Direktiv om vern av personer som varsler brudd på EU-lovgivingen (Directive EU 2019/1937) trer i kraft i 2021 av alle medlemslandene.
Direktivet ble formelt vedtatt av EU den 23. oktober 2019. Ifølge direktivet har medlemslandene i utgangspunktet en frist på to år - til 17. desember 2021 - med å gjennomføre direktivet i nasjonal rett.
Norge har pr. august 2021 fremdeles ikke implementert EU-direktivet til tross for at det er eneste regelverk som verner varslere om økonomisk kriminalitet har i Norge. Derfor er whistleblow direktivet svært viktig, og det er uforståelig at direktivet ikke er innført for lenge siden!
Formål
Formålet med direktivet er å bedre håndhevingen av EU-retten og EUs politikk innenfor spesifikke områder ved å fastsette felles minimumsstandarder som sikrer et høyt beskyttelsesnivå for varslere.
Varslingsdirektivet er et minimumsdirektiv, dvs. at medlemsstatene kan ha regler som gir bedre beskyttelse for varslere enn det som følger av direktivet. Videre er det presisert at medlemsstatene kan ha regler om varslervern også på andre områder enn de som er listet opp i direktivet.
Virkeområder og vilkår for vern mot gjengjeldelse
Direktivet fastsetter felles minimumsstandarder for beskyttelse av personer som varsler om brudd på EU-lovgivningen innenfor konkret opplistede områder relatert til en rekke ulike EU direktiv, blant annet:
- Offentlige innkjøp relatert til:
Prosedyreregler for offentlige anbud og tildeling av konsesjoner, tildeling av kontrakter på forsvarss- og sikkerhetsområdet, tildeling av kontrakter innenfor vann- og enertiforsyning, transport samt posttjeneste mv.
- Finansielle tjenester + forebygging av hvitvasking og finansiering av terrorisme relatert til EU-direktiver innen:
Regler om regulerings- og tilsynsmessige rammer og beskyttelse af forbrukere og investorer i forbindelse med Unionens finansielle tjenesteytelser og kapitalmarkeder,
bank-, kredit-, investerings-, forsikrings- og genforsikringsvirksomhed, erhvervstilknyttede eller personlige pensjonsprodukter, tjenesteydelser i forbindelse med verdipapirer,
investeringsfond, betalingstjenester og de aktiviteter, som er opført i bilag I til Europa-Parlamentets og Rådets direktiv 2013/36/EU af 26. juni 2013 om adgang til at udøve virksomhed som kreditinstitut og om tilsyn med kreditinstitutter og investeringsselskaber,
Finansielle tjenesteytelser er nærmere definert i vedlegg del II, og omfatter bl.a. EU-direktivet om:
Finansielle tjenesteytelser
Hvitvaskingsdirektivet
Hvitvaskingsdirektivet og definisjon straffbare handlinger
Hvitvaskingsdirektivet har til formål å forebygge anvendelse av EUs finansielle system til hvitvasking av penger og finansiering av terrorisme. EU-direktivet definerer hvitvasking som følger:
3.Med henblik på dette direktiv betragtes følgende handlemåde som hvidvask af penge, hvis den er forsætlig:
a) konvertering eller overførsel af formuegoder, vel vidende, at de stammer fra en kriminel handling eller fra medvirken i en sådan handling, med det formål at fortie eller tilsløre formuegodernes ulovlige oprindelse eller at hjælpe personer, som er involveret i en sådan handling, til at unddrage sig de retlige konsekvenser heraf
b) fortielse eller tilsløring formuegoders sande karakter, oprindelse, lokalisering, disposition eller bevægelser eller ejendomsretten til disse formuegoder eller dertil knyttede rettigheder, vel vidende, at de stammer fra en kriminel handling eller fra medvirken i en sådan handling
c) erhvervelse, besiddelse eller anvendelse af formuegoder, vel vidende — ved modtagelsen af disse goder — at de stammer fra en kriminel handling eller fra medvirken i en sådan handling
d) medvirken i, samarbejde om eller forsøg på at begå, hjælp eller tilskyndelse til, lettelse af eller rådgivning med henblik på udførelse af en af de handlinger, som er nævnt under litra a), b) og c).
