top of page

Tingretten opphevet namsmannens utleggsforretning som ugyldig. Økonomiadvokat kommenterer saken.

Om saken

En leietaker fikk krav om erstatning fra utleier på langt over kr 100.000 inklusiv renter og omkostninger.


Leietaker protesterte på kravet, men utleier fikk et inkassoselskap til å kreve dom og utlegg ved å fremme saken for namsmannen. Namsmannen besluttet da utlegg i lønn til leietaker. Advokaten til leietaker ( Roy Nordli) sendte 1 år senere klage til namsmannen på utleggsforretningen, men det var ikke nok for å få pengene som var trukket i lønn tilbakebetalt.


Advokaten brakte da saken inn for tingretten, som opphevet namsmannens utleggsforretning og lønnstrekk som ugyldig.


Saken illustrerer at inkassoselskaper med namsmannens bistand kan få utlegg for bestridt krav, og som er i strid med tvangsfullbyrdelsesloven.


Denne saken viser også at namsmannens tolkning av tvangsfullbyrdelsesloven ikke harmonerer med tingrettens lovtolkning av tvangsfullbyrdelseslovens regler om utleggsforretning. Dersom alle lensmennene i Norge tolker tvangsfullbyrdelsesloven likt som i denne saken, kan det være mange utleggsforretninger som er ugyldige.


Dette er en kommentar. Kommentaren gir uttrykk for skribentens holdninger.


Advokat Roy Nordli klaget på utleggsforretning iht. tvangsfullbyrdelsesloven § 7-2 f. Tingretten opphevet utleggsforretningen.
Inkassofirma fikk utlegg i lønn til en privatperson. Advokat Roy Nordli klaget saken for privatpersonen til namsmannen, som opprettholdt sin avgjørelse. Namsmannens handlemåte ble innklaget til tingretten, som opphevet namsmannens utleggsforretning iht. tvangsfullbyrdelsesloven § 7-2 bokstav f. Utleggsforretningen ble kjent ugyldig.

Pengekrav kan bringes direkte inn for namsmannen


Saker om pengekrav kan bringes direkte inn for domstolene. Imidlertid kan også pengekrav bringes direkte inn for namsmannen, uten først å sende kravet til en domstol.


Man kan derved få samme resultat, men vesentlig raskere resultat, om man går direkte til namsmannen med et pengekrav. Det går anslagsvis 1 -2 år raskere og gå til namsmannen, enn via en ordinær domstol. Prosessrisikoen er også lavere ved å gå til namsmannen med kravet, og gebyrene er også betydelig lavere.

Ifølge tvisteloven § 6-1 er formålet med forsliksrådsbehandlingen at denne skal legge til rette for at partene får løst saken "enkelt, hurtig og billig"

Ifølge forarbeidene til tvangsfullbyrdelsesloven § 7-2 f, er det veklagt at

I de aller fleste tilfeller der det i dag tas ut forliksklage og deretter begjæres utlegg, vil ordningen spare
partene for kostnadene ved forliksrådsbehandlingen

og videre at:

direkte tvangsinndrivelse vil medføre en raskere inndriving. Det vil være en fordel for fordringshaveren og kan undertiden være det også sett fra skyldnerens side.

Kommentar:

Den enkleste, hurtigste og billigste behandlingen av pengekrav er å begjære utlegg iht. tvangsfullbyrdelsesloven § 7-2 f, som kom inn i loven i 2004.


Namsmannen er pengeinnkrever, men hvordan kan du vite at det ikke er begått feil når hensynet er enkel, hurtig og billig saksbehandling!


Er det slik at hensynet til enkelhet og hurtighet kan gå ut over kvalieten på namsmannens saksbehandling med den konsekvens at de beslutter utlegg i lønn på feil grunnlag?


