top of page

NRK Dagsnytt - Økokrim fastslår at revisorer hjelper kriminelle aktører. Økonomiadvokat kommenterer


Økonomisk kriminalitet

Roy Nordli i Økonomiadvokat reagerer på Økokrims rapport.

Profesjonelle aktører med tillit fra samfunnet hjelper kriminelle, viser raporten fra Økokrim. Både revisorer, advokater, regnskapsførere og bankansatte har lagt til rette for kriminalitet ifølge Økokrim. Rapporten underbygger også funn som advokat Roy Nordli har erfart gjennom 20 år som advokat, og gjennom å avdekke kriminelle aktører som hjelper kriminelle i forbindelse med fiktive konkurser.


Oppdatert 26.januar 2023: Ernst og Young, EY, sier blant annet opp 5 prosent av partnerne i et forsøk på å bedre lønnsomheten i kjølvannet av Wirecard-skandalen.


Økonomiadvokat Roy Nordli kommenterer Økokrim-rapporten
Økokrim fastslår at revisorer og bankansatte hjelper kriminelle


Økokrim-rapporten:


Økokrim-rapporten er datert 9.juli 2021, og var grunnlag for NRK Dagsnytts omtale av rapporten samme dag.


Økokrim-rapporten er eneste Økokrim-rapport i Norge hvor det hevdes at flere profesjonelle aktører, som advokater, leger, regnskapsørere og bankansatte har lagt til rette for økonomisk kriminalitet, og selv bistår de kriminelle.

Innledningsvis i økokrim-rapporten konkluderes også med at:

"Det er meget sannsynlig at noen profesjonelle aktører inngår i større kriminelle nettverk."

Vi har gjengitt det meste av nyhetssendingen under, og gir noen supplerende kommentarer til slutt:


NRKs reporter:

En rekke profesjonelle aktører med tillit fra samfunnet, hjelper kriminelle, viser en ny økokrim rapport.
Både advokater, leger regnskapsførere og bankansatte skal ha lagt til rette for kriminalitet. Økokrim-sjef Pål Lønseth forteller at yrkesgruppene noen ganger er direkte medvirker, og at de andre ganger blir brukt av kriminelle:

Økokrimsjef Lønseth:

De bruker profesjonelle aktører som regnskapsførere, advokater, eiendomsmeglere for eksempel, og bruker dem da til å skjule økonomisk kriminalitet, og hvitvaske økonomisk kriminalitet i en del sammenhenger også.
Hele forretningsgrunnlaget bygger på å hjelpe da kriminelle aktører til å unngå å bli oppdaget.

NRKs reporter:

Vi skal blant annet snakke mer om den nye Økokrim-rapporten. Tina Søreide, professor ved Norges Handelshøyskole, sitter klar i studio i Bergen og venter på å slippe til å fortelle om kriminelle som nyter tjenestene til profesjonelle aktører her i landet.
Profesjonelle aktører som advokater, leger, regnskapsførere og bankansatte skal ha lagt til rette for, eller hjulpet for kriminalitet, dette viser en ny rapport fra økokrim.
Økokrimsjef Pål Lønseth kan fortelle at det i ytterste konsekvens kan være personer i slike tillitsyrker som selv har blitt lovbrytere, og lever av å hjelpe kriminelle.

Økokrimsjef Pål Lønseth:

Hele forretningsgrunnlaget bygger på å hjelpe da kriminelle aktører til å unngå å bli oppdaget. Og da har vi kalt det Crime Services.

NRKs reporter utdyper:

Kriminell hjelp på bestilling.
Det er et av eksemplene i den nye temarapporten fra økokrim.
Der beskriv dem hvordan enkelte regnskapsførere i praksis bare har kriminelle som kunder. Andre eksempler fra straffesaker og etterretning viser hvordan advokater eller eiendomsmeglere brukes av kriminelle.

Økokrimsjef Pål Lønseth:

De bruker profesjonelle aktører, og bruker dem ta til å skjule økonomisk kriminalitet, og hvitvaske økonomisk kriminalitet i endel sammenhenger også.

NRKs reporter:

Økokrimsjefen er opptatt av at det ikke er sånn at alle advokater eller regnskapsførere driver med lyssky virksomhet.


Økokrimsjef Pål Lønseth:

Disse enkeltaktørene undergraver jo den tilliten, og er med på å svekke den alminnelige tilliten til både bransjen og vårt økonomiske system som sådan. Og det er svært alvorlig.
At økonomisk kriminalitet blir vanskeligere å avdekke, og det i sin tur medfører selvfølgelig at skattegrunnlaget svekkes, og at det vil være en konkurrransevridning i fordel av kriminelle aktører. Og det undergraver hele vårt økonomisike system.


NRKs reporter:

Tina Søreide, professor ved Norges Handelshøyskole i Bergen, god morgen! Undergraver vårt økonomiske system, sier økokrimsjefen her. Hvor vanlig er dette vil du si?


