Tilbakebetaling av mva fra Skatteetaten
En vanlig årsak til at selskaper går konkurs, er at kundene ikke betaler utestående fordringer. Som igjen medfører at selskapet ikke får betalt merverdiavgift innen fristen, og som igjen får som konsekvens at Skatteetaten begjærer selskapet konkurs. Derved blir alltid en advokat oppnevnt som bostyrer.
Det er tusenvis av slike konkurser i Norge hvert år. De færreste styreledere og eiere er imidlertid klar over retten til å få tilbakebetalt merverdiavgift fra Skatteetaten, uten at disse pengene går til kreditorene. Økonomiadvokat kommenterer.
Artikkelen gir uttrykk for skribentens holdninger.
3.671 firma gikk konkurs i 2022 .
Skatteetaten begjærer ofte konkurs dersom det er utestående merverdiavgift, eller skattekrav, helt ned mot kr 100.000. Terskelen er svært lav.
I 2022 var det 3.671 firma som gikk konkurs i Norge, samt 1.435 firma som ble tvangsavviklet. De fleste selskaper eller næringsdrivende som går konkurs, har utestående betydelige beløp fra sine kunder. Ofte er det slik at kunder spekulerer i en konkurs, bestrider kravet, og derved slipper de å betale penger til konkursboet. Med mindre en bostyrer går til søksmål for å få inn utestående fordringer. Noe som ikke er vanlig.
Dersom du har vært involvert i en konkurs, som eier eller styreleder, og har hatt utestående fordringer fra dine kunder som står ubetalt, har du mulighet for å få tilbakebetalt merverdiavgiften av fakturaene som står ubetalt. Dette etter en regelendring som er over 10 år gammel.
Vilkårene for å kreve tilbakebetalt mva når et selskap ikke er konkurs
På nettet finnes en rekke artikler om vilkårene for å få tilbakebetalt utgående merverdiavgift på fakturaer dersom kunden ikke har betalt, eller ikke vil betale.
Vilkåret skattemessig er at endelig konstatert. Her er det ikke nok at du vet at skyldneren er insolvent, og at han ikke har penger til å betale med. Du må normalt utføre, og dokumentere, følgende handlinger:
At kravet er sendt til inkasso
Kravet må være over 6 måneder gammelt
Du må ha sendt flere purringer
Du må kunne dokumentere at fordringen er endelig tapt
Dersom du følger ovennevnte, kan du tilbakeføre fordringen som står utbetalt inklusiv 25% merverdiavgift. Merverdiavgiftsbeløpet får du da tilbakebetalt. Kravet er at det er en omtvistet faktura, og hvor skyldner bestrider fakturaen.
Hjemmel for fradrag er mva er merverdiavgiftsloven § 4-7 1.ledd, hvor det fremgår at beregningsgrunnlaget for merverdiavgift kan korrigeres dersom en utestående fordring som det tidligere er beregnet utgående merverdiavgift av, på grunn av skyldnerens manglende betalingsevne anses endelig konstatert tapt.
Dersom utestående fordringer er gjort om til eksempelvis lån til kunden som skal tilbakebetales, eller at fordringen er byttet i andre aktiva, er det skattepraksis på gjennomskjæring og omgjøring av tilbakeføring iht. merverdiavgiftsloven § 4-7.
Utenom konkurs skal tapet tas med i omsetningsoppgaven i den termin tapet er endelig konstatert. Men hva skjer ved en konkurs?
Tilbakebetaling av mva i konkurs
Dersom ditt firma går konkurs, og du har utestående 2,5 millioner kroner fra kunder, er det et spørsmål om hvem som kan kreve tilbakebetalt kr. 500.000,- i merverdiavgift.
Skal merverdiavgift på fakturaene tilbakebetales til konkursboet eller kan du kreve tilbakebetaling i ditt firma?