De færreste setter seg inn i regelverket, samtidig som kostnad til advokat blir for dyrt. Resultatet blir oftest at namsmannen tar utlegg, men som denne saken viser, så forstår ikke namsmannen regelverket godt nok, og viser liten forståelse for at de avsier kjennelse om at privatpersoner og firmaer må betale inkassosaker og omkostninger, som viser seg å være feilaktig. Namsmannen i denne saken opprettholdt sin første vurdering om at grunnlaget for utleggsforretningen var riktig, og konkluderte med at namsmannen fulgte reglene i tvangsfullbyrdelsesloven.


Namsmannen behandlet følgelig saken 2 ganger, men tingretten har nå opphevet namsmannens utleggsforretningen som ugyldig.



Tvangsfullbyrdelsesloven § 5-16 gir hjemmel for å klage til namsmannen


Namsmannens avgjørelser og handlemåte under tvangsfullbyrdelsen kan påklages til tingretten av alle som rammes, i den grad fullbyrdelsen ikke er avsluttet. Her besluttet namsmannen utleggstrekk i 2 år, og det var igjen 6 mnd. av denne perioden.


Du kan lese mer om hjemmel for klage til namsmannen, hvordan namsmannen behandler begjæring om utlegg, hvilke beløp namsmannen kan ta utlegg for, og hvordan namsmannen behandler klager kan du lese mer om i artikkelen: "Lagmannsretten opphevet tingrettens kjennelse om utleggsforretning. Økonomiadvokat kommenterer."



Begjæring om utlegg ble behandlet av namsmannen


Lennsmannskontoret mottok i september 2021 begjæring om utlegg fra eiendomsfirma, representert ved et stort utenlandskeid inkassoselskap i Norge. Tvangsgrunnlaget for kravet var betalingsoppfordring som var utarbeidet av inkassoselskapet, jf. tvangsfullbyrdelsesloven § 7-2 første ledd bokstav f. Kravet var opprinnelig på over kr 100.000, inklusiv renter og inkasso omkostninger.


I begjæringen til namsmannen ble det ikke opplyst av inkassoselskapet at kravet var bestridt. Dette til tross for at andre advokater i over 1 år hadde bestridt kravet overfor utleier.


Det er imidlertid ingen plikt etter inkassoloven å spørre saksøker om kravet er bestridt, og følgelig er det etablert en praksis hvor inkassoselskapene ikke stiller spørsmålet. Selv om inkassoselskapene stiller spørsmålet, så kan de allikevel fremme utleggsbegjæring. Det er ingen


Namsmannen forela begjæringen for skyldneren i brev med varsel om utleggsforretning og frist for å avgi uttalelse innen 14 dager.

Skyldneren kom ikke med innsigelser innen fristen, men returnerte tilsendt skjema utfylt med inntektsopplysninger.

Namsmannen besluttet begjæring om utlegg fremmet og avholdt utleggsforretning i januar 2022. Namsmannen besluttet utleggstrekk i lønn med større beløp pr. måned.

Advokat Roy Nordli ble engasjert for å hjelpe leietaker, og sendte en klage på utleggsforretningen til namsmannen.


Namsmannen kan selv omgjøre en utleggsforretning iht. tvangsfullbyrdelseslovens regler.


I denne saken fant namsmannen behov for å innhente ytterligere dokumentasjon fra inkassoselskapet, til tross for at inkassoselskapet plikter å dokumentere kravet ifm. begjæring om utleggsforretning. Inkassoselskapet kom deretter med supplerende opplysninger av betydning for vurdering av kravets berettigelse. Namsmannen, som innhentet ytterligere opplysninger fra inkassoselskapet, valgte imidlertid å ikke informere om dette til saksøktes prosessfullmektig.


Tingretten mottok klagen og sakens dokumenter direkte fra namsmannen, uten at saksøktes prosessfullmektig fikk kommentert nye opplysninger fra inkassoselskapet.


Namsmannen opprettholdt tvangsfullbyrdelsen, og sendte saken til tingretten.