Professor Tina Søriede:

Det er ikke dette rapporten egentlig svarer på, men de viser hvordan saker kan se ut, hvordan de som er involvert i korrupsjon, hvitvasking - konkursrytteri og så videre, hvordan de har profesjonelle aktører med seg og som vet hvordan systemet kan utnyttes.
Og disse aktørene, det som rapporten viser, er at disse aktørene er ikke bare passive, at de bare lukker øynene for det som skjer, men at de har en aktiv tilretteleggende rolle. Altså at de er med, at de selv begår straffbare handlinger.
Og dette er som økokrimsjefen sier, en viktig grunn til at økonomisk kriminalitet ikke avdekkes.
Men med denne rapporten så viser økokrim hvordan saker kan se ut, og det vil jo gjøre politietterforskere over hele landet mer oppmerksomme på at de ikke bare skal etterforske det de tenker på som hovedmenn i noen saker, eller kvinner, men også de som har støttefunksjoner, så som leger, advokater, regnskapsførere.
I forhold til omfang, så sier rapporten noe om hvilke typer problemer som er svært sannsynlig at de foregår, men basert på det kan man ikke vite hvor stort omfanget er.


NRKs reporter:

Men det må jo være variasjoner her.
Vi diskuterte på desken før sending her forskjellen på å legge til rette for og hjelpe til, og det å være uvitende aktør men kanskje litt sånn «dum» da, unnskyld uttrykket. Er det slik at det er en gråsonevirksomhet eller direkte kriminalitet, eller begge deler?


Professor Tina Søreide:

Men hvis vi snakker om hvitt og grått og svart, så er det de forholdene som denne rapporten beskriver langt inne på det svarte.
Dette er saker der leger har tatt imot bestikkelser for at folk skal få sykepenger uten lov, eller at selger resepter, eller selger legemidler videre, det kan være regnskapsførere som manipulerer regnskap eller eiendomsmeglere som aktivt driver dokumentforfalskning.
Så dette her er ikke bare passiv medvirkning; dette her er direkte straffbare handlinger. Og dette her er også handlinger som disse profesjonelle utøverne også kan komme i fengsel for.

NRKs reporter:

Hva gjør, disse eksemplene som du kommer med, hva gjør disse med tilliten vi har til det som økokrim beskriver som profesjonelle aktører?

Professor Tina Søreide:

Nei, det er egentlig litt todelt. Fordi det er klart at man kan få redusert tillit når man hører om dette her. Men det at det blir tatt opp, og at økokrim viser at dette er noe vi må jobbe videre mer med, kan jo gjøre det at folk får mer tillit til håndhevingssystemet.
Men, dette her er også saker som er ganske vanskelig å oppdage nettopp fordi det er profesjonelle aktører med som vet hvordan de skal utnytte systemet.
Så det er klart at det svekker tilliten når man hører om at sånne ting skjer.


NRKs reporter:

Men hva gjør man da hvis man hører om at sånne ting skjer. Advokater og leger har jo taushetsplikt for eksempel.


Professor Tina Søreide:

De har taushetsplikt. Men dette her er egentlig ikke den type saker der de bare skal ha, der det bare er spørsmål om de skal si ifra til politiet eller ikke.
For dette her er saker der de er aktivt med og begår de kriminelle handlingene selv.
Noe av problemet her er jo at de kanskje har trodd at de er beskyttet på grunnlag av sin profesjonelle tittel, og at folk har tillit til de, og at politiet kanskje ikke går etter de, men går etter andre som de tenker som de hovedansvarlige. Og derfor har de kanskje følt seg litte granne beskyttet. Men med denne rapporten her, så kan det hende at sannsynligheten for at de også etterforskes, og kan komme i fengsel for det de gjør, at den øker.

NRKs reporter:

Tror du at denne rapporten, nå som den er ute, vil få noen konsekvenser. Vil det gjøre at folk tenger seg om to ganger tror du?

Professor Tina Søreide:

Ja, det får vi vente å se. Men her er det, det er klart at den kan føre til større strafferisiko for disse gruppene. Men samtidig så har vi en....
I Norge er vi ikke så veldig gode på det med inndragning av verdier som er opptjent ulovlig.
Sånn at hvis noen av disse aktørene kommer i fengsel, så kan det hende at de faktisk har ganske store midler liggende.
Så hvis de har et år i fengsel og kommer ut og har 25 millioner i banken et sted, så kan det jo hende at de synes det var fornuftig å gjøre det selv om de kommer i fengsel, selv i de sakene der det oppdages.
Og det er ganske ille. Så det er veldig viktig at systemet, at det ikke bare øker oppdagelsesrisikoen, men at vi også sikrer oss at straffer og inndragning til sammen har en preventiv effekt.

Kommentar til økokrim-rapporten:


Professor Tina Søreide påpeker at også profesjonelle aktører har økonomisk motiv, og må sees i sammenheng med at Søreide uttaler at man i Norge ikke er så veldig gode på det med inndragning av midler som er opptjent ulovlig.


Det er følgelig et ubesvart spørsmål hvor mye penger som unndras av kriminelle aktører i Norge, og hvor stor andel som inndras i de saker der noen er dømt for økonomisk kriminalitet. Herunders som overføres til utlandet.


Noe som i seg selv gir grunnlag for en ny økokrim-rapport, hvor man redegjør nærmere for risikoen for at ulovlige midler faktisk blir inndratt, og omfanget av dette i Norge. Dette har også en side mot hvitvasking, som økokrimsjef Pål Lønseth trekker inn. Hvilket betyr at midler fra straffbare handlinger hvitvaskes i norske banker, og overføres til utenlandske banker og Bitcoin etc. At også norske banker er involvert i økonomimisk kriminalitet, som en profesjonell aktør, er nå fastslått av Økokrim.


