Høyesterett avsa 26.sept en historisk viktig dom når det gjelder vedtak som er gjort av generalforsamling/årsmøte, og har straffesanksjonert dersom det gjøres utskiftninger i styret samtidig som innkallingen ikke var lovlig.
HR dommen betyr ny rettstilstand i Norge mht. ugyldig generalforsamling/årsmøte.
Frem til 26. september 2019 har det ikke vært uvanlig at en generalforsamling eller årsmøte velger nytt styre etc. uten at alle medlemmene i en forening eller aksjonærene i et selskap har vært lovlig innkalt
Fra 26.september 2019 har vi fått en ny, og banebrytende rettsutvikling i Norge.
HR-dommen vil medføre at en person som påtar seg å sende inn melding til Brønnøysundregistrene om et nytt styre, uten at innkallelsen har vært lovlig, risikerer ubetinget fengselsstraff.
Norge har med dette fått den strengeste straffereaksjonen i EU dersom man ikke er påpasselige med at innkallelser til generalforsamlinger og årsmøter må være lovlig.
Krav til innkallelse i aksjeselskaper er lovregulert i aksjeloven § 5-10:
§ 5-10. Krav til innkallingen
(1) Generalforsamlingen innkalles ved skriftlig henvendelse til alle aksjeeiere med kjent adresse. Innkallingen skal angi tid og sted for møtet. Selskapet kan ikke kreve noen form for godtgjøring for utsendelsen av innkallingen.
(2) Innkalling til generalforsamlingen skal være sendt senest en uke før møtet skal holdes, om ikke vedtektene setter en lengre frist. En slik vedtektsbestemmelse gjelder ikke ved innkalling som foretas på bakgrunn av krav etter § 5-6 annet ledd.
(3) Innkallingen skal i et forslag til dagsorden bestemt angi de saker som skal behandles på generalforsamlingen. Forslag om å endre vedtektene skal gjengis i innkallingen. Styret skal utarbeide forslag til dagsorden i samsvar med det som er bestemt i loven og vedtektene.
(4) I selskaper med vedtektsbestemmelse som nevnt i § 5-11 a skal innkallingen opplyse om internettadressen og annen informasjon aksjeeierne må ha for å få tilgang til dokumentene på selskapets internettsider, samt informasjon om hvor aksjeeierne kan henvende seg for å få tilsendt dokumentene.
Krav til innkallelse i samvirke er lovregulert i samvirkelova § 46:
46.Krav til innkallinga
(1) Alle medlemmar med kjend adresse skal ha skriftleg innkalling som opplyser om tid og stad for møtet. Skal medlemmane vere representerte ved utsendingar på årsmøtet, jf. § 37, er det nok å sende innkallinga til utsendingane.
(2) Innkalling til årsmøtet skal sendast slik at den til vanleg er komen fram seinast ei veke før møtet skal haldast, om det ikkje er fastsett ein lengre frist i vedtektene. Ei slik vedtektsføresegn gjeld ikkje for innkalling etter § 42 andre ledd.
(3) Innkallinga skal oppgi klart dei sakene som årsmøtet skal behandle. Framlegg til vedtektsendringar skal takast inn i innkallinga. Styret skal lage framlegg til sakliste i samsvar med lov og vedtekter.
Gulating lagmannsrett har behandlet spørsmål om ugyldig styrevalg i samvirkelag i nov 2018
Saken gjaldt nettopp en situasjon som er aktualisert av Høyesterett over, hvor et styremedlem ble avsatt av et årsmøte, men uten at årsmøtet var lovlig innkalt iht. loven. Styremedlemmet som ble avsatt, gikk til sak med krav om at årsmøtet derved var ugyldig.
Fra LG-2018-144571 hitsettes:
Saken gjaldt avvisning av søksmål fra tingretten.
Spørsmålet var om de alminnelige søksmålsbetingelsene i tvisteloven måtte anses å supplere samvirkeloven § 56. Retten kom til at § 56 uttømmende regulerte vilkårene for å reise søksmål som falt inn under bestemmelsen.
