NRK Dagsnytt - Økokrim fastslår at revisorer hjelper kriminelle aktører. Økonomiadvokat kommenterer

Advokat Roy Nordli i Økonomiadvokat reagerer på Økokrims rapport.

Profesjonelle aktører med tillit fra samfunnet hjelper kriminelle, viser raporten fra Økokrim. Både revisorer, advokater, regnskapsførere og bankansatte har lagt til rette for kriminalitet ifølge Økokrim. Rapporten underbygger også funn som advokat Roy Nordli har erfart gjennom 20 år som advokat, og gjennom å avdekke kriminelle aktører som hjelper kriminelle i forbindelse med fiktive konkurser.

Økonomiadvokat Roy Nordli kommenterer Økokrim-rapporten
Økokrim fastslår at revisorer og bankansatte hjelper kriminelle


Økokrim-rapporten:


Økokrim-rapporten er datert 9.juli 2021, og var grunnlag for NRK Dagsnytts omtale av rapporten samme dag.


Økokrim-rapporten er eneste Økokrim-rapport i Norge hvor det hevdes at flere profesjonelle aktører, som advokater, leger, regnskapsørere og bankansatte har lagt til rette for økonomisk kriminalitet, og selv bistår de kriminelle.

Innledningsvis i økokrim-rapporten konkluderes også med at:

"Det er meget sannsynlig at noen profesjonelle aktører inngår i større kriminelle nettverk."

Vi har gjengitt det meste av nyhetssendingen under, og gir noen supplerende kommentarer til slutt:


NRKs reporter:

En rekke profesjonelle aktører med tillit fra samfunnet, hjelper kriminelle, viser en ny økokrim rapport.
Både advokater, leger regnskapsførere og bankansatte skal ha lagt til rette for kriminalitet. Økokrim-sjef Pål Lønseth forteller at yrkesgruppene noen ganger er direkte medvirker, og at de andre ganger blir brukt av kriminelle:

Økokrimsjef Lønseth:

De bruker profesjonelle aktører som regnskapsførere, advokater, eiendomsmeglere for eksempel, og bruker dem da til å skjule økonomisk kriminalitet, og hvitvaske økonomisk kriminalitet i en del sammenhenger også.
Hele forretningsgrunnlaget bygger på å hjelpe da kriminelle aktører til å unngå å bli oppdaget.

NRKs reporter:

Vi skal blant annet snakke mer om den nye Økokrim-rapporten. Tina Søreide, professor ved Norges Handelshøyskole, sitter klar i studio i Bergen og venter på å slippe til å fortelle om kriminelle som nyter tjenestene til profesjonelle aktører her i landet.
Profesjonelle aktører som advokater, leger, regnskapsførere og bankansatte skal ha lagt til rette for, eller hjulpet for kriminalitet, dette viser en ny rapport fra økokrim.
Økokrimsjef Pål Lønseth kan fortelle at det i ytterste konsekvens kan være personer i slike tillitsyrker som selv har blitt lovbrytere, og lever av å hjelpe kriminelle.

Økokrimsjef Pål Lønseth:

Hele forretningsgrunnlaget bygger på å hjelpe da kriminelle aktører til å unngå å bli oppdaget. Og da har vi kalt det Crime Services.

NRKs reporter utdyper:

Kriminell hjelp på bestilling.
Det er et av eksemplene i den nye temarapporten fra økokrim.
Der beskriv dem hvordan enkelte regnskapsførere i praksis bare har kriminelle som kunder. Andre eksempler fra straffesaker og etterretning viser hvordan advokater eller eiendomsmeglere brukes av kriminelle.

Økokrimsjef Pål Lønseth:

De bruker profesjonelle aktører, og bruker dem ta til å skjule økonomisk kriminalitet, og hvitvaske økonomisk kriminalitet i endel sammenhenger også.

NRKs reporter:

Økokrimsjefen er opptatt av at det ikke er sånn at alle advokater eller regnskapsførere driver med lyssky virksomhet.


Økokrimsjef Pål Lønseth:

Disse enkeltaktørene undergraver jo den tilliten, og er med på å svekke den alminnelige tilliten til både bransjen og vårt økonomiske system som sådan. Og det er svært alvorlig.
At økonomisk kriminalitet blir vanskeligere å avdekke, og det i sin tur medfører selvfølgelig at skattegrunnlaget svekkes, og at det vil være en konkurrransevridning i fordel av kriminelle aktører. Og det undergraver hele vårt økonomisike system.


NRKs reporter:

Tina Søreide, professor ved Norges Handelshøyskole i Bergen, god morgen! Undergraver vårt økonomiske system, sier økokrimsjefen her. Hvor vanlig er dette vil du si?