Norske bankansatte er i likhet med advokater, revisorer og regnskapsføre å regne som profesjonelle aktører. Kravet til aktsomhet for profesjonelle er generelt sett satt strengt, og i Investa-dommen ble det uttrykkelig sagt at norsk rett bygger på et strengt profesjonsansvar Rt. 2000 s. 679 Investa:


«Vurderingen av hvilke krav som må stilles til aktsomheten ved DnBs rådgivning, må ta sitt utgangspunkt i at norsk rett bygger på et strengt, ulovfestet uaktsomhetsansvar for profesjonsutøvere, jf. Rt-1995-1350 og Lødrup: « Lærebok i erstatningsrett » 4. utgave, 1999 side 281-282. Generelt antar jeg at når det inngås avtale om finansiell rådgivning mellom en bank og en bankkunde, må kunden som alminnelig regel kunne kreve høyt kvalifisert og høyt spesialisert rådgivning».

Bankansatte er følgelig å anse som profesjonell aktør, på lik linje med advokater og revisorer mv.


Det er eksempelvis saker hvor kriminelle aktører har fått bistand fra profesjonelle advokater og revisorer til å reise til utlandet for å skjule midler. Konkursloven § 102 forbyr at konkursdebitor reiser ut av Riket under en konkurs. Allikevel ser man eksempler på at det har skjedd, og kan skyldes passivitet hos enkelte profesjonelle aktører. Mao. passiv medvirkning.


Økokrim-rapporten konkluderer bl.a. med at det er "meget sannsynlig at noen profesjonelle aktører inngår i større kriminelle nettverk".


Det er behov for å utrede dette temaet ytterligere, og eventuelt vurdere en egen enhet for oppfølging av kriminelle nettverk, som i tillegg ofte har forgreininger til utlandet, og krever særkilt kompetanse og oppfølging.


Det kan tenkes at de som har skaffet seg økonomisk gevinst på kriminelle handlinger, eventuelt i samarbeid med profesjonelle aktører, vil forsøke å sikre utbyttet av de straffbare handlingene. Noe som også professor Tina Søreide tar opp som en helt sentral problemstilling.


Nokas Ranet

Norges største ran, Nokas- ranet, illustrerer godt Økokrims resultat mht. inndaging av økonomisk gevinst på kriminelle handlinge:


Resultat av Økokrims etterforsking i Nokas-ranet i Stavanger, der ranerne kom unna med 57,4 millioner i ransutbytt, er bare 6 milloner kroner funnet av Økokrim. Dvs. 10%. .

Prof. Tina Søreides vurdering om at kriminelle aktører som begår kriminelle handlinger i mange tilfeller sikrer de ansvarlige en økonomisk gevinst er ikke spekulasjoner, men en kjennsgjerning!.


Korrupsjon og økonomisk kriminalitet blir sjelden etteforsket


Økonomisk gevinst er også motivet for kriminelle aktører som begår korrupsjon etc. I 10 års peridedn 2003 - 2013 ble bare 7 privatpersoner etterforsket for økonomisk kriminalitet ifølge NRK.


I samme periode ble bare 24 personer dømt for kommunal korrupsjon, og utgjør i gj.snitt 2,4 saker pr. år.


Fasiten er følgelig at det var svært liten risiko for at kriminelle aktører ble etterforsket i perioden, og man kan merke seg at ingen profesjonelle aktører ble etterforsket. Det er først i 2021 at Økokrim mener at det er bevis for at også profesjonelle aktører som advokater, regnskapsførere og revisorer er involvert i økonomisk kriminalitet.


Hvitsnippkriminalitet alene kan estimeres til 12 millarder kroner hvert år


Mange er opptatt av eliten i økonomisk kriminalitet, det som kalles hvitsnippkriminalitet. Omfanget av hvitsnippkriminalitet kan estimeres til 12 milliarder kroner hvert år i Norge. Dette dokumenterer samfunnsøkonom Lars Gunnesdal og jeg i rapporten «Toppen av isfjellet – Omfanget av hvitsnippkriminalitet».


Totalt sett kan verdien av økonomisk kriminalitet i Norge estimeres til 145 milliarder kroner; https://www.politiforum.no/nyhet-okokrim-okonomisk-kriminalitet/okonomisk-kriminalitet-koster-samfunnet-minst-145-milliarder/158868


Regjeringens handlingsplan mot økonomisk kriminalitet


Regjeringens handlingsplan mot økonomisk kriminalitet (EMØK-rapport) som ble utarbeidet i perioden 2004 - 2007, konkluderer følgende mht. inndraging av utbytte opptjent ved straffbare handlinger:


Ad kapittel 7 i handlingsplanen: Sanksjoner mot økonomisk kriminalitet
Det relativt sett lave antallet inndragningsavgjørelser og utviklingen når det gjelder inndratte beløp totalt, betyr etter EMØKs vurdering at politiet og påtalemyndigheten fremdeles legger for liten vekt på inndragning av utbytte.


Det er i dag hjemmel i straffeloven § 79 c (mafia paragrafen) for å øke straffen når en straffbar handling er utøvet som ledd i aktivitetene til en organisert kriminell gruppe.


Med organisert kriminell gruppe menes et samarbeid mellom tre eller flere personer som har som hovedformål å begå en handling som kan straffes med fengsel i minst 3 år, ellers som går ut på at en ikke ubetydelig del av aktivitetene består i å begå slike handlinger.