4.Der foreligger hvidvask af penge, uanset om de handlinger, som har frembragt de formuegoder, der skal hvidvaskes, blev gennemført på en anden medlemsstats eller et tredjelands område.
Hvitvaskingsloven
Hvitvaskingsloven definerer hvitvasking som følgende handlinger:
Heleri
For heleri straffes den som mottar eller skaffer seg eller andre del i utbytte av en straffbar handling. Likestilt med utbytte er en gjenstand, fordring eller tjeneste som trer istedenfor det. Heleri straffes selv om ingen kan straffes for handlingen som utbyttet stammer fra på grunn av manglende skyldevne etter § 20.
Hvitvasking
For hvitvasking straffes den som
a) yter bistand til å sikre utbyttet av en straffbar handling for en annen ved for eksempel å innkreve, oppbevare, skjule, transportere, sende, overføre, konvertere, avhende, pantsette eller investere det, eller
b) gjennom konvertering eller overføring av formuesgoder eller på annen måte skjuler eller tilslører hvor utbyttet av en straffbar handling han selv har begått, befinner seg, stammer fra, hvem som har rådigheten over det, dets bevegelser, eller rettigheter som er knyttet til det.
Likestilt med utbyttet er gjenstand, fordring eller tjeneste som trer i stedet for det.
Hvitvasking straffes selv om ingen kan straffes for handlingen som utbyttet stammer fra på grunn av manglende skyldevne etter § 20.
Både hvitvaskingsloven og hvitvaskingsdirektivet gjelder som Norsk rett, men ved motstrid gjelder selvsagt hvitvaskingsdirektivet jf. EØS loven § 2:
Bestemmelser i lov som tjener til å oppfylle Norges forpliktelser etter avtalen, skal i tilfelle konflikt gå foran andre bestemmelser som regulerer samme forhold.
Dersom banker, finansinstitusjoner eller forsikringsselskap bistår med å sikre kriminelle utbyttet av straffbare handlinger etc., så plikter de å følge hvitvaskingsdirektivet og hvitvaskingsloven. Det kan være at de ikke melder i fra om lovbrudd iht. hvitvaskingsloven, at de forsikrer selskaper som driver kriminell eller ulovlig virksomhet, at forsikringsselskaper utbetaler forsikringer ifm. forsikringsbedrageri, men unnlater å anmelde og rapportere dette iht. hvitvaskingsloven. Siden økonomisk kriminalitet i de fleste tilfellene omfatter penger, er det normalt alltid en bank involvert. Enten ifm. mottak og overføring av penger som stammer fra straffbare forhold til andre norske, eller utenlandske banker, bistand med hvitvasking og unnlatelse av rapportering iht. hvitvaskingsloven.
Finansielle tjenesteytelser
Av finansforetakloven § 13-5 (2) fremgår at
(2) Et finansforetak skal ha uavhengige kontrollfunksjoner med ansvar for internrevisjon, risikostyring og etterlevelse av krav fastsatt i eller i medhold av lov eller forskrift.
(5) Finansforetaket skal legge til rette for at ansatte i foretaket kan varsle internt eller til myndighetene om overtredelser av bestemmelser gitt i eller i medhold av lov.
Mens finansforetakloven bare gjelder varsling fra ansatte, gjelder varslingsdirektivet alle som varsler om økonomisk kriminalitet!
Det betyr at dersom en bankkunde blir kjent med at en annen bankkunde bedriver økonomisk kriminalitet, er han etter finansforetakloven forhindret fra å rapportere om forholdet banken. Noe som ville vært mulig etter whistleblow direktivet som regulerer forhold i bank- og finansbransjen særskilt.