Professor Tina Søriede:

Det er ikke dette rapporten egentlig svarer på, men de viser hvordan saker kan se ut, hvordan de som er involvert i korrupsjon, hvitvasking - konkursrytteri og så videre, hvordan de har profesjonelle aktører med seg og som vet hvordan systemet kan utnyttes.
Og disse aktørene, det som rapporten viser, er at disse aktørene er ikke bare passive, at de bare lukker øynene for det som skjer, men at de har en aktiv tilretteleggende rolle. Altså at de er med, at de selv begår straffbare handlinger.
Og dette er som økokrimsjefen sier, en viktig grunn til at økonomisk kriminalitet ikke avdekkes.
Men med denne rapporten så viser økokrim hvordan saker kan se ut, og det vil jo gjøre politietterforskere over hele landet mer oppmerksomme på at de ikke bare skal etterforske det de tenker på som hovedmenn i noen saker, eller kvinner, men også de som har støttefunksjoner, så som leger, advokater, regnskapsførere.
I forhold til omfang, så sier rapporten noe om hvilke typer problemer som er svært sannsynlig at de foregår, men basert på det kan man ikke vite hvor stort omfanget er.


NRKs reporter:

Men det må jo være variasjoner her.
Vi diskuterte på desken før sending her forskjellen på å legge til rette for og hjelpe til, og det å være uvitende aktør men kanskje litt sånn «dum» da, unnskyld uttrykket. Er det slik at det er en gråsonevirksomhet eller direkte kriminalitet, eller begge deler?


Professor Tina Søreide:

Men hvis vi snakker om hvitt og grått og svart, så er det de forholdene som denne rapporten beskriver langt inne på det svarte.
Dette er saker der leger har tatt imot bestikkelser for at folk skal få sykepenger uten lov, eller at selger resepter, eller selger legemidler videre, det kan være regnskapsførere som manipulerer regnskap eller eiendomsmeglere som aktivt driver dokumentforfalskning.
Så dette her er ikke bare passiv medvirkning; dette her er direkte straffbare handlinger. Og dette her er også handlinger som disse profesjonelle utøverne også kan komme i fengsel for.

NRKs reporter:

Hva gjør, disse eksemplene som du kommer med, hva gjør disse med tilliten vi har til det som økokrim beskriver som profesjonelle aktører?

Professor Tina Søreide:

Nei, det er egentlig litt todelt. Fordi det er klart at man kan få redusert tillit når man hører om dette her. Men det at det blir tatt opp, og at økokrim viser at dette er noe vi må jobbe videre mer med, kan jo gjøre det at folk får mer tillit til håndhevingssystemet.
Men, dette her er også saker som er ganske vanskelig å oppdage nettopp fordi det er profesjonelle aktører med som vet hvordan de skal utnytte systemet.
Så det er klart at det svekker tilliten når man hører om at sånne ting skjer.


NRKs reporter:

Men hva gjør man da hvis man hører om at sånne ting skjer. Advokater og leger har jo taushetsplikt for eksempel.


Professor Tina Søreide:

De har taushetsplikt. Men dette her er egentlig ikke den type saker der de bare skal ha, der det bare er spørsmål om de skal si ifra til politiet eller ikke.
For dette her er saker der de er aktivt med og begår de kriminelle handlingene selv.
Noe av problemet her er jo at de kanskje har trodd at de er beskyttet på grunnlag av sin profesjonelle tittel, og at folk har tillit til de, og at politiet kanskje ikke går etter de, men går etter andre som de tenker som de hovedansvarlige. Og derfor har de kanskje følt seg litte granne beskyttet. Men med denne rapporten her, så kan det hende at sannsynligheten for at de også etterforskes, og kan komme i fengsel for det de gjør, at den øker.

NRKs reporter:

Tror du at denne rapporten, nå som den er ute, vil få noen konsekvenser. Vil det gjøre at folk tenger seg om to ganger tror du?

Professor Tina Søreide:

Ja, det får vi vente å se. Men her er det, det er klart at den kan føre til større strafferisiko for disse gruppene. Men samtidig så har vi en....
I Norge er vi ikke så veldig gode på det med inndragning av verdier som er opptjent ulovlig.
Sånn at hvis noen av disse aktørene kommer i fengsel, så kan det hende at de faktisk har ganske store midler liggende.
Så hvis de har et år i fengsel og kommer ut og har 25 millioner i banken et sted, så kan det jo hende at de synes det var fornuftig å gjøre det selv om de kommer i fengsel, selv i de sakene der det oppdages.
Og det er ganske ille. Så det er veldig viktig at systemet, at det ikke bare øker oppdagelsesrisikoen, men at vi også sikrer oss at straffer og inndragning til sammen har en preventiv effekt.