Kriminelle nettverk er ifølge professor Tina Søreide vanskelig å oppdage, men det er enkelte eksempler på at deler av politiet i ulike politidistrikt, evt. i samarbeid med Økokrim, har tatt i bruk mafia paragrafen:


Kompetanse og ansvar på etterforskning av kriminelle saker etter mafia paragrafen tilligger flere politidistrikt i dag, og det kan medvirke til at oppklaring av kriminelle nettverk er vanskelig å oppdage.


Riksadvokaten gir mål og prioriteringer for straffesaksbehandlingen, og utgir årlig et rundskriv om hvilke saker som skal gis forrang ved knapphet på ressurser, og omtaler også de mest sentrale politiske styringssignaler som gis til påtalemyndigheten. Riksadvokatens Rundskriv 1-2020 kan du lese her.


Regjeringens mål for straffesakskjeden i 2020 er:

• Redusere alvorlig kriminalitet

• Styrke forebyggingen av kriminalitet

• En mer effektiv straffesakskjede


Bekjempelse av alvorlig kriminalitet er følgelig et av tre prioriterte området fra Riksadvokaten mht. politiets etterforskning av straffesaker. Riksadvokaten skriver bl.a. at:


På enkelte områder er det behov for å vurdere reaksjonsspørsmålet særlig grundig i 2020. Dette gjelder:

• Hatkriminalitet, alvorlige trusler og kriminalitet med utspring i ekstremisme

Lovbrudd utført av kriminelle nettverk


Riksadvokaten er oppmerksom på at det eksisterer kriminelle nettverk, men det er ikke særskilt redegjort for kriminelle nettverk hvor også profesjonelle aktører medvirker. Som nå Økokrim-rapporten har fastslått at er en kjennsgjerning, og som professor Tina Søreide kommenterer.


Regjeringen burde i større grad fokusere på det offentlige:


Argentum-direktøren har brukt en gunstig skatteregel til å bygge sin millionformue - næringsministeren kastet styret. Næringsminister Jan Christian Vestre kunngjorde i et brev som ble sendt til Stortinget tirsdag, at han avsetter styreleder Kjell Martin Grimeland og resten av styret i investeringsselskapet Argentum, bortsett fra et medlem, skriver Bergens Tidende. Bakgrunnen er de store utbetalingene til administrerende direktør Joachim Høegh-Krohn. Han har mottatt over 135 millioner kroner fra det statseide selskapet siden han begynte som sjef i 2006 ifølge artikkel i NRK.


E24 skriver om saken at: Fikk 47 millioner i utbytte. Betalte 337.000 i skatt.


Argentum ble stiftet i 2001 ifølge Brønnøysundregistrene. Selskapet er revidert av Ernst & Young AS.


Alle saksdokumenter kan gratis bestilles anonymt på www.einnsyn.no


Klikk her for å bestille dokumentene som næringsministeren har sendt til Argentum i saken, så får du tilsendt alle dokumentene til den e-mailen du oppgir.


11 000 innmeldt – 12 anmeldt


I 2019 fikk Økokrim inn over 11000 meldinger fra banker, meglere, regnskapsførere og andre om mistenkelige økonomiske transaksjoner. 12 av dem ble anmeldt, ifølge Aftenposten.


Etterforsking av følgende sakstyper er prioritert av riksadvokaten i 2020:


  • Drap og alvorlige voldslovbrudd som setter liv og helse i fare

  • Ildspåsettelser

  • Vold mot barn og andre særlig sårbare fornærmede og mishandling i nære relasjoner

  • Alvorlige seksuallovbrudd, herunder misbruk og overgrep mot barn via internett

  • Alvorlig internasjonal og organisert kriminalitet, herunder alvorlige narkotikalovbrudd

  • Økonomisk kriminalitet av alvorlig karakter, særlig den som rammer fellesskapet, alvorlig IKT-kriminalitet, og alvorlig miljøkriminalitet som rammer det indre miljø (arbeidsmiljøet og arbeidsmarkedet) eller det ytre miljø (natur, forurensning, kunst og kulturminne)

  • Alvorlige trafikklovbrudd, herunder dødsulykker, ulykker med betydelig personskade og trafikkatferd som bærer preg av at gjerningspersonen aksepterte en risiko for en alvorlig ulykke

  • Straffbare handlinger motivert av fornærmedes hudfarge, nasjonalitet, religion eller livssyn, seksuelle orientering eller nedsatte funksjonsevne (hatkriminalitet)


Videre skriver Riksadvokaten at


"En effektiv bekjempelse av den profittmotiverte kriminaliteten krever at politiet og påtalemyndigheten straffeforfølger hvitvasking av utbytte. En vellykket innsats på dette området gjør det vanskeligere for kriminelle å nyte godt av utbyttet, og det blir mindre attraktivt å begå primærlovbruddet som genererer utbyttet. Etterforsking av profittmotivert kriminalitet skal derfor som utgangspunkt omfatte eventuelle heleri/hvitvaskingshandlinger i tillegg til primærlovbruddene."

Dette er relatert til den problemstillingen professor Tina Søreide trekker inn mht. risikoen i forhold til økonomisk vinning som skjules i bankene etc, og som også Riksadvokaten har trukket frem som prioritert område for politiet.


Økokrim-rapporten om profesjonelle aktører vil trolig påvirke innholdet i neste rundskriv fra Riksadvokaten mht. organisert økonomisk kriminalitet, herunder mafia paragrafen, og bruk av profesjonelle aktører. For som professor Tina Søreide kommenterer, så er slike nettverk vanskelig å oppdage.