Det kan være mange grunner som gjør at noen iht. interne retningslinjer etc. velger å varsle banken eller forsikringsselskapet om forhold som omfattes av hvitvaskingsloven, og kan da etter whistleblow direktivet kreve beskyttelse fra den man varsler om.
Whistleblow direktivet er imidlertid ikke innført i Norge, og varsleren har derfor i dag ingen rettigheter eller beskyttelse mot gjengjeldelse.
Dette i motsetning til at en arbeidstaker etter arbeidsmiljøloven A 2 A-4 ikke skal utsettes for gjengjeldelse av arbeidsgiver ved varsling om kritikkverdige forhold.
Med gjengjeldelse menes
enhver ugunstig handling, praksis eller unnlatelse som er en følge av eller en reaksjon på at arbeidstaker har varslet, for eksempel
a) trusler, trakassering, usaklig forskjellsbehandling, sosial ekskludering eller annen utilbørlig opptreden
b) advarsel, endring i arbeidsoppgaver, omplassering eller degradering
c) suspensjon, oppsigelse, avskjed eller ordensstraff.
Brudd på arbeidsmiljøloven ifm. varsling kan følgelig domstolene ta stilling til.
Bankers- og forsikringsselskapers brudd på hvitvaskingsdirektivet ifm. varsling kan følgelig ikke domstolene ta stilling til av den grunn at Norge ikke har implementert whistleblow direktivet i Norge.
Bakgrunn for at ikke bank- og forsikringsbransjen i Norge har vært en pådriver for innføring av varslingsdirektivet i Norge etter at EU innførte direktivet 2019 kjenner vi ikke til, men dersom Norge ikke ber om utsettelse av fristen er det bare måneder til det skal være vedtatt av Stortinget.
- Produktsikkerhet relatert til EU-direktiver innen:
Sikkerheds- og overholdelseskrav for produkter, der markedsføres i Unionen,
Regler om markedsføring og anvendelse af sensitive og farlige produkter
- Transportsikkerhet relatert til EU-direktiver innen:
Sikkerhedskrav i jernbanesektoren
Sikkerhetskrav i den sivile luftfartssektor
Sikkerhetskrav i veisektoren
Sikkerhetskrav i den maritime sektor
- Miljøvern relatert til EU-direktiver innen:
Regler om miljø og klima fastsatt i EU direktiver
Regler om bærekraftig utvikling og avfallshåndtering
Regler om hav-, luft- og støyforurensing
Regler om beskyttelse og forvaltning av vand og jord
Regler om beskyttelse av natur og biologisk mangfold
Regler om kjemikalier
Regler om økologiske produkter
- Strålevern og atomsikkerhet relatert til EU-direktiver innen:
Regler om strålingsbeskyttelse
- Matsikkerhet og dyrevern
Regler om dyresundhet
Regler om standard for dyrs beskyttelse og trivsel
- Folkehelse
Regler og regelverk knyttet til tapping, testing, oppbevaring og distribusjon av blod og blod komponenter
Regler om kvalitet og sikkerhet vedrørende legemidler og medisinsk utstyr
Pasientrettigheter i forbindelse med grenseoverskridende sunnhetsytelser
Fremstilling, presentasjon og salg av tobakk
- Forbrukervern
Forbrukerrettigheter ifm. angivelse av priser på forbruksvarer
Avtaler om levering av digitalt innhold og digitale tjenester
Forbrukerkjøp
Fjernsalg av finansielle tjenester
Urimelig handlespraksis
Forbrukerrettigheter
Gebyrer ifm. betalingskonto, betalingskort mv
- Personvern
Direktiv om behandling av personopplysninger og beskyttelse av privatlivets fred i den elektroniske kommunikasjonssektor GDPR forordningen, personvernloven
Varsling om brudd på regler om HMS og arbeidstakerrettigheter er ikke omfattet av listen. Ifølge direktivet skal det gjennomføres en evaluering fire år etter vedtakelsen, der det skal vurderes om anvendelsesområdet bør utvides til å også omfatte varsling om brudd på arbeidsmiljø- og arbeidsrettsregler.