Dersom du har vært involvert i en konkurs, eller kjenner noen som har vært involvert i en konkurs, så har du trolig svaret på spørsmålet!
Konkursboets rolle ifm. mva på fordringer
Det følger av merverdiavgiftsloven § 2-1 fjerde ledd at …
”Konkursbo skal registreres dersom skyldneren var registrert eller registreringspliktig.” Bestemmelsen er en videreføring av § 28 annet ledd i merverdiavgiftsloven 1969, noe som innebærer at registrering av konkursboet skal skje uten hensyn til beløpsgrensen i § 2-1 første ledd."
En konsekvens av en konkursåpning er at boet blir et eget rettssubjekt. Konkursboets registrering i Merverdiavgiftsregisteret innebærer at boet også blir et eget avgiftssubjekt, jf. definisjonen i merverdiavgiftsloven § 1-3 første ledd bokstav d.
Fradragsretten for konkursboets inngående merverdiavgift følger blant annet av
merverdiavgiftsloven §§ 8-1 og 8-2. I lovens § 8-7 første ledd er det presisert at fradragsretten for inngående merverdiavgift i konkurs er delt mellom konkursdebitor og konkursboet med åpningen av bobehandlingen som skjæringspunkt.
Merverdiavgiftsloven presiserer skjæringspunktet for rett til å kreve fradrag for inngående merverdiavgift, men ikke utgående merverdiavgift.
Skattedirektoratets brev til advokatforeningen i 2002
Advokatforeningen stilte spørsmål om fradragsrett for mva i konkursboet, og fikk følgende svar fra Skattedirektoratet i 2022:
”Det følger av merverdiavgiftsloven § 10 første ledd at et konkurs- eller dødsbo er avgiftspliktig for omsetning og uttak etter konkursåpning eller dødsfallet i den utstrekning dette ville vært avgiftspliktig på debitors eller avdødes hånd.
Et konkurs- eller dødsbos virksomhet vurderes i avgiftsmessig sammenheng som en fortsettelse av den næringsvirksomhet som ble drevet av debitor/avdøde. Boet skal beregne merverdiavgift av eventuell omsetning/uttak som skjer etter konkursåpning/dødsfall og vil etter de alminnelige regler ha fradragsrett for inngående avgift på utgifter knyttet til den avgiftspliktige omsetningen/uttaket.
Skattedirektoratet antar at fradragsretten også vil omfatte omkostninger til avviklingen av den avgiftspliktige virksomheten, for eksempel merverdiavgift beregnet av bobestyrerens honorar. Vi antar i denne sammenheng at dersom debitor var registrert for avgiftspliktig omsetning på konkurstidspunktet vil konkursboet kunne kreve fradrag for inngående avgift på for eksempel
bobestyrers honorar selv om boet ikke selv har avgiftspliktig omsetning.”
Skattedirektoratet skrev heller ikke her noe om tilbakeføring av utgående merverdiavgift på utestående fordringer, som er det sentrale spørsmålet som Økonomiadvokat her redegjør for.
Skattedirektoratet presiserer bare at det er de alminnelige bestemmelser om fradragsrett som også gjelder for konkursbo. Fradragsretten for inngående merverdiavgift må vurderes ut i fra merverdiavgiftsloven § 8-1, jf. § 8-2 for fellesanskaffelser i konkursboet.
Skattedirektoratet omtaler ikke utgående merverdiavgift i brevet til advokatforeningen. Advokatforeningen etter hva vi er kjent med heller ikke i ettertid fulgt opp med spørsmål om det fradragsrett for utgående merverdiavgift på utestående fordringer.
Utestående fordringer ved konkurs som er omtvistet
Problemstillingen er dersom konkursdebitor, dvs. personlig næringsdrivende eller styreleder i selskapet som går konkurs, har utestående fordringer på konkurstidspunket som etter konkursåpning anses som endelig konstatert tapt.