Økokrim-rapporten trekker også frem revisors rolle, og skriver i hovedpunkt innledningsvis i rapporten at:

Det er sannsynlig at revisorer som velger å forbli i rollen som revisor når regnskapet har vært mangelfullt over en lengre periode, aktivt bistår de kriminelle.

Dette er en helt sentral problemstilling, og som direkte berører kriminelle aktører som er revisjonspliktige. Vi har ikke sett noe statistikk om kriminelle aktører som opptrer gjennom selskaper, er revisjonspliktige, eller ikke. Dette kan eventuelt Økokrim redegjøre nærmere for i sin neste rapport.


På Brønnøysundregistrene kan man trekke ut liste over kunngjøring av revisor, som var 2.472 bare i september 2020. Det er ikke mulig å trekke ut oversikt over hvor mange selskaper hvor revisor trekker seg, og senere går konkurs, evt. hvor mange som går konkurs uten at revisor har trukket seg.


Når revisor ser at det er mangelfulle regnskaper over lengre perioder, men forblir i selskapet, mener Økokrim at revisor aktivt bistår de kriminelle.


Dette er forhold som Økokrim bør kunne utrede nærmere, og som har sammenheng med hvorfor organisert økonomisk kriminalitet er vanskelig å avdekke. For hvem skal man ta opp revisors rolle med?


Revisors rolle er nærmere beskrevet i revisorloven fra 1999, (endret i 2021) hvor det i § 1-2 heter at:

Revisor er allmennhetens tillitsperson ved utøvelse av virksomhet som nevnt i § 1-1 annet ledd. Revisor skal utøve sin virksomhet med integritet, objektivitet og aktsomhet.

En tilsvarende bestemmelselse, hvor en rolle er tillagt allmennhetens tillitsperson som revisor, er unikt for revisoren. Noe som gjør det omtrent umulig å avdekke slike saker som økokrim-rapporten påpeker er et problem. Det er omtrent ingen rettspraksis hvor revisor er dømt for medvirkning i slike saker som økokrimsjefen her viser til. Noe som har sammenheng med revisors lovbestemte rolle, og en revisors vurdering skal følgelig tillegges stor vekt siden det er lovbestemt at han/hun er allmennhetens tillintsperson. Noe verken politikere, dommere, advokater eller leger er.


Dersom noen har en sak hvor de mener revisor har en rolle, så kan man ikke klage til Den Norske Revisorforening. De behandler ikke saker mellom klient og revisor, og viser til at det er Finanstilsynet som er rette instans for klager mot revisor.


Finanstilsynet er imidlertid heller ikke et klageorgan, men et tilsynsorgan som ut fra tilsynsmessige vinklinger avgjør hvilke saker som skal prioriteres for nærmere behandling og vurdering ifølge Finanstilsynet.


Pr. i dag er det følgelig ingen klageorgan mot revisorer som man mener har opptrådt i strid med revisorloven eller god revisjonsskikk, og er med på å underbygge analysene fra Økokrim-rapporten at det er vanskelig å avdekke profesjonelle som er invovlert i økonomisk kriminalitet.


Vi er ikke kjent med at det eksisterer noe register over politianmeldelser mot ulike profesjonsgrupper som revisorer, og er noe av årsaken til at professor Tina Søreide uttaler at hun ikke er kjent med omfanget.


Tilsvarende gjelder for regnskapsførere; det er ikke noe klageorgan i Norge.


Det kan følgelig se ut som om det er svakheter i systemet for å avdekke de forhold som økokrim-rapporten har avdekket, og ikke minst synes det klart som om det mangler politisk vilje til å gi ressurser til å avdekke organisert kriminalitet hvor også profesjonelle aktører kan ha en rolle. Kapasiteten til Økokrim ble bla. omtalt av tidligere økokrim-sje i E-24:


I fjor mottok Økokrim 75 anmeldelser og 22 henvendelser om mulig økonomisk kriminalitet. Kun 25 prosent av disse sakene ble etterforsket.

Uten tilstrekkelige økonomiske ressurser, så er et vanskelig for politiet å bekjempe og avdekke økonomisk kriminalitet generelt. Dersom det er slik at også profesjonelle aktører er involvert i økonomisk kriminalitet, samtidig som det er mange ulike enheter som er involvert, så må trolig politiet tilføres betydelig økt kompetanse og økonomiske ressurser for å kunne etterleve Riksadvokatens retningslinjer om bekjempelse av organisert økonomisk kriminalitet! I tillegg til et mer utstragt samarbeid på tvers av landegrenser!


At Økokrim lenge har advart mot organisert kriminalitet er vel kjent:






Økokrim-sjef Pål Lønseth har iverksatt omorganisering av Økokrim i 2021. Kanskje er det behov for en omorganisering også av Politiet, og i større grad overlate til advokater, regnskapsførere, revisorer og leger å bli involvert i etterforskning av økonomisk kriminalitet - mao. at de som kan faget til de involverte i større grad bidrar? De kjenner jo også systemet og dets svakheter bedre enn de som har bakgrunn fra Politihøyskolen.


Kanskje BI bør tilby eget master studium i økonomisk kriminalitet, tilsvarende jusøk-master?



EU jobber med opprettelsen av ny EU Myndighet mht. økonomisk kriminalitet.


