisterer noen frist for fristoppfriskning når det ikke står noe om dette i tvisteloven § 6-14 fjerde ledd fjerde punktum.
I tvisteloven § 6-14 4.ledd står bare at: Det kan gis oppfriskning mot oversittelse av fristen.
Høyesteretts drøftelse og konklusjon
Fra premissene i Høyesterett hitsettes:
Når det derimot gjelder krav om fristoppfriskning, inneholder § 6-14 fjerde ledd ikke regler
som avviker fra dem som fremgår av §§ 16-12 til 16-14. Selv om ordlyden ikke er klar, er
det, når § 6-14 fjerde ledd ses i sammenheng, nærliggende å lese andre punktum slik at den
knytter seg til første punktum – avgjørelsesoppfriskning – og ikke til fjerde punktum –
fristoppfriskning.
Jeg kan derfor ikke se at ordlyden gir støtte for den tolkning at det ikke gjelder noen frist
overhodet for å fremsette krav om fristoppfriskning. Også det faktum at regelens tredjepunktum fastslår at «[f]risten for å kreve oppfriskning er én måned» tilsier at en slik frist
også må gjelde for krav om fristoppfriskning
Tolkningen har støtte i lovforarbeidene. I Prop. 62 L (2017–2018) side 49 heter det:
«Vilkårene for oppfriskning er uttømmende angitt i § 6-14 fjerde ledd. De alminnelige
reglene om oppfriskning i §§ 16-12 til 16-14 gjelder ikke for behandlingen av krav om
oppfriskning etter § 6-14 fjerde ledd første punktum.
Fristen for å kreve oppfriskning vil være én måned. Fristberegningen skal skje på
samme måte som etter § 6-14 første ledd. Dette innebærer at fristen løper fra
fraværsavgjørelsen eventuelt har blitt forkynt, jf. § 16-13 fjerde ledd. Det kan gis
oppfriskning mot oversittelse av fristen etter vilkårene i § 16-12.»
Her fremgår at regelen i andre punktum om at §§ 16-12 til 16-14 ikke gjelder, bare knytter
seg til første punktum, som gjelder avgjørelsesoppfriskning. I tillegg uttrykker
departementet avslutningsvis i sitatet at meningen er å gi § 16-12 anvendelse ved
behandlingen av krav om fristoppfriskning.
Det er derfor ikke bestemt i § 6-14 fjerde ledd at fristen for å kreve fristoppfriskning i § 16-13 ikke gjelder.
Behovet for frister for krav om oppfriskning av fraværsdommer i forliksrådet faller
sammen med behovet for reglene om rettskraft. Rettskraftreglene sikrer at partene på et
tidspunkt kan innrette seg etter at rettsavgjørelsen er endelig og handle deretter.
Slik sett passer reglene som gjelder for å kreve ny behandling av fraværsdommer i tingretten. Jeg peker her også på tvisteloven § 6-1 første ledd, hvor det står at:
behandlingen i forliksrådet skal legge til rette for at partene får løst saken «enkelt, hurtig og billig». Hurtigheten vil hemmes om behandlingen når som helst kan fortsette.
Et særlig forhold knytter seg til at også avvisningskjennelser i tingretten kan kreves
oppfrisket, jf. tvisteloven § 16-11 første ledd. De kan oppfriskes selv om stevningen eller
anken var fremsatt så sent at den ikke kan oppfriskes, se Rt-2008-1723 særlig avsnitt 30 og
33. Dette innebærer at den part som angriper en fraværsdom i forliksrådet med stevning til
tingretten, kan komme bedre ut enn den parten som i stedet krever oppfriskning for
forliksrådet. Men dette er en konsekvens av reglene som jeg mener Høyesterett ikke har
mulighet til å avbøte her. De grunnleggende behov for at fraværsdommer – som parten har
fått forkynt – på et visst tidspunkt blir endelige, gjør seg sterkt gjeldende.
Jeg mener derfor at fristregelen i § 16-13 passer.
Det gjelder dermed en frist på én måned for å fremsette krav om fristoppfriskning av forliksrådets fraværsdommer, jf. § 6-1 andre ledd.
Høyesteretts konklusjon
Jeg har etter dette kommet til at tvisteloven § 6-14 fjerde ledd første til fjerde punktum, sett
i sammenheng med § 6-1 andre ledd og § 16-13, må forstås slik:
Mot fraværsdom i forliksrådet kan det innen en frist på én måned fra forkynnelsen kreves avgjørelsesoppfriskning, og innen en frist på ytterligere én måned kreves fristoppfriskning.
Etter at den siste fristen er utløpt, er forliksrådet avskåret fra å gi oppfriskning.
IF Skadeforsikring NUF ble tilkjent saksomkostninger, herunder kr. 267.750 for behandlingen i Høyesterett.
Oppsummering Økonomiadvokat
Fraværsdommer i forliksrådet kan med virkning fra 1. januar 2019 angripes ved begjæring om oppfriskning. I tillegg kan en fraværsdom angripes ved stevning.