Dette vil være tilfelle om bostyrer ikke går til søksmål mot tidligere kunder for å få innbetalt utestående fordringer. I motsatt fall, så er jo fordringene å anse som tapt.
Du har har iht. merverdiavgiftsloven beregnet utgående merverdiavgift på omsetning på omsetningsoppgave(r) i tiden før konkursåpning. Dersom utestående fordringer er 2,5 millioner kroner, utgjør merverdiavgiften kr. 500.000,-.
Spørsmålet er om en eventuell korrigering for tapet knyttet til utestående fordringer skal medtas på konkursdebitors eller konkursboets omsetningsoppgaver.
Dersom bostyrer korrigerer for tapet, vil utgående merverdiavgift, her kr. 500.000,- gå til konkursboet. Som i de fleste tilfeller går til dekning av salær til bostyrer og evt. borevisor med mindre det blir noe dividende til kreditorene.
Aksjonærene i et selskap er ikke kreditor, og vil ikke få noen del av dividende utbetalingene. Det samme gjelder styreleder på vegne av selskapet som gikk konkurs. Heller ikke han er kreditor i konkursboet.
Dersom aksjonærene via styreleder kan reversere tap på fordringene, her på 2,5 millioner kroner, så vil kr. 500.000,- utbetales fra skatteetaten til konkursdebitors bankkonto. Spørsmålet er derfor hvem som har krav på merverdiavgiften.
Økonomisk kriminalitet kan være årsak til konkurs
Dersom virksomheten er utsatt for økonomisk kriminalitet, ved at man har levert varer eller tjenester man ikke får betalt for pga. svindel etc, så kan man ifm. konkurs kreve å få tilbakebetalt merverdiavgift som man da allerede har innberettet og betalt til Skattetaten.
Svidel og bedragerisaker blir ikke prioritert av Økokrim eller politiet, og dersom et firma ikke får betalt for sine fakturaer, er ofte eneste utvei å begjære konkurs. De som skylder penger har som regels selv fradragsført inngående merverdiavgift på 25%, som deretter er utbetalt dem av Skatteetaten. Dette da de har krav på refusjon inngående merverdiavgift, uavhengig av om fakturaen blir betalt eller ikke.
Mao. vil de som driver økonomisk kriminalitet ha høyere refusjon av merverdiavgift, dess høyere fakturakravene er. Mange spekulerer selvsagt i dette, og vi har sett mange eksempler på hvor en kunde mottar faktura på 1-2 millioner kroner, får refusjon med 25% mva av Skatteetaten, og unnlater å betale kravet. Dette er forhold som Skatteetaten normalt ikke fanger opp, da de har fokus på den som går konkurs pga. manglende betaling av merverdiavgift.
Dersom du har sendt faktura på kr. 2.500.000 til en kunde, som ikke har tenkt å betale, så må du betale kr. 500.000,- i merverdiavgift til Skatteetaten. Det gjelder selv om du vet at kunden ikke betaler, uavhengig av grunn. Det har ingen ting å bety om det er en reell reklamasjon, eller ikke. Det kan gå 1 år eller mer før man iht. skatteloven kan få utgiftsført fakturaen, og få refundert merverdiavgiftsbeløpet.
For skyldner er det innen tilsvarende regel.
Dersom kunden mottar en faktura på kr. 2.500.000,- har kunden rett på refusjon av kr. 500.000 i merverdiavgift, uavhengig om kunden nekter å betale fakturaen eller ikke.
Mao. er det ingen symetri i skatteretten mellom oppdragsgiver og deres kunder.
Merverdiavgiftsloven om levering av omsetningsoppgave
Det er avgiftssubjektet som skal levere omsetningsoppgave, jf. merverdiavgiftsloven § 15-1 første ledd.
Beregningsgrunnlaget for utgående merverdiavgift kan på visse vilkår korrigeres for tap på utestående fordringer etter merverdiavgiftsloven § 4-7.