Personer som omfattes av whistleblow direktivet:
Direktivet omfatter en vid personkrets som varsler i en arbeidsrelatert sammenheng (artikkel 4).
Foruten arbeidstakere i privat og offentlig sektor, omfattes selvstendig næringsdrivende,
personer som er i en ansettelsesprosess,
og tidligere ansatte.
Videre omfattes aksjonærer,
frivillige,
praktikanter og enhver person som arbeider under tilsyn og ledelse av kontraktører,
leverandører og underleverandører på vedkommende arbeidsplass.
Også formidlere og tredjeparter som har en forbindelse til varsleren (f.eks. kollegaer, familiemedlemmer mv.), kan, der det er relevant, omfattes av reglene om vern mot gjengjeldelse ved varsling til offentligheten eller media.
Det samme gjelder juridiske enheter som varsleren eier eller er forbundet med arbeidsrettslig.
Vernet skal følgelig gjelde personer som kommer i befatning med økonomisk kriminalitet relatert til brudd på flere sentrale EU-direktiv knyttet til bl.a. hvitvasking, skatteunndragelse, bedrageri, forsikringsbedrageri, banker som overfører penger ifm. bistand til hvitvasking og skatteunndragelse.
Intern varsling – krav til interne varslingskanaler og rutiner for varsling
Direktivet pålegger medlemsstatene, eventuelt i samarbeid med partene i arbeidslivet (når det er påkrevet i nasjonal rett), å etablere interne varslingskanaler og -rutiner for mottakelse, registrering og oppfølging av interne varsler. Kravet omfatter i utgangspunktet alle private virksomheter med 50 eller flere ansatte, og alle offentlige virksomheter.
Ekstern varsling til offentlige myndigheter - krav til eksterne varslingskanaler og rutiner for varsling
Direktivet inneholder en plikt for medlemsstatene til å etablere eksterne varslingskanaler som varslere kan henvende seg til, og gjennom fastlagte prosedyrer få registrert og saksbehandlet et varsel. Norge har ikke opprettet en slik ekstern varslingskanal.
Vern av varsleren og de som berøres av varslingen
Direktivet stiller krav om at medlemsstatene må forby enhver form for gjengjeldelse overfor den som varsler etter direktivet. Det er tatt inn i direktivteksten en detaljert eksempelliste over forhold som anses som gjengjeldelse.
Eksempel på gjengjeldelse er at den virksomheten som du selv har tatt kontakt med, eventuelt innrapportert til Finanstilsynet eller annen offentlig virksomhet for involvering i økonomisk kriminalitet, sier opp avtaler du har inngått med selskapet som du mener har brutt gjeldende lovgivning, sier opp varsleren dersom man er ansatt, eller som rettspraksis viser går til søksmål mot den som er varsler med krav om erstatning.
Det er mange som i dag har gitt uttrykk for at de føler seg truet i slike situasjoner, og derfor ikke tør å varsle om økonomisk kriminalitet. I dag har Norge ikke noe regelverk om varsling om banker og forsikringsselskaper etc. Disse kan som eksempel være involvert i bistand til pengeflytting av penger som er opptjent ifm. straffbare handlinger. Forsikringsselskapene håndterer utbetaling av penger, og bankene er alltid involvert i transaksjon av penger. Forsikringsselskapene kan også ha forsikret ulovlige virksomheter, herunder gitt eierne styreansvarsforsikring mot straffbare handlinger, og plikter derved å betale for advokatbistand ifm. straffesak og sivil erstatningssak mot de ansvarlige. Ovennevnte er også bakgrunn for at varslingsdirektivet gjelder hele bank- og forsikringssektoren.
Hvilke virksomheter og offentlige virksomheter som omfattes av varslingsdirektivet
Kravet omfatter i utgangspunktet alle private virksomheter med 50 eller flere ansatte, og alle offentlige virksomheter. Kommuner med færre enn 10 0000 innbyggere eller 50 ansatte kan unntas.