EU har i juli 2021 utarbeidet pressemelding om ny Annti-hvitvaskings enhet på EU Plan.


Bekæmpelse af økonomisk kriminalitet: Kommissionen gennemgår reglerne for bekæmpelse af hvidvask af penge og af finansiering af terrorisme (AML/CFT)


En ny AML-myndighed på EU-plan (AMLA)
Kernen i dagens lovgivningspakke er oprettelsen af en ny EU-myndighed, som vil ændre tilsynet med bekæmpelse af hvidvask af penge og finansiering af terrorisme i EU og styrke samarbejdet mellem finansielle efterretningsenheder (FIU'er). Den nye EU-myndighed for bekæmpelse af hvidvask af penge (AMLA) vil være den centrale myndighed, der koordinerer de nationale myndigheder for at sikre, at den private sektor anvender EU-reglerne korrekt og konsekvent. AMLA vil også støtte finansielle efterretningsenheder (FIU'er) i deres arbejde for at forbedre deres analytiske kapacitet vedrørende ulovlige pengestrømme og gøre finansielle efterretninger til en vigtigt informationskilde for de retshåndhævende myndigheder.

Norge vil gjennom EØS avtalen selvsagt måtte betale for EUs nye AML-myndighet, og derved reduseres grunnlaget for å styrke Økokrim og Kripos sitt arbeid med organisert økonomisk kriminalitet. Er det dette man ønsker?


Skal man få til endringer, så må noe endres!
Økokrim-rapporten forteller imidlertid ikke hva som skal endres, eller om det kreves flere ressurser for å bekjempe organisert økonomisk kriminalitet.
Økokrim-rapporten sier heller ikke neo om sEUSs nye AML myndighet som blir et nytt FBI i EU drakt?

I de fleste sakene om økonomisk kriminalitet oppstår en Catch 22 situasjon


Statlige ettersynsorgan som eks. Finanstilsynet behandler ikke klager fra den eller de som mener seg utsatt for en kriminell regnskapsfører eller revisor, siden de bare er et ettersyns organ. Derved må eventuelle økonomisk kriminalitet, hvor revisorer, regnskapsførere eller banker er involvert, anmeldes direkte til Økokrim.


Økokrim igangsetter imidlertid ikke etterforskning av økonomisk kriminalitet dersom ikke Finanstilsynet, eller andre offentlige instanser leverer anmeldelse. Noe de som hovedregel aldri gjør, og bekreftes også av artikkel i Politiforum hvor det fremgår at:


Flere offentlige kontrolletater anmelder ikke alvorlige overtredelser fordi de vet at sakene blir henlagt av politiet på grunn av kapasitetshensyn.


Det er følgelig neppe noen hensikt at privatpersoner etc. som blir utsatt for økononisk kriminalitet hvor profesjonelle aktører deltar, leverer politianmeldelse!


Korrupsjon er også smittsomt ifølge Økokrim.

Økokrim uttaler at korrupsjon ofte smittsomt. Dersom én snekker innser at konkurrenten får kommunale oppdrag på grunn av bestikkelser, øker sjansen for at også han forsøker seg på ulovligheter.


Bankansatte er profesjonelle aktører - men blir aldri anmeldt av Finanstilsynet til Økokrim


Dersom man skal analysere nærmere hvorfor eksempelvis Økokrim aldri etterforsker bankansatte i Norge, etter anmeldelse fra Finanstilsynet, så vises til opplysende artikkel i Dagbladet:


Finanstilsynet har aldri anmeldt noen for hvitvasking
Frykter Norge blir frihavn for kriminelle penger

Siden Økokrim, for å avdekke større alvorlige saker hvor bankansatte kan ha medvirket til hvitvasking, skatteunndragelse, svindel eller annen økonomisk kriminalitet, er avhengig av ettersyn fra Finanstilsynet, og Finanstilsynet aldri anmelder saker til Økokrim, så kan det forklare både hvorfor så få saker om hvitvasking og korrupsjon blir etterforsket av Økokrim mot bankansatte, og derved også Økokrim-rapporten hvor det dokumenteres at dette er et problem i Norge.


Det er med andre ord ikke pengemangel eller ressursmangel som er problemet for å bekjempe økonomisk kriminalitet, men snarere manglende vilje hos Finanstilsynet i Norge for å bidra til å avdekke og etterforske økonomisk kriminalitet hvor bl.a. profesjonelle aktører som bankansatte er involvert siden de aldri anmelder slike saker til Økokrim.


Dersom Finanstilsynet praktiserer dette tilsvarende hvor de på sine tilsyn avdekker kriminelle forhold hos revisorer, bostyrere, advokater og regnskapsførere etc., vil det være lettere å forstå hvorfor Økokrim først i juli 2021 har erkjent og dokumentert at profesjonelle aktører som disse hjelper kriminellle, hvorfor disse sjeldent blir etterforsket for korrupsjon etc, og hvorfor de sjelden blir tatt.


Økokrim på sin side, har heller aldri gått ut i media og etterlyst flere anmeldelser fra Finanstilsynet, og det skyldes da heller ikke ressursmangel hos Økokrim at få saker mot bankansatte etc. blir etterforsket.


Selskaper som driver grensekryssende virksomhet innen bank- og finans kontrolleres ikke av Finanstilsynet


Et foretak som har tillatelse til å drive virksomhet i en EØS-stat og er undergitt tilsyn fra tilsynsmyndighetene i hjemstaten, har samtidig tillatelse til å drive tilsvarende virksomhet i andre EØS-stater.