Bestemmelsen omfattet samtlige vedtak fra årsmøtet, uavhengig av om de regulerte den faktiske situasjonen. Søksmål kunne da reises om gyldigheten av et styrevalg, selv om et nytt styre hadde blitt valgt i ettertid.
Tingrettens kjennelse ble opphevet og fremmet til ny behandling. Dissens 2-1
Kommentar Økonomiadvokat:
At Gulating lagmannsrett avsa kjennelse med dissens, innebærer at 66,66% av dommerne mente at tingrettens kjennelse om at et styrevalg ikke var ugyldig, selv om alle medlemmene ikke var lovlig innkalt, måtte oppheves. Mindretallet, 33,33%, mente at tingrettens kjennelse var riktig.
Saken er imidlertid anket til Høyesterett, og avgjørelsen er følgelig ikke rettskraftig avgjort. Saken blir oppdatert når Høyesterett har behandlet anken.
I ettertid av ovennevnte sak fra Gulating lagmannsrett, og før Høyesterett har behandlet ankesaken mht. ugldige innkallelser til generalforsamling mv, har Høyesterett den 26.september 2019 avgjort at innsendelse av dokumenter til Brønnøysundregistrene som beror på ulovlige vedtak pga. ulovlig innkallelse, skal straffes med ubetinget fengsel.
Høyesterett har den 26. september 2019 besluttet at uriktige opplysninger i samordnet registermelding er staffbart iht. straffeloven 1902 § 166 første og andre ledd.
Høyesterett kom til at dette rammes av straffebudet mot falsk forklaring i straffeloven 1902 § 166, alternativet å gi uriktige opplysninger til offentlig myndighet når opplysningen er
«bestemt til å avgi bevis».
Straffeloven 1902 § 166 har følgende ordlyd:
«Med Bøder eller med Fængsel indtil 2 Aar straffes den, som afgiver falsk Forklaring for Retten eller for Notarius eller i Fremstillinger, han som Part eller Retsfuldmægtig i en Sag fremlægger for Retten, eller som mundtlig eller skriftlig afgiver falsk Forklaring til nogen offentlig Myndighed i Tilfælde, hvor han er pligtig til at forklare sig til denne, eller hvor Forklaringen er bestemt til at afgive Bevis.
Paa samme Maade straffes den, der bevirker eller medvirker til, at en ham vitterlig usand Forklaring i noget af de ovennævnte Tilfælde afgives af en anden.»
Ved tolkningen av bestemmelsen uttalte Høyesterett at det er tilstrekkelig for å rammes av § 166 at opplysningene er ment å inngå som en naturlig del av beslutningsgrunnlaget for den offentlige myndighetens utøvelse av sine oppgaver.
Lovanvendelsesspørsmålet i saken vedrørende innsendelse av årsregnskaper til Brønnøysundregistrene knytter seg til straffalternativet å gi falsk forklaring til offentlig myndighet:
«hvor Forklaringen er bestemt til at afgive Bevis».
Hva som menes med å avgi falsk forklaring presiseres av Høyesterett som:
Falsk forklaring betyr at man gir en bevisst usann forklaring, jf. HR-2019-599-A avsnitt 45 med videre henvisninger.
Det å gi bevisst uriktige opplysninger i skjemaer og søknader til offentlige myndigheter omfattes av dette, jf. den nevnte dommen fra 2019 avsnitt 46 og Rt-1983-1357 på side 1361, som gjaldt uriktig opplysning i egenerklæring om konsesjonsfrihet. I foreliggende sak er vilkåret oppfylt, i det de innsendte dokumentene inneholdt bevisst uriktige opplysninger om hvem som reelt utgjorde ledelsen i selskapene.
Vilkåret "bestemt til at afgive bevis" tolker Høyesterett utvidende, og bryter derved en etablert lovforståelse og forvaltningspraksis:
Lagmannsretten la ved anvendelsen av vilkåret "bestemt til at agfive bevis" avgjørende vekt på om opplysningene ble innført i registrene etter forutgående materiell kontroll fra registerføreren, og om registreringen ville blitt nektet hvis sannheten var kommet for en dag.
Derimot mente lagmannsretten at Enhetsregisteret ikke kontrollerer hvem som er styremedlemmer i et aksjeselskap, og at de uriktige opplysningene da ikke ville gi grunnlag for registreringsnektelse.