Kommentar til økokrim-rapporten:


Professor Tina Søreide påpeker at også profesjonelle aktører har økonomisk motiv, og må sees i sammenheng med at Søreide uttaler at man i Norge ikke er så veldig gode på det med inndragning av midler som er opptjent ulovlig.


Det er følgelig et ubesvart spørsmål hvor mye penger som unndras av kriminelle aktører i Norge, og hvor stor andel som inndras i de saker der noen er dømt for økonomisk kriminalitet. Herunders som overføres til utlandet.


Noe som i seg selv gir grunnlag for en ny økokrim-rapport, hvor man redegjør nærmere for risikoen for at ulovlige midler faktisk blir inndratt, og omfanget av dette i Norge. Dette har også en side mot hvitvasking, som økokrimsjef Pål Lønseth trekker inn. Hvilket betyr at midler fra straffbare handlinger hvitvaskes i norske banker, og overføres til utenlandske banker og Bitcoin etc. At også norske banker er involvert i økonomimisk kriminalitet, som en profesjonell aktør, er nå fastslått av Økokrim.


Norske bankansatte er i likhet med advokater, revisorer og regnskapsføre å regne som profesjonelle aktører. Kravet til aktsomhet for profesjonelle er generelt sett satt strengt, og i Investa-dommen ble det uttrykkelig sagt at norsk rett bygger på et strengt profesjonsansvar Rt. 2000 s. 679 Investa:


«Vurderingen av hvilke krav som må stilles til aktsomheten ved DnBs rådgivning, må ta sitt utgangspunkt i at norsk rett bygger på et strengt, ulovfestet uaktsomhetsansvar for profesjonsutøvere, jf. Rt-1995-1350 og Lødrup: « Lærebok i erstatningsrett » 4. utgave, 1999 side 281-282. Generelt antar jeg at når det inngås avtale om finansiell rådgivning mellom en bank og en bankkunde, må kunden som alminnelig regel kunne kreve høyt kvalifisert og høyt spesialisert rådgivning».

Bankansatte er følgelig å anse som profesjonell aktør, på lik linje med advokater og revisorer mv.


Det er eksempelvis saker hvor kriminelle aktører har fått bistand fra profesjonelle advokater og revisorer til å reise til utlandet for å skjule midler. Konkursloven § 102 forbyr at konkursdebitor reiser ut av Riket under en konkurs. Allikevel ser man eksempler på at det har skjedd, og kan skyldes passivitet hos enkelte profesjonelle aktører. Mao. passiv medvirkning.


Økokrim-rapporten konkluderer bl.a. med at det er "meget sannsynlig at noen profesjonelle aktører inngår i større kriminelle nettverk".


Det er behov for å utrede dette temaet ytterligere, og eventuelt vurdere en egen enhet for oppfølging av kriminelle nettverk, som i tillegg ofte har forgreininger til utlandet, og krever særkilt kompetanse og oppfølging.


Det kan tenkes at de som har skaffet seg økonomisk gevinst på kriminelle handlinger, eventuelt i samarbeid med profesjonelle aktører, vil forsøke å sikre utbyttet av de straffbare handlingene. Noe som også professor Tina Søreide tar opp som en helt sentral problemstilling.


Nokas Ranet

Norges største ran, Nokas- ranet, illustrerer godt Økokrims resultat mht. inndaging av økonomisk gevinst på kriminelle handlinge:


Resultat av Økokrims etterforsking i Nokas-ranet i Stavanger, der ranerne kom unna med 57,4 millioner i ransutbytt, er bare 6 milloner kroner funnet av Økokrim. Dvs. 10%. .

Prof. Tina Søreides vurdering om at kriminelle aktører som begår kriminelle handlinger i mange tilfeller sikrer de ansvarlige en økonomisk gevinst er ikke spekulasjoner, men en kjennsgjerning!.


Korrupsjon og økonomisk kriminalitet blir sjelden etteforsket


Økonomisk gevinst er også motivet for kriminelle aktører som begår korrupsjon etc. I 10 års peridedn 2003 - 2013 ble bare 7 privatpersoner etterforsket for økonomisk kriminalitet ifølge NRK.


I samme periode ble bare 24 personer dømt for kommunal korrupsjon, og utgjør i gj.snitt 2,4 saker pr. år.


Fasiten er følgelig at det var svært liten risiko for at kriminelle aktører ble etterforsket i perioden, og man kan merke seg at ingen profesjonelle aktører ble etterforsket. Det er først i 2021 at Økokrim mener at det er bevis for at også profesjonelle aktører som advokater, regnskapsførere og revisorer er involvert i økonomisk kriminalitet.