USA har i flere år hatt omfattende beskyttelse - og belønning av wistleblowers/varslere
Dersom man varsler Amerikanske myndigheter om at banker eller andre har vært involvert i økonomisk kriminalitet, gis varsleren omfattende beskyttelse av myndighetene nettopp for å unngå gjengjeldelse etc.
I tillegg har varsleren rett på inntil 30% i belønning av det beløp som er unndratt beskatning, og som varsleren er årsak til at blir avdekket.
En av de mest kjente sakene i USA er Elin Baklid-Kundz, som i 2014 ble utropt til Whistleblower of the year.
The U.S. Department of Justice awarded Ms. Baklid-Kunz a 24.5 percent relator share –$20.8 million – to be split between herself and her legal team.
Baklid-Kunz, som er av norsk opphav, fikk mao. ca kr. 160 000 000 i belønning for å ha varslet om økonomisk kriminalitet til myndighetene i USA.
Norge har ingen tilsvarende ordning om verken varslervern eller belønning. Dersom man i dag tipser Økokrim om økonomisk kriminalitet, blir de fleste sakene henlagt. Dersom de blir etterforsket etter ditt tips, vil du ikke engang har krav på utgiftsdekning til verken advokater, regnskapsførere eller andre som evt. har bistått i å dokumentere økonomisk kriminalitet.
Selv om Norge innfører varslingsdirektivet, er det ingen myndighet eller offentlig instans i Norge som ønsker å belønne de som bidrar til oppklaring av økonomisk kriminalitet i Norge. Hvilket er med å bidra til at økonomisk kriminalitet i Norge ikke blir avdekket!
I tillegg til at man ikke belønner de som melder i fra om økonomisk kriminalitet, eks. regnskapsførere, ansatte, revisorer, advokater etc. må også sees i sammenheng med at Norge er dårlige på å inndra utbyttet av hvitvasking og annen økonomisk kriminalitet: https://tv.nrk.no/…/nyhetsmor…/202107/NNFA05070921/avspiller
Brudd på varslingsdirektivet blir neppe prioritert av Økokrim!
Det følger videre av påtaleinstruksen § 35-4 at Økokrim skal behandle særlig alvorlige overtredelser innen områdene økonomisk kriminalitet og miljøkriminalitet. De beslutter selv hvilke saker som skal tas til behandling. Ved avgjørelsen legges det særlig vekt på om de aktuelle forhold ligger innenfor Økokrims saklige virkeområde, etterforskingens omfang, sakens kompleksitet og dens økonomiske størrelse, hvorvidt saken har forgreninger til utlandet og sakens prinsipielle karakter. Videre legges det vekt på om saken har bredere samfunnsmessig betydning eller gjelder andre prioriterte områder. Ressursmessige hensyn har også betydning.
Brudd på varslingsdirektivet, eks. at man varsler om at banker eller forsikringsselskap har brutt hvitvarslingsloven eller lover som regulerer finansbransjen, og utsettes for gjengjeldelse, er følgelig uprioritert av Økokrim.
At brutt på whistleblow direktivet ikke kan etterforskes i Norge, må også sees i sammenheng med at det i dag er en rekke utelandske selskaper innen bank og forsikring som drives som NUF i Norge. Et søk på Finanstilsynet viser at det er 88 NUF selskaper som driver konsesjonsbelagt virksomhet i Norge innen bank og forsikring med hovedkontor i Luxemburg: https://www.finanstilsynet.no/virksomhetsregisteret/rapporter/?gov=in&iso3=LUX&k=false&a=false
Hvor mange slike selskaper det er totalt sett fremgår ikke av Finanstilsynets hjemmesider. Dersom noen av de selskapene som driver grensekryssende virksomhet, og som har hovedkontor i et EU land, bryter med EU lovene som eks. whistleblow direktivet, eller hvitvaskingsloven, blir de ikke underlagt tilsyn av Finanstilsynet. Dette da det er unntak for å kontrollere NUF selskap i Norge.