Namsmannens kommentar til tingretten


Om tid og sted for utleggsforretning

Namsmannen har vurdert klagens innhold, jf. tvangsfullbyrdelsesloven § 5-16. Etter en nærmere vurdering har namsmannen besluttet å opprettholde sin avgjørelse. Namsmannen anførte bl.a. følgende overfor tingretten:


I brevet står det Forretningen vil bli holdt:

Dato: 03.11.2021 kl Saken vil tidligst bli avholdt på angitt dato.

Sted: Namsmannens kontor.


Utleggsforretningen ble ikke avholdt 03.11.2021 som varslet, men den 18.01.2022 kl. 11:20

Namsmannen skriver imidlertid i sitt forsvar til at saksøkte ikke ble innkalt:

Saksøkte er dermed varslet om utleggsforretningen. Videre viser namsmannen til at utleggssakene avholdes som kontorforretning, og at det er ytterst sjelden at noen av partene er til stede under avholdelse. Saksøkte møtte ikke opp på varslet dato 03.11.21 og tok heller ikke kontakt for nærmere avklaring om tidspunktet for avholdelse.


Innklagde fikk derfor ikke noe info om avholdelse av utleggsforretningen. Til denne problemstillingen skriver namsmannen at:


Namsmannen finner det dermed ikke sannsynliggjort at saksøkte uansett ville møtt til

utleggsforretningen.


Namsmannen mener at det ikke er krav om å varsle om utleggsforretning.

Namsmannen avholdt derved utleggsforretning uten at innklagde fikk varsel om dette, og begrunner det med at det var lovlig da innklagde ikke hadde sannsynliggjort overfor namsmannen at han ville ha møtt selv om han hadde blitt innkalt til uttleggsorretnningen.

Det står ikke noe i verken loven eller forarbeidene at den saksøkte har bevisbyrden for at han ville ha møtt dersom han hadde blitt innkalt, og fremstår som fri lovtolkning av namsmannen.


Namsmannen sier at kravet ikke var omtvistet


Namsmannen anfører at:


"det er ikke opplyst i begjæringen at kravet er omtvistet. Vedlagt begjæringen følger betalingsoppfordring av 12.05.2027 og varsel av 04.08.2021"


Politiet har utarbeidet skjemaer som benyttes ifm. begjæring om utlegg iht. tvangsfullbyrdelsesloven § 7-2 a-e.



Det er dette skjemaet med kopi av tvangsgrunnlaget som danner grunnlag for namsmannens utleggsforretning.


Det er ingen avkrysningsfelt hvor innsender må opplyse hvorvidt kravet er bestridt eller ikke.

Det er derved ikke så rart at namsmannen, som behandler tusenvis av utleggsforretninger hver år, skriver at "det er ikke opplyst at kravet var bestridt"!


Det er ikke noe krav om å opplyse om dette i skjemaene, og dersom de hadde opplyst at kravet var bestridt, så ville inkasso vært lovstridig jf. inkassolven § 1 hvor det står at:


Rettshjelp med omtvistede pengekrav regnes ikke som inndriving

Namsmannen har ingen undersøkelsesplikt utover å se gjennom skjemaet om begjæring om utleggsforretning og at lovbestemte vedlegg er vedlagt. Hvilket innebærer at namsmannen i sin saksbehandling uten videre legger til grunn at et inkassokrav ikke er bestridt.


Namsmannen i denne saken, og andre saker hvor saksøkte bestrider kravet, må huske at namsmannen ikke hensyntar bestridelser overfor saksøker eller inkassoselskapet. Dette fremgår av namsmannens praksis i hele Norge, og de viser til avgjørelser av lagmannsretten hvor dette er behandlet.


Fra lagmannsrettens kjennelse i sak om utleggsforretning hitsettes:


Det er kun innsigelser til namsmannen som har betydning for om utleggsforretningen skal fremmes eller ikke. Dersom skyldneren ikke gjentar de tidligere fremsatte innvendingene under tvangsfullbyrdelsen, anses kravet som uimotsagt.