Stortinget har ved lovendringen ikke presisert om det gjelder en absolutt frist for fristoppfrsikning eller ikke.
Det tok følgelig bare 3 år før Høyesterett tolket lovendringen, som skulle gi økt rettssikkerhet for nærmere 50 000 personer/selskaper som får en fraværsdom i forliksrådet mot seg, og Høyesterett har nå bestemt at det er en absolutt frist på 1 måned for å begjære fristoppfriskning av oversittelse av fristen på 1 måned fra forkynnelse med å kreve oppfriskning av fraværsdommen.
Det vil si at det er en absolutt frist for å kreve fristoppfriskning på 1 måned fra en fraværsdom er forkynt.
Dersom en fraværsdom forkynnes 5 dager etter avsigelse av dommen, og det ikke er helligdager etc. hvor ankefristen ikke løper, vil fristen for å kreve oppfriskning da bli på 2 måneder og 5 dager regnet fra avsigelse av fraværsdommen, og 2 måneder fra forkynnelse.
Lovgiver har derved "strammet inn" fristen for å kreve fristoppfriskning, og angår først og fremst alle som av ulike årsaker ikke har vært klar over at det er avsagt en fraværsdom, eller har forholdt seg til veiledningen fra forliksrådet vedrørende fristoppfriskning, hvor det ikke er angitt noen frist.
Tvangskraftig fraværsdom forutsetter at innkallelse til forsliksrådet er lovlig forkynt, og at fraværsdommen er lovlig forkynt.
Er dette ikke tilfelle, så kan man anføre at fraværsdommen er uten rettskraftsvirkning ifm. senere utleggsforretning av namsamannen. Eventuelt forsøke å bringe saken inn for tingretten. Noe som innebærer en betydelig prosessrisiko sammenlignet med saker i forliksrådet hvor prosessrisikoen er begrenset.
Dersom det er gått over 1 måned fra forkynnelse av fraværsdommen, og fraværsdommen er gyldig, er alternativet til å kreve fristoppfriskning for forliksrådet at man i stedet krever fristoppfriskning for tingretten, som også antydet av Høyeserett når Høyesterett uttaler at:
Dette innebærer at den part som angriper en fraværsdom i forliksrådet med stevning til tingretten, kan komme bedre ut enn den parten som i stedet krever oppfriskning for forliksrådet.
Et annet moment, som også kan nevnes i denne forbindelse, er tvistelovens regler om vilkår for oppfriskning i tvistelvoen § 16-12 (3) hvor det er en åpning for å vurdere urimeligheten for den som dømmes til å betale pengekrav, uten å ha vært til stede i forliksrådet:
I andre tilfeller kan oppfriskning gis om det ville være urimelig å nekte parten videre behandling av saken på grunn av forsømmelsen.
Ved avgjørelsen legges særlig vekt på forsømmelsens karakter, partens interesse i å foreta prosesshandlingen og hensynet til motparten.
Dersom det er åpenbart urimelig å nekte fristoppfriskning av en fraværsdom i forliksrådet, som bringes direkte inn for tingretten, eksisterer det ikke noen absolutt frist som utelukker dette.
Aksjeselskapet som tapte saken mot IF mf. kunne fremsatt krav om fristoppfriskning etter disse reglene. Dersom et aksjeselskap blir dømt til å betale flere millioner kroner i en fraværsdom, og de risikerer å gå konkurs pga. fraværsdommen, er dette et vesentlig hensyn som kan hensyntas av domstolen.
Dersom man som privatperson eller næringsdrivende får en fraværsdom mot seg, og beløpet relativt sette er stort, så er det typisk hensyn som må vektlegges ifm. en begjæring om fristoppfriskning av en fraværsdom.
Du også kan ha rett til advokatbistand gjennom din rettshjelpsforsikring. Det er nettopp slike saker du trenger hjelp til fra ditt forsikringselskap, hvor du har fått dom på å betale penger du mener er urettmessig.
Dersom ikke forsikringsselskapet dekker rettshjelp i saker hvor du har fått en fraværsdom, bør du vurdere å skifte forsikringsselskap!
Du kan lese mer om rettshjelp her: https://www.okonomiadvokat.no/rettshjelp
Du kan lese mer her om våre kurs: https://www.okonomiadvokat.no/kurs
Økonomisk kriminalitet
Roy Nordli har økonomisk kriminalitet som spesialisering, og underviser i økonomisk kriminalitet ved Universitetet i Sørøst-Norge. Nordli har profesjonsutdannelse i jus, og er utdannet Diplomøkonom.
Juridisk rådgiver - management for hire
Dersom din virksomhet trenger juridisk bistand med å identifisere eller håndtere økonomisk kriminalitet, kan Økonomiadvokat tilby juridisk rådgiver som management for hire.
Juridiske artikler og kurs
Du finner mange gratis artikler om økonomisk kriminalitet, skatterett og Høyesterettsdommer på vår nyhetsside. Du kan også melde deg på vår kurs her.
Dette er en artikkel. Artikkelen gir uttrykk for skribentens holdninger.