Tilsvarende ble det lagt til grunn at Regnskapsregisteret ikke foretar kontroll utover at årsregnskapet er underskrevet og komplett.
Etter lagmannsrettens syn ble meldingene til disse registrene av denne grunn ikke rammet av § 166.
Høyesterett kommenterer lagmannsrettens lovanvendelse:
Slik jeg forstår lagmannsrettens resonnement, bygger det på at de falske opplysningene må ha hatt betydning for registreringen og at dette bare er tilfellet der registerføreren foretar kontroll av innsendte opplysninger og, dersom opplysningene er uriktige, kan nekte registrering.
Og fortsetter:
Brønnøysundregistrenes oppgave er å sørge for sikker, brukervennlig og effektiv registrering og tilgjengeliggjøring av informasjon. Forutsetningen for at registrene kan oppfylle sin myndighetsoppgave er at registrene gir korrekt informasjon, og grunnlaget for dette er de opplysninger som gis av brukerne.
Når innføringen i registeret skjer etter forutgående kontroll, treffes det en avgjørelse om innføring i registeret. Men § 166 kan ikke gis et så snevert anvendelsesområde.
Registrering som skjer på grunnlag av en automatisert og maskinell prosess, sluttfører registreringsprosessen og utføres av registeret i kraft av lovgrunnlaget, og opplysningene som sendes til registeret er følgelig ment å inngå som en naturlig del av beslutningsgrunnlaget for utøvelsen av denne myndighetsoppgaven.
Etter mitt syn kan det da ikke være tvil om at opplysninger som gis i samordnete meldinger til Foretaksregisteret og Enhetsregisteret, og
årsregnskaper som sendes til Regnskapsregisteret, må anses å være opplysninger som er
«bestemt til å avgi bevis».
Konsekvensen av Høyesteretts dom:
Den person som sender inn registermelding til Brønnøysundregistrene om utskiftninger i et styre, uten at genralforsamlingen eller årsmøtet har vært lovlig innkalt, risikerer nå ubetinget fengselsstraff.
Om straffeutmålingen uttaler Høyesterett:
Det foreligger ikke avgjørelser fra Høyesterett som gir veiledning for straffutmålingen.
Etter min mening leder de synspunktene jeg har gitt uttrykk for, til at det i alminnelighet bør reageres med en kort ubetinget fengselsstraff allerede ved en enkelt falsk registermelding til Brønnøysundregistrene.
I saken som Høyesterett konkret behandlet, gjaldt 25 foretaksmeldinger som ble ansett som falsk, og en strafferamme på 7- 8 måneder anfører Høyesterett i den konkrete saken at er et passende nivå.
Den som for fremtiden sender inn registermeldinger til Brønnøysundregistrene via Altinn, som nå er pålagt å benytte, risikerer følgelig fengselsstraff på fra 14 dager og oppover dersom registermeldingen er forfalsket.
Anbefaling Økonomiadvokat:
Den som påtar seg å sende inn registermelding, årsregsnkap etc. til Brønnøysundregistrene, bør gjennomføre en kontroll av at innkalling til greneralforsamling eller årsmøter har vært lovlig.
Det er et nødvendig tiltak for å unngå at man i ettertid blir dømt til fengsel fordi man har innsendt en Registermelding eller Årsregnskap til Brønnøysundregistrene som må anses som dokumetfalsk.
Brønnøysundregistrene har aldri foretatt noen signaturkontroll etc. opp mot firmaattest
Som også lagt til grunn av Høyesterett, så har Brønnøysundregistrene aldri hatt ansvar for noen noen realitetskontroll av det som registerføres. Vi tok selv opp problemstillingen ifm. at Brønnøysundregistrene hadde tinglyst en factoringavtale som var signert av feil person.
Brønnøysundregistrene v/underdirektøren svarte da at:
Vi viser til din e-post av 30.september angående signering av factoringavtale.
Løsøreregisteret foretar ingen signaturkontroll opp mot firmaattesten når det gjelder factor/panthaver. Vi kontrollerer bare at det er noen som har skrevet under på vegne av factor og forutsetter at den/de kan representere factor.