Mange er ikke klar over at alle innsigelser må gjentas overfor namsmannen. Dersom man gjør dette, behandles utleggsforretningen som motsagt.


Har saksøkte ikke bedt namsmannen om det, skal saken behandles i forliksrådet dersom saksøkte har reist innvendinger mot saksøkerens krav og saksøkeren i begjæringen har opplyst at behandling i forliksrådet i så fall ønskes.


Merk at:

Dersom saksøkte har reist innvendinger mot kravet, og saksøkeren ikke har ønsket behandling i forliksrådet, skal namsmannen heve saken

Namsmannen får i retur utfylt opplysningsblankett fra saksøkte


Namsmannen anfører overfor tingretten at:


Namsmannen mottok den xx.xx.2021 utfylt opplysningsblankett utleggsforretning fra

saksøkte, jf. dok. 4. Her har saksøkte gitt opplysninger om sine økonomiske forhold og eiendeler, men ikke opplyst at han hadde innvendinger til kravet.


Namsmannen har oppfylt sin undersøkelsesplikt i henhold i henhold til fremlagt

dokumentasjon og gjeldende saksbehandlingsregler.



Det fremgår av skjemaet at det verken er en rubrikk hvor skyldneren skal kommentere om kravet er bestridt, eller avkrysningsfelt hvor skyldneren må krysse av mht. om kravet er bestridt eller ikke.

Når det ikke spørres i skjemaet som namsmannen krever returnert av saksøkte om kravet er bestridt, så bør det ikke være noen "bombe" at saksøkte ikke gjentar overfor namsmannen at kravet er bestridt!

Saksøkte, som har innvandret til Norge, gjorde det som namsmannen ba opplyst om, og derved ble heller ikke kravet bestridt overfor namsmannen. Dersom det skulle ha skjedd, så måtte det vært et spørsmål i skjemaene som må sendes inn.


Faktum er følgelig at det verken i skjema for krav om utleggsforretning, eller skjema som namsmannen ber saksøkte om å fylle ut, står noe som helt opplysninger om hvorvidt kravet er bestridt eller ikke.

I lys av hvordan systemet ivaretar inkassoselskaper og den som fremmer krav, så kan man bedre forstå namsmannens kommentar til tingretten:


Saken har blitt behandlet som et uimotsagt krav og ikke videresendt til forliksrådet, da namsmannen ikke har mottatt noen innsigelser fra saksøkte. Dette gjelder etter at saken har kommet inn til namsmannen. Dersom namsmannen ikke har mottatt noen innsigelser på kravet før avholdelse anser vi det som "uimotsagt".»



Tingretten avdekket saksbehandlingsfeil av namsmannen


Tingretten skriver at:

Etter mottak av prosesskrivet fra advokaten til inkassoselskapet oppdaget retten at namsmannens redegjørelse ved en feil ikke var blitt oversendt advokat Nordli som prosessfullmektig for saksøkte.

Det er namsmannen som skulle ha orientert saksøkte, men dette ble altså gjort ved en feil. Imidlertid rettet tingretten opp i denne feilen.


Rettens vurdering av utleggsforretningen


Tingretten skriver:


Klage over namsmannens avgjørelse og handlemøte under tvangsfullbyrdelsen kan påklages til tingretten av alle som rammes, i den grad fullbyrdelsen ikke er avsluttet jf. tvangsloven § 5-16.


Når innsigelser kommer etter at utlegg er tatt, gjelder de alminnelige klagereglene i tvangsfullbyrdelsesloven. Ved utleggstrekk kan klage fremsettes så lenge trekkperioden ikke er utløpt jf. tvangsloven § 7-26 andre punktum.

Det er mange som tror at man ikke kan klage på utleggsforretning når denne er gjennomført, hvilket er feil. Så lenge utleggsforretningen ikke er avsluttet, så kan man klage til tingretten. Selv om det er gått 1 år etter utleggsforretningen ble avholdt kan man klage.