Finanstilsynet v/seksjonssjef har også bekreftet dette, go sier at:
Norske filialer av forsikringsforetak som har sitt hovedsete i et annet EØS-land er primært underlagt tilsyn av tilsynsmyndigheten i det landet hvor forsikringsforetaket har sitt hovedsete, og det enkelte foretak.
Finanstilsynet i Norge er følgelig ikke rett adressat for varslere når det gjelder NUF selskap i Norge, og de vil følgelig heller ikke være i stand til å anmelde NUF selskaper til Økokrim for brudd på EU lovgivningen. Imidlertid plikter de land i EU som har vedtatt whistleblow direktivet å gi varslervern, og det er derfor bare for den enkelte å ta kontakt med de respektive land hvor NUF selskapet har sitt hovedkontor. Finanstilsynet kan ikke bistå da de ikke har mandat for å gjøre dette.
Informasjon
Videre skal medlemslandene ifølge direktivet bl.a. sikre varslerne lett tilgjengelig informasjon og gratis rådgivning om prosedyrer og rettsmidler vedrørende vern mot gjengjeldelse ved varsling.
Vi bistår med opplæring og ekstern rapportering av varsling/whistleblowing både til norske myndigheter, evt. utenlandske myndigheter, implementering av rutiner, rådgivning etc. Har du en konkret sak om korrupsjon kan du vurdere å registrere saken her.
Ny hvitvaskingslov krever at ledelsen gjennomfører risikovurderinger av alle kunder
De sentrale pliktene etter hvitvaskingsreglene er å identifisere kunder (kjenn-din-kunde-prinsippet) og rapportere mistenkelige transaksjoner til ØKOKRIM, og skal vurderes ut fra en risikobasert tilnærming. Les mer her!
Krav om belønning av whistleblowers/varslere av korrupsjon
Vi foreslår opprettelse av en ny ekstern varslingsenhet for korrupsjon, som både kan gi veiledning og hjelp til å rapportere om korrupsjon, samtidig som det innføres varslervern og belønning av de sin varsler.
Vi vil kreve at Storting og Regjering vedtar nødvendige lovendringer etc., og avsetter nødvendige menneskelige og økonomiske ressurser til at:
1. Det etableres et varslingsorgan for korrupsjon som skal gi veiledning og håndtere et regelverk som belønner de som varsler om korrupsjon.
2. Varslere skal gis et lovbestemt varslervern, og hvor man også kan varsle anonymt.
3. Varslere skal gis belønning på mellom 10-30% av det beløp som det offentlige er påført i tapte skatter og avgifter etc. som følge av korrupsjon.
4. Det bør årlig avsettes minst 2,5 milliarder kroner i Statsbudsjettet som øremerkes til bekjempelse av korrupsjon og bedrageri etc., inkludert belønning til varsleren.
5. Varslingsorganet må være delvis uavhengig av Økokrim, Finanstilsynet, Statsadvokatene, Justisdepartementet, Skatteetaten og Kripos etc, og selv beslutte hvilket statlig organ som skal ha hovedansvar for etterforskning og straffeforfølgelse mv.
Dersom man i dag varsler om økonomisk kriminalitet til politi, skatteetaten eller tilsynsorganer, blir man ikke behandlet som varsler, og får ingen varslerstatus.
De som støtter belønning av varslere av økonomisk kriminalitet kan melde seg på her:
Økonomisk kriminalitet
Roy Nordli har økonomisk kriminalitet som spesialisering, og underviser i økonomisk kriminalitet ved Universitetet i Sørøst-Norge. Nordli har profesjonsutdannelse i jus, og er utdannet Diplomøkonom.
Juridisk rådgiver - management for hire
Dersom din virksomhet trenger juridisk bistand med å identifisere eller håndtere økonomisk kriminalitet, kan Økonomiadvokat tilby juridisk rådgiver som management for hire.
Juridiske artikler og kurs
Du finner mange gratis artikler om økonomisk kriminalitet, skatterett og Høyesterettsdommer på vår nyhetsside. Du kan også melde deg på vår kurs her.