Hvitsnippkriminalitet alene kan estimeres til 12 millarder kroner hvert år


Mange er opptatt av eliten i økonomisk kriminalitet, det som kalles hvitsnippkriminalitet. Omfanget av hvitsnippkriminalitet kan estimeres til 12 milliarder kroner hvert år i Norge. Dette dokumenterer samfunnsøkonom Lars Gunnesdal og jeg i rapporten «Toppen av isfjellet – Omfanget av hvitsnippkriminalitet».


Totalt sett kan verdien av økonomisk kriminalitet i Norge estimeres til 145 milliarder kroner; https://www.politiforum.no/nyhet-okokrim-okonomisk-kriminalitet/okonomisk-kriminalitet-koster-samfunnet-minst-145-milliarder/158868


Regjeringens handlingsplan mot økonomisk kriminalitet


Regjeringens handlingsplan mot økonomisk kriminalitet (EMØK-rapport) som ble utarbeidet i perioden 2004 - 2007, konkluderer følgende mht. inndraging av utbytte opptjent ved straffbare handlinger:


Ad kapittel 7 i handlingsplanen: Sanksjoner mot økonomisk kriminalitet
Det relativt sett lave antallet inndragningsavgjørelser og utviklingen når det gjelder inndratte beløp totalt, betyr etter EMØKs vurdering at politiet og påtalemyndigheten fremdeles legger for liten vekt på inndragning av utbytte.

Les EMØK rapporten her.


Det er i dag hjemmel i straffeloven § 79 c (mafia paragrafen) for å øke straffen når en straffbar handling er utøvet som ledd i aktivitetene til en organisert kriminell gruppe.


Med organisert kriminell gruppe menes et samarbeid mellom tre eller flere personer som har som hovedformål å begå en handling som kan straffes med fengsel i minst 3 år, ellers som går ut på at en ikke ubetydelig del av aktivitetene består i å begå slike handlinger.


Kriminelle nettverk er ifølge professor Tina Søreide vanskelig å oppdage, men det er enkelte eksempler på at deler av politiet i ulike politidistrikt, evt. i samarbeid med Økokrim, har tatt i bruk mafia paragrafen:

https://www.tv2.no/a/5485096

https://www.vg.no/nyheter/innenriks/i/dX3K1/utvider-nordea-siktelse-til-mafiaparagrafen


Kompetanse og ansvar på etterforskning av kriminelle saker etter mafia paragrafen tilligger flere politidistrikt i dag, og det kan medvirke til at oppklaring av kriminelle nettverk er vanskelig å oppdage.


Riksadvokaten gir mål og prioriteringer for straffesaksbehandlingen, og utgir årlig et rundskriv om hvilke saker som skal gis forrang ved knapphet på ressurser, og omtaler også de mest sentrale politiske styringssignaler som gis til påtalemyndigheten. Riksadvokatens Rundskriv 1-2020 kan du lese her.


Regjeringens mål for straffesakskjeden i 2020 er:

• Redusere alvorlig kriminalitet

• Styrke forebyggingen av kriminalitet

• En mer effektiv straffesakskjede


Bekjempelse av alvorlig kriminalitet er følgelig et av tre prioriterte området fra Riksadvokaten mht. politiets etterforskning av straffesaker. Riksadvokaten skriver bl.a. at:


På enkelte områder er det behov for å vurdere reaksjonsspørsmålet særlig grundig i 2020. Dette gjelder:

• Hatkriminalitet, alvorlige trusler og kriminalitet med utspring i ekstremisme

Lovbrudd utført av kriminelle nettverk


Riksadvokaten er oppmerksom på at det eksisterer kriminelle nettverk, men det er ikke særskilt redegjort for kriminelle nettverk hvor også profesjonelle aktører medvirker. Som nå Økokrim-rapporten har fastslått at er en kjennsgjerning, og som professor Tina Søreide kommenterer.


Regjeringen burde i større grad fokusere på det offentlige:


Argentum-direktøren har brukt en gunstig skatteregel til å bygge sin millionformue - næringsministeren kastet styret. Næringsminister Jan Christian Vestre kunngjorde i et brev som ble sendt til Stortinget tirsdag, at han avsetter styreleder Kjell Martin Grimeland og resten av styret i investeringsselskapet Argentum, bortsett fra et medlem, skriver Bergens Tidende. Bakgrunnen er de store utbetalingene til administrerende direktør Joachim Høegh-Krohn. Han har mottatt over 135 millioner kroner fra det statseide selskapet siden han begynte som sjef i 2006 ifølge artikkel i NRK.


E24 skriver om saken at: Fikk 47 millioner i utbytte. Betalte 337.000 i skatt.


Argentum ble stiftet i 2001 ifølge