Tilsynsmyndighetene i vertsstaten må varsles før grensekryssende virksomhet kan igangsettes. Slikt varsel må sendes fra tilsynsmyndighetene i foretakets hjemstat.


Hvilke selskaper dette gjelder i Norge, kan man finne ved å søke i virksomhetsregisteret til Finanstilsynet. Dersom man søker på virksomheter som er etablert i Luxembourg, får man opp liste på 1187 selskaper: https://www.finanstilsynet.no/virksomhetsregisteret/rapporter/?gov=in&iso3=LUX


Finanstilsynet er ikke tilsynsorgan i Norge for verken disse virksomhetene, eller andre tilsvarende virksomheter som er etablert i andre land i EU. Hvem som er tilsynsmyndighet for disse selskapene fremgår av virksomhetsregisteret til Finanstilsynet. Dersom man slår opp verdens største forsikringsselskap, så er det opplyst at tilsynsmyndighet er Commissariat Aux Assurances i Luxembourg. Et annet eksempel er Danske Bank i Trondheim, som er underlagt tilsyn av Finanstilsynet i Danmark.


Danske Bank var nettopp involvert i en av verdens største hvitvaskingsskandaler.

Danske Bank driver et NUF i Norge, men det står ikke noen artikler om at banken er blitt etterforsket av Økokrim. Noe som kan ha sammenheng med at Finanstilsynet ikke har mandat til å kontrollere Danske Bank da de utelukkende er underlagt Finanstilsynet i Danmark.

Når det er flere tusen selskaper som opererer med pengeflytting til/fra Norge, uten at Finanstilsynet er tilsynsmyndighet, forklarer det hvorfor Finanstilsynet ikke har grunnlag for å anmelde slike selskaper til Økokrim. De har ikke mandat til å kontrollere dem slik de kan gjøre med eksempelvis lokale banker som for eksempel Åfjord Sparebank.


Åfjord Sparebank fikk 2,1 millioner kroner i hvitvaskingsgebyr ifølge artikkel i Adresseavisen.


Banker, finansforetak og forsikringsselskap som driver som NUF i Norge, synes ikke å bli ilagt hvitvaskingsgebyr av Finanstilsynet i Norge. De slipper unna slike bøter. I tillegg risikerer de heller ikke å bli anmeldt av Finanstilsynet til Økokrim som følge av at de ikke er tilsynsmyndighet.


Økokrim sin statistikk påvirkes selvsagt også av at Finanstilsynet ikke er tilsynsorgan for flere tusen selskaper i Norge, og i 2019 var det bare 62 saker om hvitvasking som ble oppklart av politiet ifølge SSB. Statistikken sier ikke noe om dette gjelder saker som er innraportert av Finanstilsynet i Norge.


Finansdepartementet har i tildelingsbrev til Finanstilsynet for 2021 fremhevet følgende prioriterte tiltak:


Tilsyn med etterlevelse av hvitvaskingsregelverket
Manglende etterlevelse av hvitvaskingsregelverket øker risikoen for at foretakene brukes til kriminalitet og utgjør en betydelig operasjonell og økonomisk risiko som følge av mulige bøter, søksmål og omdømmetap. Tilsynet har avdekket vesentlige svakheter i etterlevelse av hvitvaskingsregelverket hos finansforetak og andre rapporteringspliktige, og arbeidet må fremdeles ha prioritet i 2021.

På den ene siden erkjennes at banker, finansforetak og forsikringsselkap sin virksomhet øker risikoen at disse brukes til kriminalitet og utgjør en betydelig operasjonell og økonomisk risiko. På den annen side er banker, finansforetak og forsikringsselskap som driver som NUF selskap i Norge ikke underlagt noe ettersyn fra Finanstilsynet. Noe som medfører at det er attraktivt for mange slike selskaper å være NUF registrert i Norge. Det er totalt 25 700 NUF selskap registrert i Norge, mot 2.700 NUF selskap i år 2000.


Finanstilsynet bruker 436 millioner kroner i året som tilsynsorgan, men det er som man ser bare norske selskaper innen bank og forsikring etc. som blir kontrollert av Finanstilsynet. I den grad Finanstilsynet avdekker eksempelvis hvitvasking i norske selskaper, blir de som hovedregel ikke anmeldt til Økokrim ifølge Dagbladets artikkel.


At økonomisk kriminalitet i Norge ser ut til å lønne seg for mange, ifølge uttalelsene fra NHH professoren og Økokrim-rapporten, må kanskje dette i stor grad tilskrives at de organer som har ansvar for å forhindre hvitvasking og korrupsjon mv. ikke anmelder forholdene til Økokrim, eller de utenlanske tilsynsmyndighetene! Dette kan igjen ha medført at Norge er blitt en fristat for kriminelle penger som fremgår av Dagbladets artikkel, og er i så fall neppe noen "bombe" for Finanstilsynet, som så langt ikke har uttalt seg om økokrim-rapporten!


Europeiske medier har nylig avdekket det som omtales som Europas største skattesvindel i moderne tid, hvor finansfolk, advokater og banker har hjulpet investorer med å unndra milliarder i skatt. Tyskland, Frankrike og Danmark er blant landene som har blitt svindlet for mest penger.største skatteskandale, som vist på NRK. Norge er omtalt, men på Finanstilsynet og Økokrim sine hjemmesider er ikke saken omtalt. Hvorfor ikke?