Retten fant at utleggsforretningen ikke oppfylte lovens krav - opphevet namsmannens utleggsforretning som ugyldig

Fra kjennelsen hitsettes:


Retten er kommet til at saksøkte må få medhold i klagen idet namsmannen skulle avvist utleggsbegjæringen fordi den ikke oppfyller lovens krav.


Namsmannens utleggsforretning oppfylte ikke vilkårene for utleggsforretning jf. tvangsloven § 7-5 jf. tvangsloven § 7-2 bokstav f.

Tinretten var enig med saksøkte om at dokumentasjonen var mangelfull, og følgelig skal utleggsforretningen kjennes ugyldig. Dvs. den skal behandles osm en nullitet av den grunn alene.


Tvangsgrunnlag kan være ugyldig i tilsvarende saker


En av rubrikkene som saksøker, her inkassoselskapet har fyllt ut, er benevnt "Beskrivelse av skriftstykke."


Namsmannen bruker betegnelsen "skriftstykke" om det som er det viktigste dokumentet i en sak om begjæring om utleggsforretning iht. tvangsfullbyrdelsesloven § 7-2 bokstav f.


Det fremgår av tvangsfullbyrdelsesloven § 7-2 at tvangsgrunnlag for utlegg er foruten de alminnelige tvangsgrunnlagene:


Skriftlig meddelelse som fordringshaveren selv har sendt skyldneren og som viser kravets grunnlag og omfang.


Ordet "skriftstykke" er ikke brukt i loven, og ble endret for 10 år siden. Det er derved noe vanskelig å forstå at namsmannen i sitt skjema bruker ordet "skriftstykke" når det i loven står "skriftlig meddelelse".


Det er selvslagt et krav at en skriftlig meddelelse er dokumentert ref benevnelsen "skriftlig meddelelse", men det stilles ingen krav i lovgivningen til hvordan "skriftlig meddelelse", eller skriftstykke som namsmannen skriver, skal være formet, eller hva det må inneholde.


Det er derved opp til namsmannens frie skjønn å ta stilling til om beskrivelsen av skriftstykket er tilstrekkelig til at namsmannen på dette grunnlag gir tvangsgrunnlag, på lik linje med en dom i forlikrsrådet.


Dersom namsmannen beslutter utleggstrekk i lønn etc. på bakgrunn av en begjæring iht. tvangsfullbyrdelsesloven § 7-2 f, innebærer det i realiteten en tretrinnsrakett, hvor namsmannens beslutning om utlegg innebærer at:


  1. Skyldner blir funnet pliktig til å betale beløpet i begjæringen, men uten at det formelt avsies en kjennelse eller dom. Hvilket har sammenheng med at namsmannen ikke har domskompetanse. Men virkningen av at utleggsforretning fremmes innebærer at namsmannen i det videre legger til grunn at skyldner plikter å betale.

  2. Namsmannen tar deretter utlegg hos skyldner for det krav som fremgår av "skriftstykket", og innebærer utleggstrekk i lønn evt. tas det utleggspant i skyldnerens eiendeler.

  3. På begjæring av den som har fått utlegg, kan namsmannen tvangsselge eiendelene det er tatt utlegg i. Eks. en bil eller hus.

Dersom en studerer utleggsbegjæringer som behandles av namsmannen, fra hele Norge, vil man som oftest se at en begjæring om utleggsforretning beskriver skriftstykket, eller det fakiske grunnlag for tvangsgrunnlage som:


Skriftstykke ihht. Tvangsfullbyrdelsesloven § 7-2 bokstav f ubetalt faktura

Det er den vanlige dokumentasjonen som namsmannen får som beskrivelse. Det er ofte bare en kopi av en faktura. Beskrivelsen på fakturaen er ofte begrenset, og selve underbilaget til fakturaen blir normalt ikke fremlagt.