Spørsmålet er om vilkårene er oppfylt for konkursboet, eller konkursdebitor?
Hvem har rett til å ta med tap på utestående fordringer etter merverdiavgiftsloven § 4-7, etter at konkurs er inntrådt? Konkursdebitor (styreleder) eller konkursboet?
Skattedirektoratet har vurdert om konkursdebitor eller konkursboet har fradragsrett for mva
Skattedirektoratet har bl.a. vist til svensk rett i tilsvarende saker, og skriver
”Om en konkursgäldenär vid konkursutbrottet har utestående fordringar, för vilka han har redovisat utgående skatt, kan förlust på dessa fordringar komma att konstateras först efter konkursutbrottet. Eftersom förlusten är
hänförlig till en affärshändelse före konkursutbrottet ska förlusten redovisas av konkursgäldenären. Den utgående skatten får minskas i deklarationen för den period då beslutet om konkurs meddelades.”
Skattedirektoratet har på bakgrunn av Svensk rett tolket merverdiavgiftsloven, og kommet til at selve tapet knytter seg til omsetning i konkursdebitors virksomhet før konkursåpning. På den bakgrunn mener de at det ikke er konkursboet som skal ha pengene, men konkursdebitor.
Det er konkursdebitors omsetningsoppgave som skal tapskorrigeres, dvs. tilbakeføre utestående fordringer inklusiv merverdiavgift, med den følge at beregnet utgående merverdiavgift på utestående fordringer skal refunderes av Skatteetaten.
Hvem har rett på kr 500 000,- i mva fra Skatteetaten i konkurs
I vårt eksempel, hvor det var utestående fordringer med 2,5 millioner kroner ved konkursåpning, har konkursdebitor rett på å få utbetalt kr. 500.000,-.
Det er Skatteetaten som skylder konkursdebitor pengene, og vil utbetale dette til den bankkonto som oppgis av styreleder i selskapet som gikk konkurs. Eventuelt bankkontoen til en selvstendig næringsdrivende, dersom konkursen ikke gjaldt et selskap.
Det er nesten 40 000 konkurser i Norge, og i de aller fleste konkursene er det trolig utestående fordringer som er bestridt. De færreste er klar over regelverket mht. å kreve tilbakebetaling av mva i konkurs. Av en eller annen ukjent grunn ser man at verken Skatteetaten, eller de som skriver lærebøker om skatterett, omtaler retten konkursdebitor har til å kreve tilbakebetalt mva i konkurs.
En årsak kan være at de som har fått refusjon av merverdiavgiften fra konkursdebitor, ikke vil tilbakebetale fradragsberettiget mva. Det er vanlig praksis at slike krav blir debitert i regnskapene, og kreditert mot en balansekonto uten beregning av mva. Dette har vi sett mange eksempler på at aksepteres av de største regnskaps- og revisorfirmaene i Norge.
De som ikke betaler fakturaene tjener følgelig 25% i mva på en konkurs hos deres oppdragsgiver! Den enes død er den annens brød!
Utbetaling av merverdiavgift er skattefritt for styreleder/konkursdebitor
Et konkursbo trer inn i debitors rettigheter og plikter etter merverdiavgiftsloven. Boets omsetning anses å være en direkte fortsettelse av debitors næringsvirksomhet.
Selv om det ikke skjer en ren identifikasjon mellom debitor og konkursboet (boet er et eget rettssubjekt og skal registreres på eget registreringsnummer), antar Skattedirektoratet at boet må kunne levere årsterminoppgave om vilkårene for øvrig er til stede.
Det er derved bostyrer sin oppgave å evt. levere skattemelding på vegne av konkursboet. Hvorvidt det gjøres i praksis, eller ikke, er uklart da det ikke føres noen statistikk over dette. Dersom det har skjedd, så har konkursdebitor fått informasjon.