Hvitvasking som anmeldes av Skatteetaten blir også henlagt av politiet!


Over halvparten av anmeldelsene som politiet behandlet fra Skatteetaten ble henlagt i 2020, se E-24.


Bostyrere er frustrerte over at syv av ti konkurssaker ender med henleggelse i Vest politidistrikt, slik BT/E24 har avdekket. Det er også direktør Karen Kvalevåg i Revisorforeningen.

– Det er vanskelig å forstå hvordan politiet kan konkludere med at kriminaliteten ikke er alvorlig nok når de i liten grad går inn i sakene, skriver hun.

Skatteetaten har skatterevisorer, skattejurister og økonomer som dokumenterer grov økonomisk kriminalitet, som nødvendigvis også omfatter hvitvasking, men sakene blir som oftest henlagt med konklusjon om at sakene ikke er alvorlige nok, uten å ha sett på sakene!





Politiutdanningen hadde ett økofag. Det ble lagt ned.

– I alle saker er det relevante pengespor.
Det er ikke studentene i tilstrekkelig grad forberedt på når de er ferdige her, sier høgskolelektor Inger Coll ved Politihøgskolen.

Det er svært få saker om økonomisk kriminalitet som blir etterforsket, og det er lett å forstå at de fleste saker om pengespor som involverer banker i Norge blir henlagt når økonomifaget i politiutdanningen er nedlagt: https://e24.no/naeringsliv/i/wOxyXM/politistudentene-mistet-sitt-eneste-oekofag



Oppsummering advokat Roy Nordli


Korrupsjon i Norge er følgelig smittsomt, økonomisk kriminalitet blir sjelden etterforsket av Økokrim, inndraging av økonomiske gevinster av økonomisk kriminalitet synes å være marginal, det meste pengene som er forsvunnet i sakene som blir etterforsket blir ikke funnet, kriminelle aktører som medhjelpere og deres rolle har nærmest ikke vært etterforsket frem til 2021.
Organiseringen av økonomisk krimialitet er fordelt på ulike aktører, med ulike budsjett, og synes å ha tapt kampen mot økonomisk kriminalitet. Det er registrert 25 237 NUF selskap i Norge, hvorav alle innen bank, finans, forsikring ikke er underlagt Finanstilsynet som kontroll organ, og medfører trolig at Økokrim derfor sjelden vil motta anmelder på fra Finanstilsynet som følge av at selskapene er kontrollert av andre lands myndigheter. Vi har ikke funnet noen økokrim saker hvor NUF selskap innen forsikring og bank er involvert, men det krever nærmere undersøkelser.
Professor Tina Søreides vurdering av Økokrim synes riktig. I lys av over 20 år med fokus på økonomisk kriminalitet, og hvor man først nå er klar over at også profesjonelle aktører ofte er involvert, synes Norges strategi å bekjempe økonomisk kriminalitet å være feilslått, og ikke minst kjent blandt de kriminelle. Derav involveres også profesjonelle aktører - som derved også kan motta fordeler. Vi ser klart behov for at etterforskning av økonomisk kriminalitet i Norge i de neste 10 årene overlates til EUs nye AML organ for bekjempelse av økonomisk kriminalitet. Gjennom EØS avtalen vil Norge være forpliktet til å finansiere dette, og kanskje blir dette løsningen på NRKs avsløring av økonomisk kriminalitet?


Wirecard svindelen - EY i Tyskland sier opp mer enn 400 ansatte


Selskapet sier blant annet opp 5 prosent av partnerne i et forsøk på å bedre lønnsomheten i kjølvannet av Wirecard-skandalen: https://www.finansavisen.no/finans/2023/01/26/7980302/ey-i-tyskland-sier-opp-mer-enn-400-ansatte


EY var regnskapsfører for Wirecard, og oppdaget ikke at halvparten av selskapets rapporterte inntjening, samt milliarder av bokførte kontantverdier rett og slett ikke eksisterte.


Triksing med tall, trusler og forbindelser til hemmelige tjenester – historien om Tysklands største finansskandale er nesten ikke til å tro.


Se NRKs reportasje om milliardsvindelen Wirecard her: https://tv.nrk.no/program/KOID21008722


Vi kjenner godt til tilsvarende saker, men i mindre målestokk. Hvor også EY har hatt en rolle.



Dersom du har lest ovennevnte, og ønsker å bidra til å bekjempe korrupsjon, setter vi pris på om du deltar i vår underskriftskampanje for krav om belønning av whistleblowers/varslere av korrupsjon.


Påmelding her!


Økonomisk kriminalitet

Roy Nordli har økonomisk kriminalitet som spesialisering, og underviser i økonomisk kriminalitet ved Universitetet i Sørøst-Norge. Nordli har profesjonsutdannelse i jus, og er utdannet Diplomøkonom.


Juridisk rådgiver - management for hire

Dersom din virksomhet trenger juridisk bistand med å identifisere eller håndtere økonomisk kriminalitet, kan Økonomiadvokat tilby juridisk rådgiver som management for hire.






Juridiske artikler og kurs

Du finner mange gratis artikler om økonomisk kriminalitet, skatterett og Høyesterettsdommer på vår nyhetsside. Du kan også melde deg på vår kurs her.

Comments


bottom of page