I denne saken, var beskrivelse av skriftstykket følgende:


Betalingsoppfordring som skriftlig meddelelse, iht. Tvangsfullbyrdelsesloven § 7-2 bokstav f husleiekontrakt leie av eiendom Ref.: utleier, med forfall (dato).

Saksøker fremla her betalingsoppfordring som dokumentasjon, hvor det står at kravet gjelder: husleiekontrakt, leie av eiendom. Som tekst på betalingsoppfordringen, som ble utarbeidet av inkassoselskapet, stod bare at det var skade på malte vegger.


Ovennevnte beskrivelse fant namsmannen i angjeldende sak tilstrekkelig til å beslutte at det forelå alminnelig tvangsgrunnlag som igjen gav grunnlag for utlegg i lønn for de neste 2 årene på over kr. 100 000,-.


Denne problemstillingen er følgelig prinsippiell, og vi har sett gjennom tilsvarende saker siste 10 årene at ovennevnte er en helt vanlig fremgangsmåte når noen bekjærer utlegg iht. tvangsfullbyrdelsesloven § 7-2 bokstav f.


Sakens prinsippielle karakter var følgelig bakgrunn for at denne utleggsforretningen ble klaget på.


Som det fremgår av ovennevnte, så kom namsmannen til samme resultat da han kvalitetssikret sin utleggsforretning.


Det kan legges til grunn at det er en langvarig praksis hos namsmannen på at de beslutter å fremme utleggsforretning på bakgrunn av en beskrivelse av skriftstykke som ikke viser til annet enn en faktura eller som her en utleiekontrakt.

Som følge av at namsmannen opprettholdt sin utleggsforretning, og forsvart at den var iht. tvangsfullbyrdelseslovens regler, ble saken brakt inn for tingretten.


Tingretten vurderte opplysningene som namsmannen besluttet utleggsforretning på bakrrunn av, og opphevet utleggsforretningen med begrunnelse at:

namsmannen skulle avvist utleggsbegjæringen fordi den ikke oppfyller lovens krav.

Denne saken viser følgelig beskrivelsen av "skriftstykket" som namsmannen har lagt til grunn for utleggsforretning i denne saken, ikke oppfyller lovens krav i tvangsfullbyrdelsesloven.


Klienten vant derved over kr. 100 000 som følge av at tingretten opphevet utleggsforretningen.


Saken får derved stor prinsippiell betydning, og alle som har fått utleggsforretning på bakgrunn av tilsvarende behandling av namsmannan kan derfor ha grunnlag for å klage på utleggsforretningen.

Tingretten fant imidlertid flere feil med namsmannens behandling, ikke bare mangelfull beskrivelse av hva skriftstykke var.


Retten til kontradiksjon var også brutt


Tingretten skriver:


En forutsetning for at et skriftstykke gir tvangsgrunnlag etter tvangsloven § 7-2 andre ledd bokstav f er at det gir skyldneren betryggende anledning til kontradiksjon.



Saksøkte fikk derved ikke mulighet til å protestere slik retten ser det, nettopp fordi det var for dårlig og mangelfull dokumentasjon av kravet.


Retten konkluderer med at:


Utleggsforretning skulle på denne bakgrunn aldri vært fremmet på grunnlag av begjæringen, og klagen tas til følge. Ettersom det ikke foreligger gyldig tvangsgrunnlag må utleggsforretningen oppheves.

Namsmannen skulle derved ha avvist utleggsforretningen allerede da den ble mottatt på grunn av at retten til kontradiksjon var tilsidesatt.


I klagen til namsmannen ble nettopp retten til kontradiksjon fremhevet, men namsmannen mente ikke at retten til kontradiksjon var fratatt saksøkte, og besluttet i stedet utleggsforretningen fremmet.


Imidlertid opprettholdt namsmannen sin utleggsforretning selv om det ble anført og dokumentert at dokumentasjonen var mangelfull.