Det opprinnelige selskapet som drev frem til konkursen, har ikke plikt til å levere verken årsregnskap eller skattemelding for virksomheten. Det betyr at dersom styreleder eller aksjonærer er påført kostnader ifm. håndtering av konkursen, f.eks. reiser til tingretten eller kostander til transport av aktiva til konkursboet, så er utgiftene ikke skattemessig fradragsberettiget. Dette da opprinnelig selskap ikke lenger er eget skattesubjekt.
Dette får da den konsekvens at eventuelle innbetalinger fra Skatteetaten, med tilbakebetaling av merverdiavgift, ikke skal oppgis til beskatning i selskapet som har gått konkurs.
Hvorvidt mottaker, styreleder eller næringsdrivende skal betale skatt av tilbakebetalt merverdiavgift eller ikke, er ikke omhandlet på Skatteetaten sine hjemmesider. Dersom spørsmålet reiser, er det naturlig å få avklart fradragsretten for alle utgifter styret og aksjonærer pådras som følge av konkurs.
Dersom utbetaling av merverdiavgift er skattepliktig, bør man skattemessig kunne kreve fradrag for alle utgifter man har hatt som styreleder, aksjonær etc. Dette iht. symmetri prinsippet. I så fall vil man ha fradragsrett for alle utgifter, uavhengig av om man har krevd tilbakebetaling av merverdiavgift, eller ikke.
Problemstillingen mht. fradrag for utgifter for styreleder etc. er ikke omtalt på skatteetaten.no
Styreansvar iht. aksjeloven § 17-1
Dersom du har vært gjennom en konkurs siste 10 årene, og ikke fått tilbakebetalt utgående merverdiavgift av alle kundefordringene ved konkursåpningstidspunktet, kan du ha blitt påført et betydelig økonomisk tap.
Dersom dette skyldes uaktsomt fra styreleder, kan styreleder bli erstatningspliktig overfor aksjonærene iht. aksjeloven § 17-1.
Dersom du har hatt andre rådgivere ifm. konkursen, eksempelvis advokater, revisorer eller regnskapsførere, kan det være et spørsmål om noen av disse derved kan holdes erstatningsansvarlig overfor konkursdebitor iht. ulovfestet culpa ansvar, som stiller større krav til aktsomhet til profesjonelle aktører.
Dersom man legger til grunn at det er 3.700 firma som går konkurs hvert år, er det 37.000 konkurser på 10 år. Dersom utestående fordringer i gjennomsnitt ved konkursåpning var på kr. 250.000,- betyr det at konkursdebitor i selskapene som har gått konkurs siste 10 årene, har hatt krav på tilbakebetaling av 1,85 milliarder kroner i merverdiavgift. Penger som skulle vært utbetalt til konkursdebitor.
Det finnes neppe noen statistikk over disse tallene, men det kan fastslås at dersom ikke konkursdebitor har krevd pengene så har de gått inn i statskassen.
Roy Nordli er jurist og økonom, og har selv erfaring som bostyrer i konkurser.
Nordli foreleser også i økonomisk kriminalitet for revisor studenter i Norge.
Husk at du også kan ha rett til advokatbistand gjennom din rettshjelpsforsikring dersom denne dekker bistand i konkurs.
Artikkelen gir uttrykk for skribentens holdninger.
Du kan lese mer om rettshjelp her: https://www.okonomiadvokat.no/rettshjelp
Du kan lese mer her om våre kurs: https://www.okonomiadvokat.no/kurs
Juridiske artikler og kurs
Du finner mange gratis artikler om økonomisk kriminalitet, skatterett og Høyesterettsdommer på vår nyhetsside. Du kan også melde deg på vår kurs her.
Økonomisk kriminalitet
Roy Nordli har økonomisk kriminalitet som spesialisering, og underviser i økonomisk kriminalitet ved Universitetet i Sørøst-Norge. Nordli har profesjonsutdannelse i jus, og er utdannet Diplomøkonom.