Saksøkte fikk tilbake lønnstrekken som namsmannen ila


Saksøkte fikk derved dom på at lønnstrekket som var besluttet av namsmannen kunne kreves tilbakebetalt i sin helhet.


Kjennelsen innebar også at alle inkassogebyrer og salærer må slettes, evt. tilbakebetales til saksøkte.


Kjennelsen er rettskraftig


Saksøker v/inkassoselskapet har ikke anket tingrettens avgjørelse om å oppheve hele utleggsforretningen, og kjennelsen er derved rettskraftig.



Namsmannen har null ansvar for å kreve feil utleggstrekk tilbakebetalt


Som følge av feilene til namsmannen, ble saksøkte trukket for ca. 20% netto lønn i over 1 år. Dette etter en utleggsforretning som nå er erklært ugyldig. Imidlertid kontaktet ikke namsmannen den saksøkte for å hjelpe til med å få tilbakebetalt feil lønnstrekk.


Namsmannen overlater derved til den som har blitt feil behandlet å få tilbake pengene sine. I denne saken var pengene gått til et aksjeselskap, og det er derfor usikkert om pengene i det hele tatt vil bli tilbakebetalt. Et aksjeselskap kan gå konkurs, og derved kan her leietaker risikere å tape pengene, selv om tingretten har opphevet utleggene.


Når Staten tar penger fra folk urettmessig, så kunne her Statens Innkrevingssentral ha påtatt seg ansar med å tilbakebetale feil innkrevet utleggstrekk, for selv å kreve tilbake pengene fra saksøker! Noen slik rettssikkerhet eksisterer imidlertid ikke i Norge.


Har du fått en utleggsforretning mot deg, kan du klage selv, eller engasjere advokat.


Dersom du mener kravet er uriktig, så er det din rett å protestere.

Dersom du kan bevise at det er feil med "skriftsstykket" eller at retten til kontradiksjon er brutt, så kan du vurdere å sende en klage på utleggssforretningen dersom denne ikke er avsluttet.

Denne saken viser at namsmannen kan gjøre feil, og som igjen kan medføre at skyldneren kan få opphevet utleggsforretningen, og derved kan igangsette en prosess for å forsøke å få tilbakebelalt alle pengene som er innbetalt til inkassoselskapet, men som inkassoselskapet har utbetalt til deres oppdragsgiver.


Inkassoselskapet plikter ikke å tilbakebetale pengene, da det er deres oppdragsgiver som er part i saken.


At inkassoselskapet har gitt mangelfull dokumentasjon til namsmannen, slik at utleggsforretningen ble opphevet, får derved ingen praktisk betydning for inkassoselskapet.
Dersom saksøker, inkassoselskapet eller namsmannen ikke har oppfylt kravene i tvangsfullbyrdelsesloven, er det den saksøkte som selv må ordne opp med å få slettet seg i inkasso registeret, samt fremme krav om tilbakebetaling.

Dersom namsmanen i etterkant av beslutning av utlegg, også tvangsselger gjenstanden det er tatt utlegg i, så er utleggssforretningen avsluttet, og klagemuligheten avskåret.


Husk at du også kan ha rett til avokatbistand gjennom din rettshjelpsforsikring. Det er nettopp slike saker du trenger hjelp til fra ditt forsikringselskap siden tvangsfullbyrdelsesloven er så vanskelig å forstå at også namsmannen tar feil av jussen. Dersom ikke forsikringsselskapet dekker rettshjelp i slik saker, så bør du vurdere å skifte forsikringsselskap!



Du kan lese mer om rettshjelp her: https://www.okonomiadvokat.no/rettshjelp


Du kan lese mer her om våre kurs: https://www.okonomiadvokat.no/kurs


Artikkelen gir uttrykk for skribentens holdninger.


Juridiske artikler og kurs

Du finner mange gratis artikler om økonomisk kriminalitet, skatterett og Høyesterettsdommer på vår nyhetsside. Du kan også melde deg på vår kurs her.

Comentários


bottom of page